Skribenter
11 422
redigeringer
m
Lagt til D/S Jernbarden og Lysttur.
(kategorijustering) |
m (Lagt til D/S Jernbarden og Lysttur.) |
||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
=== Føringsbåtene === | === Føringsbåtene === | ||
Føringsbåtene var åpne, klinkbygde fartøy, rigget med et stort råseil. I de ulike kildene er det indikasjoner på at slike føringsbåter kunne frakte 7-10 tonn, eller 15-20 vognlass på én gang. Den såkalte Torgunrudbåten som ligger under vann utenfor [[Feiring]] har vært en slik båt. | Føringsbåtene var åpne, klinkbygde fartøy, rigget med et stort råseil. I de ulike kildene er det indikasjoner på at slike føringsbåter kunne frakte 7-10 tonn, eller 15-20 vognlass på én gang. Den såkalte Torgunrudbåten som ligger under vann utenfor [[Feiring]] har vært en slik båt. | ||
{{thumb|No-nb digibok 2007072312002 0155 1.jpg|D/S Jernbarden. Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar".nb.no}} | |||
{{thumb|Jernbarden v Gjøvik.jpg|Jernbarden ved Gjøvik på sine siste dager. Kilde: Mjøssamlingene.}} | {{thumb|Jernbarden v Gjøvik.jpg|Jernbarden ved Gjøvik på sine siste dager. Kilde: Mjøssamlingene.}} | ||
=== Dampskipenes inntog === | === Dampskipenes inntog === | ||
| Linje 39: | Linje 39: | ||
Skibladner hadde sin storhetstid som hurtiggående passasjer- og stykkgodsbåt mellom Eidsvoll og Lillehammer fra sin start i [[1856]] fram til [[1902]]. Fra [[1903]] til [[1925]] gikk båten som lokal rutebåt for hele Mjøsa, mens båten fra [[1926]] mer og mer seilte som turistskip, med enkelte lokalruter fram til [[1967]]. Fra [[1968]] har Skibladner utelukkende gått i turistnæringen som en attraksjon og et teknisk kulturminne i seg selv. | Skibladner hadde sin storhetstid som hurtiggående passasjer- og stykkgodsbåt mellom Eidsvoll og Lillehammer fra sin start i [[1856]] fram til [[1902]]. Fra [[1903]] til [[1925]] gikk båten som lokal rutebåt for hele Mjøsa, mens båten fra [[1926]] mer og mer seilte som turistskip, med enkelte lokalruter fram til [[1967]]. Fra [[1968]] har Skibladner utelukkende gått i turistnæringen som en attraksjon og et teknisk kulturminne i seg selv. | ||
{{thumb høyre|Lysttur Hamar 1858 NJM.jpg| Hovedbanen åpnet nye muligheter. Her annonseres en dagstur fra Christiania til Hamar med tog og skip i 1858 - en tur som ikke ville vært mulig fire år tidligere.|[[Norsk Jernbanemuseum]]}} | |||
=== Dampskipenes betydning === | === Dampskipenes betydning === | ||
Den sterke utviklingen i Mjøsas dampskipstrafikk ble snart registrert i de omliggende distriktene. Et skriv fra postføreren på strekningen Røros-Trondheim rundt 1850 (ref. Schou s. 238) understreker at dampskipene på Mjøsa raskt hadde forandret reisemønsteret. Han klaget over at det ikke lenger var noen fortjeneste ved å ekspedere ”forbudssedler” – et slags varselbrev – fordi de reisende nesten utelukkende foretrakk den vestre vegen over [[Dovre]] etter at dampskipsfarten på Mjøsa var kommet i gang. Dette ble naturligvis ytterligere forsterket i [[1854]] da jernbanen forkortet reisetiden Christiania-Eidsvoll til under tre timer, mot tidligere mer enn det dobbelte. | Den sterke utviklingen i Mjøsas dampskipstrafikk ble snart registrert i de omliggende distriktene. Et skriv fra postføreren på strekningen Røros-Trondheim rundt 1850 (ref. Schou s. 238) understreker at dampskipene på Mjøsa raskt hadde forandret reisemønsteret. Han klaget over at det ikke lenger var noen fortjeneste ved å ekspedere ”forbudssedler” – et slags varselbrev – fordi de reisende nesten utelukkende foretrakk den vestre vegen over [[Dovre]] etter at dampskipsfarten på Mjøsa var kommet i gang. Dette ble naturligvis ytterligere forsterket i [[1854]] da jernbanen forkortet reisetiden Christiania-Eidsvoll til under tre timer, mot tidligere mer enn det dobbelte. | ||