Veiledere, Administratorer
172 648
redigeringer
Mjøsmuseet: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Anlegg: korr.
(→Anlegg) |
(→Anlegg: korr.) |
||
| (10 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
== Anlegg == | == Anlegg == | ||
Museet forvalter flere større anlegg: | Museet forvalter flere større anlegg som publikum kan besøke: | ||
*[[Eiktunet kulturhistorisk museum|Eiktunet]]. Friluftsmuseet ble grunnlagt i 1954 for å ta vare på bygninger fra Vardal og Snertingdal, og er et mye brukt turområde i solhellinga ovenfor [[Gjøvik by]]. | *[[Eiktunet kulturhistorisk museum|Eiktunet]]. Friluftsmuseet ble grunnlagt i 1954 for å ta vare på tilflyttede bygninger fra Vardal og Snertingdal, og er et mye brukt turområde i solhellinga ovenfor [[Gjøvik by]]. | ||
*[[Steinberg (amtmannsgard)|Steinberg]]. Rydningsplassen som ble privat eid amtmannsgard. Fra 1934 har eiendommen vært Totens bygdemuseum med hus, park, privat gravsted, jorder og skog, i tillegg til tilflyttede bygninger fra Toten. | *[[Steinberg (amtmannsgard)|Steinberg]]. Rydningsplassen som ble privat eid amtmannsgard for [[Lauritz Weidemann]] og fru Ditlevine f. Qvist. Fra 1934 har eiendommen vært Totens bygdemuseum med hus, park, privat gravsted, jorder og skog, i tillegg til tilflyttede bygninger fra Toten. Amtmannsgardens bygninger ble fredet i 1924. | ||
*[[Gjøvik gård]]. Dette var glassverkseier [[Caspar Kauffeldt]]s og fru [[Ingeborg Lysgaard]]s hjem, og seinere generalkrigskommisær [[Alf Mjøen]]s gave til Gjøvik by. | *[[Gjøvik gård]]. Dette var glassverkseier [[Caspar Kauffeldt]]s og fru [[Ingeborg Lysgaard]]s hjem, og seinere generalkrigskommisær [[Alf Mjøen]]s gave til Gjøvik by gjennom et testamente fra 1952. Eiendommen har vært et sentralt kulturelt møtested og byens viktigste park siden 1956. Bygninger og park ble fredet i 2008. | ||
*[[Mjøssamlingene]] på [[Minnesund]]. Dette er | *[[Mjøssamlingene]] på [[Minnesund]]. Dette er Innlandets eget sjøfartsmuseum med båter, pakkhus, brygge og slipp. Dette er stedet der [[Skibladner]] ble montert og sjøsatt i 1856, og der båten fremdeles overhales. | ||
*Deler av [[Kapp | *Deler av [[Kapp melkefabrikk]]. Fabrikken var den største i Østre Toten kommune tidlig på 1900-tallet og produserte kondensert mjølk uten tilsetting av sukker, [[Vikingmelk]]. Utstillingen [[Mjøsas ark]] formidler historien om menneskenes bruk og liv ved Mjøsa, og er plassert i lokalene ut mot Skibladnerbrygga. Museets betjente dokumentasjonssenter og administrasjon er også plassert her. | ||
Tidligere drev museet Peder Balke-senteret på [[Billerud (Østre Toten)|Billerud]] i samarbeid med [[Østre Toten kommune]]. | Tidligere drev museet Peder Balke-senteret på [[Billerud (Østre Toten)|Billerud]] i samarbeid med [[Østre Toten kommune]]. | ||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
På lokalhistoriewiki.no har en del bilder fra Mjøsmuseets fotosamlinger blitt lasta opp og tatt i bruk i ulike artikler. En oversikt finnes i [[:kategori:Bilder fra Mjøsmuseet]]. | På lokalhistoriewiki.no har en del bilder fra Mjøsmuseets fotosamlinger blitt lasta opp og tatt i bruk i ulike artikler. En oversikt finnes i [[:kategori:Bilder fra Mjøsmuseet]]. | ||
== Direktører == | == Direktører == | ||
Den første direktøren, [[Arne Amlien]], satt bare fram til høsten 2006. Han ble etterfulgt av [[Magne Rugsveen]], som var sjef for Mjøsmuseet fra 2007 til 2012. Direktør sia 2012 er [[Arne Julsrud Berg]]. | Den første direktøren, [[Arne Amlien]], satt bare fram til høsten 2006. Han ble etterfulgt av [[Magne Rugsveen]], som var sjef for Mjøsmuseet fra 2007 til 2012. Direktør sia 2012 er [[Arne Julsrud Berg]]. | ||
== Annet == | |||
Ingrid Arnulf skrev i 1948 en [[Kjeldearkiv:Ode til Toten Museum|Ode til Toten Museum]], som derfor nå gjelder for Mjøsmuseet. | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||