323 355
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
m (koordinater) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
<onlyinclude>'''[[Minneparken (Oslo)|Minneparken]]''', også kjent som ''Ruinparken'', er en park ved [[Oslo torg]] i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] i [[Oslo]]. Ruinene det siktes til i navnet parken har fått på folkeminne er etter [[Hallvardskatedralen]], [[Olavsklosteret (Oslo)|Olavsklosteret]] og [[Korskirken (Oslo)|Korskirken]]. Parken utgjør en del av [[Middelalderparkområdet]], som er Nordens største sammenhengende område med ruiner fra [[middelalderen]]. | <onlyinclude>'''[[Minneparken (Oslo)|Minneparken]]''', også kjent som ''Ruinparken'', er en park ved [[Oslo torg]] i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] i [[Oslo]]. Ruinene det siktes til i navnet parken har fått på folkeminne er etter [[Hallvardskatedralen]], [[Olavsklosteret (Oslo)|Olavsklosteret]] og [[Korskirken (Oslo)|Korskirken]]. Parken utgjør en del av [[Middelalderparkområdet]], som er Nordens største sammenhengende område med ruiner fra [[middelalderen]]. | ||
Parken, som er 14 dekar stor, er avgrenset av [[St. Hallvards plass (Oslo)|St. Hallvards plass]] og [[Oslo gate]] i vest, [[Bispegata (Oslo)|Bispegata]] i sør, [[St. Hallvards gate (Oslo)|St. Hallvards gate]] i sørøst, [[Egedes gate]] i øst og [[Arups gate (Oslo)|Arups gate]] i nord. Parken var opprinnelig noe større, men da Bispegata ble forlenget mot slutten av [[1930-åra]] la man betonglokk over den sørlige delen av Hallvardskatedralen. Dette prosjektet ble avbrutt av [[andre verdenskrig|krigen]], og først fullført i begynnelsen av [[1960-åra]].</onlyinclude> | Parken, som er 14 dekar stor, er avgrenset av [[St. Hallvards plass (Oslo)|St. Hallvards plass]] og [[Oslo gate]] i vest, [[Bispegata (Oslo)|Bispegata]] i sør, [[St. Hallvards gate (Oslo)|St. Hallvards gate]] i sørøst, [[Egedes gate (Oslo)|Egedes gate]] i øst og [[Arups gate (Oslo)|Arups gate]] i nord. Parken var opprinnelig noe større, men da Bispegata ble forlenget mot slutten av [[1930-åra]] la man betonglokk over den sørlige delen av Hallvardskatedralen. Dette prosjektet ble avbrutt av [[andre verdenskrig|krigen]], og først fullført i begynnelsen av [[1960-åra]].</onlyinclude> | ||
Man begynte å opprette parken i [[1872]]–[[1873]]. Den nordlige delen ble da beplantet. I [[1865]] hadde utgravningen av Hallvardskatedralen begynt, og arbeidet med dette ble tatt opp igjen i [[1879]]. I [[1920-åra]] ledet [[Gerhard Fischer]] nye utgravninger. I [[1921]] ble Hallvardskatedralen avdekket, og i [[1922]] ble det samme gjort med Korskirken. Fischer foreslo å opprette en park slik at ruinene kunne bevares og forbli synlige, og Oslo kommune vedtok å gjøre dette i [[1928]]. Den offisielle åpningen skjedde i [[1932]], ved riksantikvar [[Harry Fett]]. | Man begynte å opprette parken i [[1872]]–[[1873]]. Den nordlige delen ble da beplantet. I [[1865]] hadde utgravningen av Hallvardskatedralen begynt, og arbeidet med dette ble tatt opp igjen i [[1879]]. I [[1920-åra]] ledet [[Gerhard Fischer]] nye utgravninger. I [[1921]] ble Hallvardskatedralen avdekket, og i [[1922]] ble det samme gjort med Korskirken. Fischer foreslo å opprette en park slik at ruinene kunne bevares og forbli synlige, og Oslo kommune vedtok å gjøre dette i [[1928]]. Den offisielle åpningen skjedde i [[1932]], ved riksantikvar [[Harry Fett]]. | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
I [[1979]] ble det satt opp to bronserelieffer av Gerhard Fischer og hans kone, kunsthistorikeren [[Dorothea Fischer]]. Begge er utført av [[Boge Berg]]. | I [[1979]] ble det satt opp to bronserelieffer av Gerhard Fischer og hans kone, kunsthistorikeren [[Dorothea Fischer]]. Begge er utført av [[Boge Berg]]. | ||
[[ | [[Bymiljøetaten (Oslo)|Bymiljøetaten]] har ansvaret for drift av parken. Det foregår stadige restaurerings- og vedlikeholdsarbeider, og det diskuteres om man skal legge om trafikken i området slik at den tildekkede delen igjen kan inngå i parken. | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||