Skribenter
11 422
redigeringer
Mjøsa i norsk samferdsel: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Skibladner: Lenket
(Ny side.) |
(→Skibladner: Lenket) |
||
| (11 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude> {{thumb|Seiljakt og hest Hamar.jpg|Seiljakt og hest ved en omlasting i Hamar. Kilde: Mjøssamlingene.}} | <onlyinclude> {{thumb|Seiljakt og hest Hamar.jpg|Seiljakt og hest ved en omlasting i Hamar. Kilde: Mjøssamlingene.}} | ||
Den 117 km lange '''[[Mjøsa]]''' har i alle år vært en dominerende faktor i samferdselen både øst-vest og nord-sør i [[Hedmark]] og [[Oppland]]. Mjøsa utgjorde en femtedel av veien mellom [[Oslo]] og [[Trondheim]] over [[Dovre]] – veien som gjennom tusen år har vært den viktigste ferdselsåren innenlands. Sommerstid ble det brukt båt, vinterstid hest og slede på isen. Trafikken var stor, og godstransporten var viktigst. | Den 117 km lange '''[[Mjøsa i norsk samferdsel|Mjøsa]]''' har i alle år vært en dominerende faktor i samferdselen både øst-vest og nord-sør i [[Hedmark]] og [[Oppland]]. Mjøsa utgjorde en femtedel av veien mellom [[Oslo]] og [[Trondheim]] over [[Dovre]] – veien som gjennom tusen år har vært den viktigste ferdselsåren innenlands. Sommerstid ble det brukt båt, vinterstid hest og slede på isen. Trafikken var stor, og godstransporten var viktigst. | ||
</onlyinclude> | </onlyinclude> | ||
{{thumb|DS Lillehammer og Skibladner møtes 1908.jpg|DS | {{thumb|DS Lillehammer og Skibladner møtes 1908.jpg|DS «Lillehammer» og «Skibladner» møtes 1908. Kilde: Mjøssamlingene.}} | ||
{{thumb|Råseiler føringsbåt Mjøsa 1800.jpg|Føringsbåt - råseiler, Mjøsa 1800. Kilde: Mjøssamlingene.}} | {{thumb|Råseiler føringsbåt Mjøsa 1800.jpg|Føringsbåt - råseiler, Mjøsa 1800. Kilde: Mjøssamlingene.}} | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
=== Føringsbåtene === | === Føringsbåtene === | ||
Føringsbåtene var åpne, klinkbygde fartøy, rigget med et stort råseil. I de ulike kildene er det indikasjoner på at slike føringsbåter kunne frakte 7-10 tonn, eller 15-20 vognlass på én gang. Den såkalte Torgunrudbåten som ligger under vann utenfor [[Feiring]] har vært en slik båt. | Føringsbåtene var åpne, klinkbygde fartøy, rigget med et stort råseil. I de ulike kildene er det indikasjoner på at slike føringsbåter kunne frakte 7-10 tonn, eller 15-20 vognlass på én gang. Den såkalte Torgunrudbåten som ligger under vann utenfor [[Feiring]] har vært en slik båt. | ||
{{thumb|No-nb digibok 2007072312002 0155 1.jpg|D/S «Jernbarden». Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar".nb.no}} | |||
{{thumb|Jernbarden v Gjøvik.jpg| | {{thumb|Jernbarden v Gjøvik.jpg|«Jernbarden» ved Gjøvik på sine siste dager. Kilde: Mjøssamlingene.}} | ||
=== Dampskipenes inntog === | === Dampskipenes inntog === | ||
Mjøsa er et innlandshav hvor vind og bølger kan by på store utfordringer når det røyner på. Et stort antall forlis og tap av menneskeliv kan ha vært noe av årsaken til at blant annet kjøpmann og ordfører Ludvig Wiese på Lillehammer i [[1836]] begynte å arbeide for å få dampskip på Mjøsa. I [[1839]] reiste han til [[London]] for å bestille et dampskip bygget i jern. Da skipet ankom [[Minnesund|Minne]] hvor det skulle monteres, og senere på sin første tur på Mjøsa må dette skipet ha vært et spesielt syn for folkene rundt Mjøsa; et dampdrevet skip av jern var nyskapende