Mjøsa i norsk samferdsel: Forskjell mellom sideversjoner

[[Hovedbanen]] til Eidsvoll i [[1854]] og hjuldamperen Skibladner på Mjøsa fra 1856 ga muligheter for effektivisering av både postgangen og annen transport. Også den øvrige trafikken på Mjøsa fungerte godt, og derfor så man ikke noe påtrengende behov for å bygge en jernbane mellom Hamar og Eidsvoll. Men da [[Rørosbanen]] i [[1877]] sto ferdig fra [[Trondheim]] til [[Hamar]] tok det ikke mer enn tre år før [[Hedemarksbanen]] sto ferdig. Dermed var det manglende leddet på plass, og det var mulig å frakte både passasjerer og gods på en sammenhengende jernbane mellom [[Østlandet]] og [[Trøndelag]]. At det ennå var [[sporbrudd]] på Hamar i mange år tenkte en ikke så nøye på i gleden over at landets første [[stambane]] var et faktum. Året var [[1880]]. Opp gjennom årene er det svært mange dampbåter som har trafikkert Mjøsa, både med gods og passasjerer, i og utenfor fast rutetrafikk. I [[1888]] var det ennå hele 11 dampskip i trafikk på Mjøsa, men få år senere var det ikke lenger grunnlag for den store båttrafikken på Mjøsa. Litt etter litt ble fraktetrafikken borte, men Mjøsas hvite svane Skibladner pløyer fortsatt bølgene – et minne om svunne tider på Norges største innsjø.