Mjøsa: Forskjell mellom sideversjoner

172 byte lagt til ,  7. des. 2014
Bearbeidet teksten, lagt lenke til Mjøsas rolle i norsk samferdsel.
(lenke)
(Bearbeidet teksten, lagt lenke til Mjøsas rolle i norsk samferdsel.)
Linje 16: Linje 16:
{{thumb høyre|Mjøsa sett fra Starum Østre Toten.jpg|Mjøsa med Helgøya sett fra Starum på Toten.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{thumb høyre|Mjøsa sett fra Starum Østre Toten.jpg|Mjøsa med Helgøya sett fra Starum på Toten.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}


== Geografi ==
Den største elven som renner inn i Mjøsa er [[Gudbrandalslågen]], som har sitt utløp ved [[Lillehammer (tettsted)|Lillehammer]]. Bare en elv, [[Vorma]], renner ut av Mjøsa. Vannstanden reguleres ved [[Svanfossen]], der det ligger en demning og en [[sluse]] i Vorma rett før den renner ut i [[Glomma]]. På vinteren synker vannstanden betydelig, slik at de fleste av småbåthavnene ikke kan brukes før vårflommen har gitt økt vannstand.
Den største elven som renner inn i Mjøsa er [[Gudbrandalslågen]], som har sitt utløp ved [[Lillehammer (tettsted)|Lillehammer]]. Bare en elv, [[Vorma]], renner ut av Mjøsa. Vannstanden reguleres ved [[Svanfossen]], der det ligger en demning og en [[sluse]] i Vorma rett før den renner ut i [[Glomma]]. På vinteren synker vannstanden betydelig, slik at de fleste av småbåthavnene ikke kan brukes før vårflommen har gitt økt vannstand.


Linje 22: Linje 23:
[[Helgøya (Ringsaker)|Helgøya]] er ikke bare den største øya i Mjøsa, men også den største øya i en innsjø i landet.  
[[Helgøya (Ringsaker)|Helgøya]] er ikke bare den største øya i Mjøsa, men også den største øya i en innsjø i landet.  


Det tas årlig opp 150–200 tonn [[lagesild]] i Mjøsa, og det er også mye annet fiske der. Lagesildsfisket er nevnt allerede i [[1462]].
== Mjøsas rolle i norsk samferdsel ==
Den nesten 12 mil lange innsjøen har både vært en barrière og en mulighet for samferdselen i de indre deler av [[Østlandet]]. Dette er nærmere omtalt i kapitlet [[Mjøsa i norsk samferdsel]].  


På slutten av 1800-tallet kom stadig flere dampskip i trafikk på Mjøsa og Vorma. Blant dem var «Dronningen» og «Kong Oscar».
Mjøsa har også hatt en betydelig [[tømmerfløting]]. Den tok til på [[1600-tallet]] og ble nedlagt i [[1980]].


Tømmerfløtinga på Mjøsa tok til på 1600-tallet og ble nedlagt i 1980.
== Fiske ==
 
Det tas årlig opp 150–200 tonn [[lagesild]] i Mjøsa, og det er også mye annet fiske der. Lagesildsfisket er nevnt allerede i [[1462]].
==Galleri==
Se mer under [[Mjøsfiske]].


== Galleri ==
<gallery>
<gallery>
Fil:Skibladner.jpg|Skibladner i 1960-åra, antagelig på Gjøvik. {{byline|John Dalby}}
Fil:Skibladner.jpg|Skibladner i 1960-åra, antagelig på Gjøvik. {{byline|John Dalby}}
</gallery>
</gallery>
==Se også==
* [[Mjøsfiske]]


==Litteratur==
==Litteratur==
Skribenter
11 422

redigeringer