på flere måter. | Mjøsa er et innlandshav hvor vind og bølger kan by på store utfordringer når det røyner på. Et stort antall forlis og tap av menneskeliv kan ha vært noe av årsaken til at blant annet kjøpmann og ordfører Ludvig Wiese på Lillehammer i [[1836]] begynte å arbeide for å få dampskip på Mjøsa. I [[1839]] reiste han til [[London]] for å bestille et dampskip bygget i jern. Da skipet ankom [[Minnesund|Minne]] hvor det skulle monteres, og senere på sin første tur på Mjøsa må dette skipet ha vært et spesielt syn for folkene rundt Mjøsa; et dampdrevet skip av jern var nyskapende på flere måter. | ||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
D/S Jernbarden var starten på en teknologisk fornyelse for trafikken på Mjøsa, og ble raskt populær. I [[1844]] gikk det ukentlig to diligencer mellom [[Christiania]] og Minne, noe som førte til en stor økning i varetransporten. Wiese så behovet for en ekstra dampbåt og tok på nytt initiativet til anskaffelsen av et dampskip på Mjøsa. I [[1847]] ble D/S “Dronningen” montert på Lillehammer av engelske arbeidere. Skipet skal ha hatt “særdeles stor hurtighet”. I tillegg hadde Dronningen store lasterom, samt lastekapasitet på dekk siden hele maskineriet var lagt under dekk på dette skipet. Opprinnelig var Dronningen fyrt med ved, med i [[1859]] ble det installert kullfyring i stedet. Dermed kunne deler av det opprinnelige vedlageret bygges om til salong for de reisende. Dronningen var i drift fram til [[1888]]. De siste 20 årene gikk den mest som fraktebåt og isbryter og var ikke lengre ansett som passasjerbåt. | D/S Jernbarden var starten på en teknologisk fornyelse for trafikken på Mjøsa, og ble raskt populær. I [[1844]] gikk det ukentlig to diligencer mellom [[Christiania]] og Minne, noe som førte til en stor økning i varetransporten. Wiese så behovet for en ekstra dampbåt og tok på nytt initiativet til anskaffelsen av et dampskip på Mjøsa. I [[1847]] ble D/S “Dronningen” montert på Lillehammer av engelske arbeidere. Skipet skal ha hatt “særdeles stor hurtighet”. I tillegg hadde Dronningen store lasterom, samt lastekapasitet på dekk siden hele maskineriet var lagt under dekk på dette skipet. Opprinnelig var Dronningen fyrt med ved, med i [[1859]] ble det installert kullfyring i stedet. Dermed kunne deler av det opprinnelige vedlageret bygges om til salong for de reisende. Dronningen var i drift fram til [[1888]]. De siste 20 årene gikk den mest som fraktebåt og isbryter og var ikke lengre ansett som passasjerbåt. | ||
{{thumb|Skibladner 1886 ved Kapp.jpg| | {{thumb|Skibladner 1886 ved Kapp.jpg|«Skibladner» fotografert ved Kapp 1886, før ombyggingen. Kilde: Mjøssamlingene.}} | ||
{{thumb|Skibladner og Mjøsen utenfor Gjøvik.jpg| | {{thumb|Skibladner og Mjøsen utenfor Gjøvik.jpg|«Skibladner» og «Mjøsen» utenfor Gjøvik. Kilde: Mjøssamlingene.}} | ||
{{thumb|Skibladner laster hest v Gjøvik.jpg| | {{thumb|Skibladner laster hest v Gjøvik.jpg|«Skibladner» laster hest ved Gjøvik. Kilde: Mjøssamlingene.}} | ||
=== Oplandske Dampskibsselsap – lokalt initiativ === | === Oplandske Dampskibsselsap – lokalt initiativ === | ||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
