Veiledere, Administratorer
173 016
redigeringer
kategorijustering
(→Mjøstrafikken på andre del av 1800-tallet: Foto Dampskipsbryggen 1870 satt inn.) |
(kategorijustering) |
||
| Linje 42: | Linje 42: | ||
Den sterke utviklingen i Mjøsas dampskipstrafikk ble snart registrert i de omliggende distriktene. Et skriv fra postføreren på strekningen Røros-Trondheim rundt 1850 (ref. Schou s. 238) understreker at dampskipene på Mjøsa raskt hadde forandret reisemønsteret. Han klaget over at det ikke lenger var noen fortjeneste ved å ekspedere ”forbudssedler” – et slags varselbrev – fordi de reisende nesten utelukkende foretrakk den vestre vegen over [[Dovre]] etter at dampskipsfarten på Mjøsa var kommet i gang. Dette ble naturligvis ytterligere forsterket i [[1854]] da jernbanen forkortet reisetiden Christiania-Eidsvoll til under tre timer, mot tidligere mer enn det dobbelte. | Den sterke utviklingen i Mjøsas dampskipstrafikk ble snart registrert i de omliggende distriktene. Et skriv fra postføreren på strekningen Røros-Trondheim rundt 1850 (ref. Schou s. 238) understreker at dampskipene på Mjøsa raskt hadde forandret reisemønsteret. Han klaget over at det ikke lenger var noen fortjeneste ved å ekspedere ”forbudssedler” – et slags varselbrev – fordi de reisende nesten utelukkende foretrakk den vestre vegen over [[Dovre]] etter at dampskipsfarten på Mjøsa var kommet i gang. Dette ble naturligvis ytterligere forsterket i [[1854]] da jernbanen forkortet reisetiden Christiania-Eidsvoll til under tre timer, mot tidligere mer enn det dobbelte. | ||
Da [[Hovedbanen]] mellom Christiania og Eidsvold var i emning i [[1852]] ble de to dampskipene Jernbarden og Dronningen solgt til engelskmenn som var involvert i anlegget av Hovedbanen. Engelskmennene hadde god rede på dampskip, men mindre kunnskap om markedets etterspørsel. Engelskmennene satte opp prisen med 50 % på første klasse og 25 % på annen klasse, noe lokalbefolkningen reagerte sterkt på. Resultatet var dannelsen av Oplandske Dampskibsselskab som etter kort tid bestilte to fartøyer, ett for passasjerer og ett for gods: Færdesmanden og Skibladner. | Da [[Hovedbanen]] mellom Christiania og Eidsvold var i emning i [[1852]], ble de to dampskipene Jernbarden og Dronningen solgt til engelskmenn som var involvert i anlegget av Hovedbanen. Engelskmennene hadde god rede på dampskip, men mindre kunnskap om markedets etterspørsel. Engelskmennene satte opp prisen med 50 % på første klasse og 25 % på annen klasse, noe lokalbefolkningen reagerte sterkt på. Resultatet var dannelsen av Oplandske Dampskibsselskab som etter kort tid bestilte to fartøyer, ett for passasjerer og ett for gods: Færdesmanden og Skibladner. | ||
=== Dalegudbrand === | === Dalegudbrand === | ||
| Linje 49: | Linje 49: | ||
=== Mjøsjakta === | === Mjøsjakta === | ||
Samtidig med utviklingen av dampbåtene ble det utviklet en ny båttype, de såkalte Mjøsjaktene. Disse ble bygget ved Mjøsa i perioden [[1860]]-[[1914]]. Jaktene var store klinkbygde seilbåter med gaffelrigg og en lengde på 15-20 meter. Starten på jaktetrafikken ser ut til å være frakt av ved fra [[Totenvika]] til Hamar. Etter hvert ble det også seiling for bl.a. brenneriene og teglverkene. Jaktene var et supplement til dampbåtene. De fraktet hovedsakelig teglstein, poteter, grus, ved, sprit og materialer til husbygging i byene, varer som ble for kostbare å sende med de rutegående båtene. Rundt 1900 var 20-25 slike jakter i trafikk på Mjøsa, de fleste med tilhørighet i Totenvika. | Samtidig med utviklingen av dampbåtene ble det utviklet en ny båttype, de såkalte Mjøsjaktene. Disse ble bygget ved Mjøsa i perioden [[1860]]-[[1914]]. Jaktene var store klinkbygde seilbåter med gaffelrigg og en lengde på 15-20 meter. Starten på jaktetrafikken ser ut til å være frakt av ved fra [[Totenvika]] til Hamar. Etter hvert ble det også seiling for bl.a. brenneriene og teglverkene. Jaktene var et supplement til dampbåtene. De fraktet hovedsakelig teglstein, poteter, grus, ved, sprit og materialer til husbygging i byene, varer som ble for kostbare å sende med de rutegående båtene. Rundt 1900 var 20-25 slike jakter i trafikk på Mjøsa, de fleste med tilhørighet i Totenvika. | ||
Mjøsjaktene var en erstatning for de tidligere «føringsbåtene» som hadde åpne skrog og dårlige egenskaper for seiling. | Mjøsjaktene var en erstatning for de tidligere «føringsbåtene» som hadde åpne skrog og dårlige egenskaper for seiling. | ||
Jaktene hadde lasterom, dermed fikk varene som ble fraktet god beskyttelse mot vær og vind. De fraktet både teglstein, sand, ved, poteter og ikke minst sprit fra brenneriene rundt Mjøsa. | Jaktene hadde lasterom, dermed fikk varene som ble fraktet god beskyttelse mot vær og vind. De fraktet både teglstein, sand, ved, poteter og ikke minst sprit fra brenneriene rundt Mjøsa. | ||
| Linje 127: | Linje 128: | ||
{{Samkult}} | {{Samkult}} | ||
[[Kategori: | [[Kategori: Mjøsa]] | ||
[[Kategori: Oppland fylke]] | [[Kategori: Oppland fylke]] | ||
[[Kategori: Hedmark fylke]] | [[Kategori: Hedmark fylke]] | ||
[[Kategori: Akershus fylke]] | [[Kategori: Akershus fylke]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori: Samferdsel og kommunikasjon]] | ||