Mjøsa i norsk samferdsel: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude> {{thumb|Seiljakt og hest Hamar.jpg|Seiljakt og hest ved en omlasting i Hamar. Kilde: Mjøssamlingene.}}

</onlyinclude>

Det var Oplandske Dampskibsselskab som sto bak innkjøpet av disse to skipene. Oplandske Dampskibsselskab besto først og fremst av bønder og forretningsmenn rundt Mjøsa som kjøpte én eller kanskje to aksjer i det nye selskapet. Dette kan tyde på at de ønsket å støtte et lokalt initiativ, men ikke hadde den helt store troen på prosjektet.

'''"Skibladner – skipet som kunne seile på land og sjø, aldri hadde motbør og kunne foldes sammen og bæres."'''

Skibladner var oppkalt etter guden Frøys skip. Skipet gikk for å være en av landets hurtigste passasjerbåter, med to dobbeltvirkende dampmaskiner som til sammen ga 70 hestekrefter. I følge beskrivelser av skipet da det var nytt hadde det messinginnrammede vinduer, sofaer trukket med plysj, vannklosett for damene, speil og toalettbord med utlagte hårbørster og kammer, en boksamling, fire metallkanoner og hvitmalte skott og tak – i tillegg til forgylling og mahogni.

{{thumb høyre|Lysttur Hamar 1858 NJM.jpg| Hovedbanen åpnet nye muligheter. Her annonseres en dagstur fra Christiania til Hamar med tog og skip i 1858 - en tur som ikke ville vært mulig fire år tidligere.|[[Norsk Jernbanemuseum]]}}

=== Dampskipenes betydning ===

Den sterke utviklingen i Mjøsas dampskipstrafikk ble snart registrert i de omliggende distriktene. Et skriv fra postføreren på strekningen Røros-Trondheim rundt 1850 (ref. Schou s. 238) understreker at dampskipene på Mjøsa raskt hadde forandret reisemønsteret. Han klaget over at det ikke lenger var noen fortjeneste ved å ekspedere ”forbudssedler” – et slags varselbrev – fordi de reisende nesten utelukkende foretrakk den vestre vegen over [[Dovre]] etter at dampskipsfarten på Mjøsa var kommet i gang. Dette ble naturligvis ytterligere forsterket i [[1854]] da jernbanen forkortet reisetiden Christiania-Eidsvoll til under tre timer, mot tidligere mer enn det dobbelte.

* Den store veksten i mjøsområdet på slutten av [[1800-tallet]] førte til stort behov for fraktebåter.

* Dampbåtene som kom på samme tid klarte ikke å dekke dette behovet.

* Disse båtene hadde langt større lastekapasitet enn de åpne føringsbåtene som i flere århundrer hadde gått på Mjøsa – og hadde langt bedre seilingsegenskaper.

* Jaktene var mellom 15 og 20 meter lange.

Fil:Roferje minne.jpg|Minnesundet hadde ferjetrafikk fram til 1925 da det ble bygd veibane på hver side av jernbanebrua.

Fil:Viken og Duen.jpg|DS «Viken» og «Duen» ved kai på Mjøsa.  

</gallery>

== Kilder ==