Det var Oplandske Dampskibsselskab som sto bak innkjøpet av disse to skipene. Oplandske Dampskibsselskab besto først og fremst av bønder og forretningsmenn rundt Mjøsa som kjøpte én eller kanskje to aksjer i det nye selskapet. Dette kan tyde på at de ønsket å støtte et lokalt initiativ, men ikke hadde den helt store troen på prosjektet. | Det var Oplandske Dampskibsselskab som sto bak innkjøpet av disse to skipene. Oplandske Dampskibsselskab besto først og fremst av bønder og forretningsmenn rundt Mjøsa som kjøpte én eller kanskje to aksjer i det nye selskapet. Dette kan tyde på at de ønsket å støtte et lokalt initiativ, men ikke hadde den helt store troen på prosjektet. | ||
==== Skibladner ==== | ==== [[Skibladner]] ==== | ||
'''"Skibladner – skipet som kunne seile på land og sjø, aldri hadde motbør og kunne foldes sammen og bæres."''' | '''"Skibladner – skipet som kunne seile på land og sjø, aldri hadde motbør og kunne foldes sammen og bæres."''' | ||
Skibladner var oppkalt etter guden Frøys skip. Skipet gikk for å være en av landets hurtigste passasjerbåter, med to dobbeltvirkende dampmaskiner som til sammen ga 70 hestekrefter. I følge beskrivelser av skipet da det var nytt hadde det messinginnrammede vinduer, sofaer trukket med plysj, vannklosett for damene, speil og toalettbord med utlagte hårbørster og kammer, en boksamling, fire metallkanoner og hvitmalte skott og tak – i tillegg til forgylling og mahogni. | Skibladner var oppkalt etter guden Frøys skip. Skipet gikk for å være en av landets hurtigste passasjerbåter, med to dobbeltvirkende dampmaskiner som til sammen ga 70 hestekrefter. I følge beskrivelser av skipet da det var nytt hadde det messinginnrammede vinduer, sofaer trukket med plysj, vannklosett for damene, speil og toalettbord med utlagte hårbørster og kammer, en boksamling, fire metallkanoner og hvitmalte skott og tak – i tillegg til forgylling og mahogni. | ||
Skibladner hadde sin storhetstid som hurtiggående passasjer- og stykkgodsbåt mellom Eidsvoll og Lillehammer fra sin start i [[1856]] fram til [[1902]]. Fra [[1903]] til [[1925]] gikk båten som lokal rutebåt for hele Mjøsa, mens båten fra [[1926]] mer og mer seilte som turistskip, med enkelte lokalruter fram til [[1967]]. Fra [[1968]] har Skibladner utelukkende gått i turistnæringen som en attraksjon og et teknisk kulturminne i seg selv. | Skibladner hadde sin storhetstid som hurtiggående passasjer- og stykkgodsbåt mellom Eidsvoll og Lillehammer fra sin start i [[1856]] fram til [[1902]]. Fra [[1903]] til [[1925]] gikk båten som lokal rutebåt for hele Mjøsa, mens båten fra [[1926]] mer og mer seilte som turistskip, med enkelte lokalruter fram til [[1967]]. Fra [[1968]] har Skibladner utelukkende gått i turistnæringen som en attraksjon og et teknisk kulturminne i seg selv. | ||
{{thumb høyre|Lysttur Hamar 1858 NJM.jpg| Hovedbanen åpnet nye muligheter. Her annonseres en dagstur fra Christiania til Hamar med tog og skip i 1858 - en tur som ikke ville vært mulig fire år tidligere.|[[Norsk Jernbanemuseum]]}} | |||
=== Dampskipenes betydning === | === Dampskipenes betydning === | ||
