Mjøsa i norsk samferdsel: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude> {{thumb|Seiljakt og hest Hamar.jpg|Seiljakt og hest ved en omlasting i Hamar. Kilde: Mjøssamlingene.}}

</onlyinclude>

{{thumb|Råseiler føringsbåt Mjøsa 1800.jpg|Føringsbåt - råseiler, Mjøsa 1800. Kilde: Mjøssamlingene.}}

=== Føringsbåtene ===

Føringsbåtene var åpne, klinkbygde fartøy, rigget med et stort råseil. I de ulike kildene er det indikasjoner på at slike føringsbåter kunne frakte 7-10 tonn, eller 15-20 vognlass på én gang. Den såkalte Torgunrudbåten som ligger under vann utenfor [[Feiring]] har vært en slik båt.

=== Dampskipenes inntog ===

Mjøsa er et innlandshav hvor vind og bølger kan by på store utfordringer når det røyner på. Et stort antall forlis og tap av menneskeliv kan ha vært noe av årsaken til at blant annet kjøpmann og ordfører Ludvig Wiese på Lillehammer i [[1836]] begynte å arbeide for å få dampskip på Mjøsa. I [[1839]] reiste han til [[London]] for å bestille et dampskip bygget i jern. Da skipet ankom [[Minnesund|Minne]] hvor det skulle monteres, og senere på sin første tur på Mjøsa må dette skipet ha vært et spesielt syn for folkene rundt Mjøsa; et dampdrevet skip av jern var nyskapende på flere måter.

D/S Jernbarden var starten på en teknologisk fornyelse for trafikken på Mjøsa, og ble raskt populær. I [[1844]] gikk det ukentlig to diligencer mellom [[Christiania]] og Minne, noe som førte til en stor økning i varetransporten. Wiese så behovet for en ekstra dampbåt og tok på nytt initiativet til anskaffelsen av et dampskip på Mjøsa. I [[1847]] ble D/S “Dronningen” montert på Lillehammer av engelske arbeidere. Skipet skal ha hatt “særdeles stor hurtighet”. I tillegg hadde Dronningen store lasterom, samt lastekapasitet på dekk siden hele maskineriet var lagt under dekk på dette skipet. Opprinnelig var Dronningen fyrt med ved, med i [[1859]] ble det installert kullfyring i stedet. Dermed kunne deler av det opprinnelige vedlageret bygges om til salong for de reisende. Dronningen var i drift fram til [[1888]]. De siste 20 årene gikk den mest som fraktebåt og isbryter og var ikke lengre ansett som passasjerbåt.

=== Oplandske Dampskibsselsap – lokalt initiativ ===

Det var Oplandske Dampskibsselskab som sto bak innkjøpet av disse to skipene. Oplandske Dampskibsselskab besto først og fremst av bønder og forretningsmenn rundt Mjøsa som kjøpte én eller kanskje to aksjer i det nye selskapet. Dette kan tyde på at de ønsket å støtte et lokalt initiativ, men ikke hadde den helt store troen på prosjektet.

'''"Skibladner – skipet som kunne seile på land og sjø, aldri hadde motbør og kunne foldes sammen og bæres."'''

Skibladner var oppkalt etter guden Frøys skip. Skipet gikk for å være en av landets hurtigste passasjerbåter, med to dobbeltvirkende dampmaskiner som til sammen ga 70 hestekrefter. I følge beskrivelser av skipet da det var nytt hadde det messinginnrammede vinduer, sofaer trukket med plysj, vannklosett for damene, speil og toalettbord med utlagte hårbørster og kammer, en boksamling, fire metallkanoner og hvitmalte skott og tak – i tillegg til forgylling og mahogni.

Skibladner hadde sin storhetstid som hurtiggående passasjer- og stykkgodsbåt mellom Eidsvoll og Lillehammer fra sin start i [[1856]] fram til [[1902]]. Fra [[1903]] til [[1925]] gikk båten som lokal rutebåt for hele Mjøsa, mens båten fra [[1926]] mer og mer seilte som turistskip, med enkelte lokalruter fram til [[1967]]. Fra [[1968]] har Skibladner utelukkende gått i turistnæringen som en attraksjon og et teknisk kulturminne i seg selv.

=== Dampskipenes betydning ===

* Den store veksten i mjøsområdet på slutten av [[1800-tallet]] førte til stort behov for fraktebåter.

* Dampbåtene som kom på samme tid klarte ikke å dekke dette behovet.

* Disse båtene hadde langt større lastekapasitet enn de åpne føringsbåtene som i flere århundrer hadde gått på Mjøsa – og hadde langt bedre seilingsegenskaper.

* Jaktene var mellom 15 og 20 meter lange.

== Galleri ==

<gallery>

Fil:Eidsvoll sett fra øst 1862.jpg |Eidsvoll sett fra øst 1862.

Fil:Roferje minne.jpg|Minnesundet hadde ferjetrafikk fram til 1925 da det ble bygd veibane på hver side av jernbanebrua.

</gallery>

== Kilder ==  

[[Kategori: Hedmark fylke]]

[[Kategori: Akershus fylke]]

[[Kategori: Samferdsel og kommunikasjon]]