Mjøsmuseet: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 5: Linje 5:


Museet forvalter flere større anlegg som publikum kan besøke:
Museet forvalter flere større anlegg som publikum kan besøke:
*[[Eiktunet kulturhistorisk museum|Eiktunet]]. Friluftsmuseet ble grunnlagt i 1954 for å ta vare på bygninger fra Vardal og Snertingdal, og er et mye brukt turområde i solhellinga ovenfor [[Gjøvik by]].
*[[Eiktunet kulturhistorisk museum|Eiktunet]]. Friluftsmuseet ble grunnlagt i 1954 for å ta vare på tilflyttede bygninger fra Vardal og Snertingdal, og er et mye brukt turområde i solhellinga ovenfor [[Gjøvik by]].
*[[Steinberg (amtmannsgard)|Steinberg]]. Rydningsplassen som ble privat eid amtmannsgard for [[Lauritz Weidemann]] og fru Ditlevine f. Qvist. Fra 1934 har eiendommen vært Totens bygdemuseum med hus, park, privat gravsted, jorder og skog, i tillegg til tilflyttede bygninger fra Toten.   
*[[Steinberg (amtmannsgard)|Steinberg]]. Rydningsplassen som ble privat eid amtmannsgard for [[Lauritz Weidemann]] og fru Ditlevine f. Qvist. Fra 1934 har eiendommen vært Totens bygdemuseum med hus, park, privat gravsted, jorder og skog, i tillegg til tilflyttede bygninger fra Toten.   
*[[Gjøvik gård]]. Dette var glassverkseier [[Caspar Kauffeldt]]s og fru [[Ingeborg Lysgaard]]s hjem, og seinere generalkrigskommisær [[Alf Mjøen]]s gave til Gjøvik by. I dag byens viktigste park.
*[[Gjøvik gård]]. Dette var glassverkseier [[Caspar Kauffeldt]]s og fru [[Ingeborg Lysgaard]]s hjem, og seinere generalkrigskommisær [[Alf Mjøen]]s gave til Gjøvik by. I dag byens viktigste park.
564

redigeringer