Den sterke utviklingen i Mjøsas dampskipstrafikk ble snart registrert i de omliggende distriktene. Et skriv fra postføreren på strekningen Røros-Trondheim rundt 1850 (ref. Schou s. 238) understreker at dampskipene på Mjøsa raskt hadde forandret reisemønsteret. Han klaget over at det ikke lenger var noen fortjeneste ved å ekspedere ”forbudssedler” – et slags varselbrev – fordi de reisende nesten utelukkende foretrakk den vestre vegen over [[Dovre]] etter at dampskipsfarten på Mjøsa var kommet i gang. Dette ble naturligvis ytterligere forsterket i [[1854]] da jernbanen forkortet reisetiden Christiania-Eidsvoll til under tre timer, mot tidligere mer enn det dobbelte. | Den sterke utviklingen i Mjøsas dampskipstrafikk ble snart registrert i de omliggende distriktene. Et skriv fra postføreren på strekningen Røros-Trondheim rundt 1850 (ref. Schou s. 238) understreker at dampskipene på Mjøsa raskt hadde forandret reisemønsteret. Han klaget over at det ikke lenger var noen fortjeneste ved å ekspedere ”forbudssedler” – et slags varselbrev – fordi de reisende nesten utelukkende foretrakk den vestre vegen over [[Dovre]] etter at dampskipsfarten på Mjøsa var kommet i gang. Dette ble naturligvis ytterligere forsterket i [[1854]] da jernbanen forkortet reisetiden Christiania-Eidsvoll til under tre timer, mot tidligere mer enn det dobbelte. | ||
Da [[Hovedbanen]] mellom Christiania og Eidsvold var i emning i [[1852]] ble de to dampskipene Jernbarden og Dronningen solgt til engelskmenn som var involvert i anlegget av Hovedbanen. Engelskmennene hadde god rede på dampskip, men mindre kunnskap om markedets etterspørsel. Engelskmennene satte opp prisen med 50 % på første klasse og 25 % på annen klasse, noe lokalbefolkningen reagerte sterkt på. Resultatet var dannelsen av Oplandske Dampskibsselskab som etter kort tid bestilte to fartøyer, ett for passasjerer og ett for gods: Færdesmanden og Skibladner. | Da [[Hovedbanen]] mellom Christiania og Eidsvold var i emning i [[1852]], ble de to dampskipene Jernbarden og Dronningen solgt til engelskmenn som var involvert i anlegget av Hovedbanen. Engelskmennene hadde god rede på dampskip, men mindre kunnskap om markedets etterspørsel. Engelskmennene satte opp prisen med 50 % på første klasse og 25 % på annen klasse, noe lokalbefolkningen reagerte sterkt på. Resultatet var dannelsen av Oplandske Dampskibsselskab som etter kort tid bestilte to fartøyer, ett for passasjerer og ett for gods: Færdesmanden og Skibladner. | ||
=== Dalegudbrand === | === Dalegudbrand === | ||
| Linje 49: | Linje 51: | ||
=== Mjøsjakta === | === Mjøsjakta === | ||
Samtidig med utviklingen av dampbåtene ble det utviklet en ny båttype, de såkalte Mjøsjaktene. Disse ble bygget ved Mjøsa i perioden [[1860]]-[[1914]]. Jaktene var store klinkbygde seilbåter med gaffelrigg og en lengde på 15-20 meter. Starten på jaktetrafikken ser ut til å være frakt av ved fra [[Totenvika]] til Hamar. Etter hvert ble det også seiling for bl.a. brenneriene og teglverkene. Jaktene var et supplement til dampbåtene. De fraktet hovedsakelig teglstein, poteter, grus, ved, sprit og materialer til husbygging i byene, varer som ble for kostbare å sende med de rutegående båtene. Rundt 1900 var 20-25 slike jakter i trafikk på Mjøsa, de fleste med tilhørighet i Totenvika. | Samtidig med utviklingen av dampbåtene ble det utviklet en ny båttype, de såkalte Mjøsjaktene. Disse ble bygget ved Mjøsa i perioden [[1860]]-[[1914]]. Jaktene var store klinkbygde seilbåter med gaffelrigg og en lengde på 15-20 meter. Starten på jaktetrafikken ser ut til å være frakt av ved fra [[Totenvika]] til Hamar. Etter hvert ble det også seiling for bl.a. brenneriene og teglverkene. Jaktene var et supplement til dampbåtene. De fraktet hovedsakelig teglstein, poteter, grus, ved, sprit og materialer til husbygging i byene, varer som ble for kostbare å sende med de rutegående båtene. Rundt 1900 var 20-25 slike jakter i trafikk på Mjøsa, de fleste med tilhørighet i Totenvika. | ||
