Minge (navnegård): Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 22: Linje 22:
| postnr        =  
| postnr        =  
}}
}}
'''[[Minge (navnegård)|Minge]]''' er en [[navnegård]] i tidligere [[Tune kommune]], nå [[Sarpsborg kommune|Sarpsborg]]. Minge ligger på vestsiden av Mingevannet i Øvre Tune og grenser til kommunene [[Skiptvet kommune|Skiptvet]] og [[Våler kommune|Våler]].
'''[[Minge (navnegård)|Minge]]''' er en [[navnegård]] i tidligere [[Tune kommune]], nå [[Sarpsborg kommune|Sarpsborg]]. Minge ligger på vestsiden av [[Mingevannet]] i Øvre Tune og grenser til kommunene [[Skiptvet kommune|Skiptvet]] og [[Våler kommune|Våler]].


Gården stammer trolig fra før [[folkevandringstiden]], og delingen i [[øvre Minge (Sarpsborg gnr 13)|øvre]] og [[nedre Minge (Sarpsborg gnr 14)|nedre Minge]] hadde allerede i gammelnorsk tid funnet sted. Ingen av de opprinnelige gårdene ble [[ødegård]] etter [[svartedauden]], i motsetning til [[Amdal (gård i Sarpsborg)|Amdal]] som ble ryddet i gammelnorsk tid. Amdal ble lagt øde etter svartedauden og deretter lagt under øvre Minge. I årenes løp har antallet bruk Mingegårdene ble delt i variert, i 1865 var det 10 bruk på øvre og 11 på nedre – men ingen av dem i innmarka. De nye brukene var enten deler av ødegården Amdal, eller plasser ryddet i skogen. Etterhvert minsket igjen antallet bruk, og i 1918 var det 15 igjen av de 21 i 1865.  
Gården stammer trolig fra før [[folkevandringstiden]], og delingen i [[øvre Minge (Sarpsborg gnr 2013)|øvre]] og [[nedre Minge (Sarpsborg gnr 2014)|nedre Minge]] hadde allerede i gammelnorsk tid funnet sted. Ingen av de opprinnelige gårdene ble [[ødegård]] etter [[svartedauden]], i motsetning til [[Amdal (gård i Sarpsborg)|Amdal]] som ble ryddet i gammelnorsk tid. Amdal ble lagt øde etter svartedauden og deretter lagt under øvre Minge. I årenes løp har antallet bruk Mingegårdene ble delt i variert, i 1865 var det 10 bruk på øvre og 11 på nedre – men ingen av dem i innmarka. De nye brukene var enten deler av ødegården Amdal, eller plasser ryddet i skogen. Etterhvert minsket igjen antallet bruk, og i 1918 var det 15 igjen av de 21 i 1865.  


Minge ligger i en sørøsthelling og de to gårdene ble i [[matrikkelutkastet for 1723]] beskrevet som lettbrukte gårder som lå i solhellingen. I utkastet hadde gårdene fått numrene 112 og 113.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39137/35/ Østfold fylke, Moss, Onsøy, Tune og Veme, Matrikkel (RA/EA-4070/N/Nb/Nbf/L0095), 1723-1723, Eksaminasjonsprotokoll. Nr. 112 på denne side 113 på neste]<br />[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39138/25/ Østfold fylke, Moss, Onsøy, Tune og Veme, Matrikkel (RA/EA-4070/N/Nb/Nbf/L0096), 1723-1723, s. 21b-22a]</ref> I 1893 ble [[Minge skole]] bygget, og undervisningen ble da flyttet fra bryggerhuset på det vestre bruket på nedre Minge.
Minge ligger i en sørøsthelling og de to gårdene ble i [[matrikkelutkastet for 1723]] beskrevet som lettbrukte gårder som lå i solhellingen. I utkastet hadde gårdene fått numrene 112 og 113.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39137/35/ Østfold fylke, Moss, Onsøy, Tune og Veme, Matrikkel (RA/EA-4070/N/Nb/Nbf/L0095), 1723-1723, Eksaminasjonsprotokoll. Nr. 112 på denne side 113 på neste]<br />[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39138/25/ Østfold fylke, Moss, Onsøy, Tune og Veme, Matrikkel (RA/EA-4070/N/Nb/Nbf/L0096), 1723-1723, s. 21b-22a]</ref> I 1893 ble [[Minge skole]] bygget, og undervisningen ble da flyttet fra bryggerhuset på det vestre bruket på nedre Minge.


== Eiere ==
== Eiere ==
I [[Rødeboken]] fortelles at Håkon på Stang og hans kone Margareta ga Tune prestebord 2½ ørtugbol (øb) i «Amdale vider Mingu» og det hadde allerede en part på 1 øb i Minge. I 1436 fant et makeskifte sted der Jon Haraldsøn fikk en part på 7 øb i Minge mot parter i Løken og Skårberg i [[Spydeberg kommune|Spydeberg]].<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1854&s=n&str= ''Diplomatarium Norvegicum'' b.II s.541, brev 722.]</ref> En part på fem skinn ble i 1535 overført fra Tune prestebord til [[Tune kirke]],<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=8064&s=n&str= ''Diplomatarium Norvegicum'' b.VIII s.773, brev 727.]</ref> og i 1668 var denne parten likt fordelt på øvre og nedre Minge. Tune kirke beholdt disse partene frem til 1914.
I [[Rødeboken]] fortelles at Håkon på Stang og hans kone Margareta ga Tune prestebord 2½ [[ørtugbol]] (øb) i «Amdale vider Mingu» og det hadde allerede en part på 1 øb i Minge. I 1436 fant et makeskifte sted der Jon Haraldsøn fikk en part på 7 øb i Minge mot parter i Løken og Skårberg i [[Spydeberg kommune|Spydeberg]].<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1854&s=n&str= ''Diplomatarium Norvegicum'' b.II s.541, brev 722.]</ref> En part på fem skinn ble i 1535 overført fra Tune prestebord til [[Tune kirke]],<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=8064&s=n&str= ''Diplomatarium Norvegicum'' b.VIII s.773, brev 727.]</ref> og i 1668 var denne parten likt fordelt på øvre og nedre Minge. Tune kirke beholdt disse partene frem til 1914.


Adelen har også fått sin del av gårdenes inntekter, i 1639 eide Nettelhorst på Holleby ett [[skippund]] i nedre Minge, og [[Peder Bagge]] til [[Borregård]] eide i 1661 øvre Minge. Fra 1668 lå begge gårdene under Holleby, og 31 år senere var oberst Storm eier av begge gårdene. Før 1723 var de solgt videre, øvre Minge til Ingemar Brendemoen og nedre til Fredrik Tøyten (?). Noen få år senere overtok brukerne eiendomsretten til gårdene.
Adelen har også fått sin del av gårdenes inntekter, i 1639 eide Nettelhorst på Holleby ett [[skippund]] i nedre Minge, og [[Peder Bagge]] til [[Borregård]] eide i 1661 øvre Minge. Fra 1668 lå begge gårdene under Holleby, og 31 år senere var oberst Storm eier av begge gårdene. Før 1723 var de solgt videre, øvre Minge til Ingemar Brendemoen og nedre til Fredrik Tøyten (?). Noen få år senere overtok brukerne eiendomsretten til gårdene.
Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043

redigeringer