Markebol

Markebol var en enhet for utregning av landskyld, brukt i Trøndelag, på Østlandet og i Aust-Agder. Noen steder falt den bort allerede på 1400-tallet, mens andre steder brukte man markebol fram til rundt år 1600. Takstene varierte fra et område til et annet.

Den mest utbredte varianten ble brukt i Trøndelag, Østlandet unntatt deler av Telemark og Aust-Agder unntatt Setesdal. Før landskyldfallet i senmiddelalderen svarte den til en årlig landskyld av 1 forngild mark. Et markebol ble delt inn i 8 øresbol eller 24 ertugbol. I Vika og nordover til Toten delte man også inn 1 ertugbol i 20 penningbol. I utmålt landskyld måtte man gjerne betale f.eks. 3 lauper smør for 1 markebol. Vi kjenner fra forskjellige kilder at en vanlig smørpris på begynnelsen av 1300-tallet var 8 ertuger for 1 mark, og det stemmer jo godt med 1/3 markebol = 8 ertugbol.

I Trøndelag slutta man å regne i markebol på 1400-tallet, men på Østlandet holdt den seg lenger. Opp mot år 1600 var det vanlig å regne 24 eller 12 penningbol per ertugbol i stedet for 20. Det er også viktig å merke seg at det ikke lenger var noe reelt samsvar mellom antallet markebol og den faktiske landskylda.

I Setedal og Øvre Telemark var takseringa helt annerledes. En gård med omkring 30 dekar dyrkbar åker ble taksert til mellom 12 og 18 markebol. Tilsvarende etter vanlig variant for Østlandet var 1 til 2,5 markebol, og 3,25 til 3,75 markebol for en fullgård. Det har vært spekulert i om man da opererte med noe annet enn en forngild mark, altså med en lavere markverdi. Men det var vist seg at de målte på samme måte, og at forskjellene skyldes at utmarksressurser i større grad ble verdsatt i disse områdene. Det var også en betydelig høyere grad av selveie i dette området enn ellers, noe som betyr at i de fleste tilfeller ble landskyld brukt som mål for ideelle parter ved arveskifte, og ikke som grunnlag for leia en leilending måtte betale. I dette området fortsatte man å bruke markebolregning gjennom 1500- og 1600-tallet. For å korrigere dette ble det vist til en kyrlagstakt, der man fastsatte hvor mange kyrlag et markebol var verdt i det aktuelle tilfellet. Dermed var ikke markebol lenger en fast verdi, men avhengig av lokale forhold.

Kilder og litteratur

• Markebol i Norsk historisk leksikon.