Mjøsjaktene var en erstatning for de tidligere «føringsbåtene» som hadde åpne skrog og dårlige egenskaper for seiling. | Mjøsjaktene var en erstatning for de tidligere «føringsbåtene» som hadde åpne skrog og dårlige egenskaper for seiling. | ||
Jaktene hadde lasterom, dermed fikk varene som ble fraktet god beskyttelse mot vær og vind. De fraktet både teglstein, sand, ved, poteter og ikke minst sprit fra brenneriene rundt Mjøsa. | Jaktene hadde lasterom, dermed fikk varene som ble fraktet god beskyttelse mot vær og vind. De fraktet både teglstein, sand, ved, poteter og ikke minst sprit fra brenneriene rundt Mjøsa. | ||
| Linje 56: | Linje 59: | ||
* Den store veksten i mjøsområdet på slutten av [[1800-tallet]] førte til stort behov for fraktebåter. | * Den store veksten i mjøsområdet på slutten av [[1800-tallet]] førte til stort behov for fraktebåter. | ||
* Dampbåtene som kom på samme tid klarte ikke å dekke dette behovet. | * Dampbåtene som kom på samme tid klarte ikke å dekke dette behovet. | ||
* Mjøsjaktene var en ny og bedre type seilbåt som kom på Mjøsa fra midten av | * Mjøsjaktene var en ny og bedre type seilbåt som kom på Mjøsa fra midten av 1800-tallet. En av dem var [[Wega (seiljakt på Mjøsa)|Wega]]. | ||
* Disse båtene hadde langt større lastekapasitet enn de åpne føringsbåtene som i flere århundrer hadde gått på Mjøsa – og hadde langt bedre seilingsegenskaper. | * Disse båtene hadde langt større lastekapasitet enn de åpne føringsbåtene som i flere århundrer hadde gått på Mjøsa – og hadde langt bedre seilingsegenskaper. | ||
* Jaktene var mellom 15 og 20 meter lange. | * Jaktene var mellom 15 og 20 meter lange. | ||
| Linje 92: | Linje 95: | ||
[[Fil:Hamar ca 1870. Letvindt ved kai, Skibladnerlenger ut. NJM..jpg|miniatyr|Dampskipsbryggen i Hamar ca 1870. Letvindt ligger ved kai, Skibladner lenger ut. Kilde NJM.]] | |||
== Mjøstrafikken på andre del av [[1800-tallet]] == | == Mjøstrafikken på andre del av [[1800-tallet]] == | ||
[[Hovedbanen]] til Eidsvoll i [[1854]] og hjuldamperen Skibladner på Mjøsa fra 1856 ga muligheter for effektivisering av både postgangen og annen transport. Også den øvrige trafikken på Mjøsa fungerte godt, og derfor så man ikke noe påtrengende behov for å bygge en jernbane mellom Hamar og Eidsvoll. Men da [[Rørosbanen]] i [[1877]] sto ferdig fra [[Trondheim]] til [[Hamar]] tok det ikke mer enn tre år før [[Hedemarksbanen]] sto ferdig. Dermed var det manglende leddet på plass, og det var mulig å frakte både passasjerer og gods på en sammenhengende jernbane mellom [[Østlandet]] og [[Trøndelag]]. At det ennå var [[sporbrudd]] på Hamar i mange år tenkte en ikke så nøye på i gleden over at landets første [[stambane]] var et faktum. Året var [[1880]]. Opp gjennom årene er det svært mange dampbåter som har trafikkert Mjøsa, både med gods og passasjerer, i og utenfor fast rutetrafikk. I [[1888]] var det ennå hele 11 dampskip i trafikk på Mjøsa, men få år senere var det ikke lenger grunnlag for den store båttrafikken på Mjøsa. Litt etter litt ble fraktetrafikken borte, men Mjøsas hvite svane Skibladner pløyer fortsatt bølgene – et minne om svunne tider på Norges største