Skribenter
95 090
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(språk) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Flere hundre tusen av Minnesotas drøyt fem millioner innbyggere er av norsk avstamning. I folketellinga i 2010 oppga hele 16,8 prosent av befolkninga at de var norskætta og dette er den høyeste andelen av delstatene i USA . Også delstatens største by, [[Minneapolis]] fikk en betydelig mengde norske innvandrere, hvor også hovedkontoret til organisasjonen [[Sons of Norway]] ligger. Også svensker reiste til Minnesota i stort antall, og selv om tyskerne utgjorde den største folkegruppa, var det ikke før i 1908 at den første ikke-skandinaviske guvernøren ble valgt. [[Knute Nelson]] fra [[Voss]] ble guvernør i 1892, og i 1895 ble han den første skandinaven som ble valgt som senator. Den norske [[furu]]a (''Red Pine'' eller ''Norway Pine'') er delstatstreet. | Flere hundre tusen av Minnesotas drøyt fem millioner innbyggere er av norsk avstamning. I folketellinga i 2010 oppga hele 16,8 prosent av befolkninga at de var norskætta og dette er den høyeste andelen av delstatene i USA . Også delstatens største by, [[Minneapolis]] fikk en betydelig mengde norske innvandrere, hvor også hovedkontoret til organisasjonen [[Sons of Norway]] ligger. Også svensker reiste til Minnesota i stort antall, og selv om tyskerne utgjorde den største folkegruppa, var det ikke før i 1908 at den første ikke-skandinaviske guvernøren ble valgt. [[Knute Nelson]] fra [[Voss]] ble guvernør i 1892, og i 1895 ble han den første skandinaven som ble valgt som senator. Den norske [[furu]]a (''Red Pine'' eller ''Norway Pine'') er delstatstreet. | ||
Det norske og skandinaviske nærværet skal ha satt sitt preg på ulike sider ved Minnesotas kultur, både organisering av en rekke fellestiltak som [[Samvirke|kooperasjoner]], [[Protestantisme|luthersk kristendom]], landbruksfellesskap og mattradisjoner. Også dialekten har preg av skandinavisk uttale og lingvister har gitt den regionale dialekten som brukes i Minnesota, det østlige Nord- og Sør-Dakota, vestlige Wisconsin og det nordlige Iowa et eget navn, «Upper Midwestern English». Kjennetegn ved denne er blant bruk av en lang «O», for eksempel uttales delstatens navn mer norsk, som ''Minnesooota''. Også uttrykket «uff da» kan høres i disse områdene, og i stedet for å si «Come along» eller «Come on», kan en si «Come with», noe som ikke gir mening for andre amerikanere som vil oppfatte dette som en avbrudt setning. Også folk uten skandinavisk eller tysk bakgrunn bruker også disse språklige særegenhetene. | Det norske og skandinaviske nærværet skal ha satt sitt preg på ulike sider ved Minnesotas kultur, både organisering av en rekke fellestiltak som [[Samvirke|kooperasjoner]], [[Protestantisme|luthersk kristendom]], landbruksfellesskap og mattradisjoner. Også dialekten har preg av skandinavisk uttale og lingvister har gitt den regionale dialekten som brukes i Minnesota, det østlige Nord- og Sør-Dakota, vestlige Wisconsin og det nordlige Iowa et eget navn, «Upper Midwestern English». Kjennetegn ved denne er blant annet bruk av en lang «O», for eksempel uttales delstatens navn mer norsk, som ''Minnesooota''. Også uttrykket «uff da» kan høres i disse områdene, og i stedet for å si «Come along» eller «Come on», kan en si «Come with», noe som ikke gir mening for andre amerikanere som vil oppfatte dette som en avbrudt setning. Også folk uten skandinavisk eller tysk bakgrunn bruker også disse språklige særegenhetene. | ||
Det bølgende slettelandet som krysses av en rekke elver er frodig, og norske farmere fant et klima som minner om det norske, med tempererte sommere og kalde vintre. Mange av dem bytta ut en liten [[husmannsplass]] i Norge med en betydelig større ''homestead'' i Minnesota. | Det bølgende slettelandet som krysses av en rekke elver er frodig, og norske farmere fant et klima som minner om det norske, med tempererte sommere og kalde vintre. Mange av dem bytta ut en liten [[husmannsplass]] i Norge med en betydelig større ''homestead'' i Minnesota. | ||