Minge (navnegård)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Minge
Rektangelht10 10c-10-vest 1775 - Minge.jpg
Utsnitt av håndtegnet kart fra 1775 som viser Minge og Mingevannet.
Først nevnt: ca. år 1390
Sted: Øvre Tune
Sokn: Tune
Fylke: Østfold
Kommune: Sarpsborg
Gnr.: 2013 og 2014

Minge er en navnegård i tidligere Tune kommune, nå Sarpsborg. Minge ligger på vestsiden av Mingevannet i Øvre Tune og grenser til kommunene Skiptvet og Våler.

Gården stammer trolig fra før folkevandringstiden, og delingen i øvre og nedre Minge hadde allerede i gammelnorsk tid funnet sted. Ingen av de opprinnelige gårdene ble ødegård etter svartedauden, i motsetning til Amdal som ble ryddet i gammelnorsk tid. Amdal ble lagt øde etter svartedauden og deretter lagt under øvre Minge. I årenes løp har antallet bruk Mingegårdene ble delt i variert, i 1865 var det 10 bruk på øvre og 11 på nedre – men ingen av dem i innmarka. De nye brukene var enten deler av ødegården Amdal, eller plasser ryddet i skogen. Etterhvert minsket igjen antallet bruk, og i 1918 var det 15 igjen av de 21 i 1865.

Minge ligger i en sørøsthelling og i følge Ulf Grøndahl er det ikke en naturlig grense mellom øvre og nedre Minge. Gårdene ble i matrikkelutkastet for 1723 beskrevet som lettbrukte gårder som lå i solhellingen. I utkastet hadde gårdene fått numrene 112 og 113.[1] I 1893 ble Minge skole bygget, og undervisningen ble da flyttet fra bryggerhuset på det vestre bruket på nedre Minge. I 1950 fikk gårdene elektrisitet.

Eiere

I Rødeboken fortelles at Håkon på Stang og hans kone Margareta ga Tune prestebord 2½ ørtugbol (øb) i «Amdale vider Mingu» og det hadde allerede en part på 1 øb i Minge. I 1436 fant et makeskifte sted der Jon Haraldsøn fikk en part på 7 øb i Minge mot parter i Løken og Skårberg i Spydeberg.[2] En part på fem skinn ble i 1535 overført fra Tune prestebord til Tune kirke,[3] og i 1668 var denne parten likt fordelt på øvre og nedre Minge. Tune kirke beholdt disse partene frem til 1914.

Adelen har også fått sin del av gårdenes inntekter, i 1639 eide Nettelhorst på Holleby ett skippund i nedre Minge, og Peder Bagge til Borregaard hovedgård eide i 1661 øvre Minge. Fra 1668 lå begge gårdene under Holleby, og 31 år senere var oberst Storm eier av begge gårdene. Før 1723 var de solgt videre, øvre Minge til Ingemar Brendemoen og nedre til Fredrik Tøyten (?). Noen få år senere overtok brukerne eiendomsretten til gårdene.

Navnet

Navnet finnes ikke på et annet sted i Norge, og stammer trolig fra elven Minga, som kan være et gammelt navn på elven som renner ut i Mingeevja og videre ut i Mingevannet. Oluf Rygh skriver i Norske Gaardnavne at navnet i Rødeboken ble skrevet Minga, og i diverse diplom og andre dokumenter som Miggo i 1436, Mynghe i 1535, Mynge i 1593, Minnge i 1604 og Minge i 1640, 1667 og 1723.

Gårdsbrukene

Øvre Minge (Sarpsborg gnr 2013)

Gården ble delt i to, et vestre og et østre bruk, rundt 1700.

Husmannsplasser under øvre Minge

  • Rognerød, ryddet tidlig på 1700-tallet, eget bruk fra 1838.
  • Børrehytta, trolig del av øvre Minges østre bruk fra 1800–1850, eget bruk fra 1881.
  • Hyttebråtan, et jorde syd for Rognerød der det trolig lå en plass før halve jordet ble eget bruk i 1874. Hele jordet er nå en del av Rognerød.
  • Askelia, husmannsplass i 1860-70-årene. Beliggenhet var vest for Buskebråtan under Askeliåsen.

Nedre Minge (Sarpsborg gnr 2014)

Gården ble (som den øvre) delt i et vestre og et østre bruk rundt 1700.

Husmannsplasser under nedre Minge

  • Rådal ble utskilt i 1793, men trolig ryddet i begynnelsen av 1700-tallet. Den ligger på grensen til Våler.
  • Amdal husmannsplass, fradelt og lagt til Mingeødegården 1824.
  • Klevbråtan ble utskilt i 1835 og lagt til bnr. 2 i 1952. Den ligger under det vestre bruket på nedre Minge, nord for Minge skole, og ble ryddet tidlig på 1800-tallet.
  • Drammen (Elvestad) ved Mingevannet var en periode på 1800-tallet trolig to plasser. I 1854 ble den søndre av dem utskilt og i 1891 ble den nordre lagt inntil.
  • På et kart fra 1798 er en plass angitt på Mingetangen.
  • Roligheta ble brukt som plass fra den ble utskilt fra Rådal i 1843 og frem til 1860-årene. Ved utskillingen ble den lagt til bnr. 8 på Nedre Minge.
  • Buskebråtan under nedre Minge var trolig to plasser på 1800-tallet, plassen ligger nord for Mingegårdene.
  • Køya under nedre Minge var en husmannsplass under bnr. 2 som var bebodd i siste halvdelen av 1800-tallet. Den ligger ved veien mellom Stordalen og Minge skole. Husene lå syd for veien og jordet på nordsiden.

Referanser

  1. ↑ Østfold fylke, Moss, Onsøy, Tune og Veme, Matrikkel (RA/EA-4070/N/Nb/Nbf/L0095), 1723-1723, Eksaminasjonsprotokoll. Nr. 112 på denne side 113 på neste
    Østfold fylke, Moss, Onsøy, Tune og Veme, Matrikkel (RA/EA-4070/N/Nb/Nbf/L0096), 1723-1723, s. 21b-22a
  2. ↑ Diplomatarium Norvegicum b.II s.541, brev 722.
  3. ↑ Diplomatarium Norvegicum b.VIII s.773, brev 727.

Kilder

Folketellinger

Koordinater: 59.39047° N 11.11138° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Minge_(navnegård)&oldid=2047110»