innsjø. | [[Hovedbanen]] til Eidsvoll i [[1854]] og hjuldamperen Skibladner på Mjøsa fra 1856 ga muligheter for effektivisering av både postgangen og annen transport. Også den øvrige trafikken på Mjøsa fungerte godt, og derfor så man ikke noe påtrengende behov for å bygge en jernbane mellom Hamar og Eidsvoll. Men da [[Rørosbanen]] i [[1877]] sto ferdig fra [[Trondheim]] til [[Hamar]] tok det ikke mer enn tre år før [[Hedemarksbanen]] sto ferdig. Dermed var det manglende leddet på plass, og det var mulig å frakte både passasjerer og gods på en sammenhengende jernbane mellom [[Østlandet]] og [[Trøndelag]]. At det ennå var [[sporbrudd]] på Hamar i mange år tenkte en ikke så nøye på i gleden over at landets første [[stambane]] var et faktum. Året var [[1880]]. Opp gjennom årene er det svært mange dampbåter som har trafikkert Mjøsa, både med gods og passasjerer, i og utenfor fast rutetrafikk. I [[1888]] var det ennå hele 11 dampskip i trafikk på Mjøsa, men få år senere var det ikke lenger grunnlag for den store båttrafikken på Mjøsa. Litt etter litt ble fraktetrafikken borte, men Mjøsas hvite svane Skibladner pløyer fortsatt bølgene – et minne om svunne tider på Norges største innsjø. | ||
== Mjøsas geometri == | == Mjøsas geometri == | ||
| Linje 108: | Linje 111: | ||
== Galleri == | == Galleri == | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Fil:DS Gjøvik 1910.jpg|DS | Fil:DS Gjøvik 1910.jpg|DS «Gjøvik» 1910. Alle foto: Mjøssamlingene. | ||
Fil:DS Hamar med spann på dekk.jpg|DS | Fil:DS Hamar med spann på dekk.jpg|DS «Hamar» med spann på dekk. | ||
Fil:Kong Oscar v Lillehammer.jpg| | Fil:Kong Oscar v Lillehammer.jpg|«Kong Oscar» ved Lillehammer. | ||
Fil:Kong Oscar v Hamar 1907.jpg| | Fil:Kong Oscar v Hamar 1907.jpg|«Kong Oscar» ved Hamar 1907. | ||
Fil:DS Lettvindt, Hamar og Bundefjord.jpg|Dampskipene | Fil:DS Lettvindt, Hamar og Bundefjord.jpg|Dampskipene «Lettvindt», «Hamar» og «Bundefjord» i Hamar. | ||
Fil:Eidsvoll sett fra øst 1862.jpg |Eidsvoll sett fra øst 1862. | Fil:Eidsvoll sett fra øst 1862.jpg |Eidsvoll sett fra øst 1862. | ||
Fil:1880 Eidsvold - Skibladner Dronningen Dalegudbrand.jpg|Eidsvold Stasjon 1880 med | Fil:1880 Eidsvold - Skibladner Dronningen Dalegudbrand.jpg|Eidsvold Stasjon 1880 med «Skibladner», «Dronningen» og «Dalegudbrand» på Vorma. | ||
Fil:Mjøsen Gudbrandsdalen 1905 annonse.jpg|Annonse for | Fil:Mjøsen Gudbrandsdalen 1905 annonse.jpg|Annonse for «Mjøsen» og «Gudbrandsdalen» 1905. | ||
Fil:Roferje minne.jpg|Minnesundet hadde ferjetrafikk fram til 1925 da det ble bygd veibane på hver side av jernbanebrua. | Fil:Roferje minne.jpg|Minnesundet hadde ferjetrafikk fram til 1925 da det ble bygd veibane på hver side av jernbanebrua. | ||
Fil:Viken og Duen.jpg|DS | Fil:Viken og Duen.jpg|DS «Viken» og «Duen» ved kai på Mjøsa. | ||
Fil:Skibladner 2016 Kristian Bakken.jpg|Skibladner 2016. Foto Kristian Bakken. | |||
</gallery> | </gallery> | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 127: | Linje 130: | ||
{{Samkult}} | {{Samkult}} | ||
[[Kategori: | [[Kategori: Mjøsa]] | ||
[[Kategori: Oppland fylke]] | [[Kategori: Oppland fylke]] | ||
[[Kategori: Hedmark fylke]] | [[Kategori: Hedmark fylke]] | ||
[[Kategori: Akershus fylke]] | [[Kategori: Akershus fylke]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Dampfartøy]] | ||
[[Kategori: Samferdsel og kommunikasjon]] | |||