Mo i Rana: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
3 585 byte lagt til ,  20. sep. 2019
m (kategorisplitting)
(6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Mo i Rana]]''' er en by i [[Nordland]] og administrasjonssenteret i [[Rana kommune]].
{{thumb|Mo i Rana 001.jpg|Utsikt over Mo i Rana.|Chris Nyborg|2017}}
'''[[Mo i Rana]]''' er en by i [[Nordland]] og administrasjonssenteret i [[Rana kommune]]. Det ble kirkested i 1724 og markedsplass i 1730-åra. I 1860 kjøpte [[Lars Aagaard Meyer]] stedet, og fikk rett til å drive landhandel og gjestgiveri. Det innleda en vekstperiode, som ble forsterka da det ble satt i gang gruvedrift i 1902. I 1923 ble Mo [[ladested]]. I 1964 bortfalt bystatusen, men i 1997 vedtok kommunestyret at tettstedet igjen er en by.


{{spire}}
Gruvedrifta ble satt i gang i [[Dunderlandsdalen]], som strekker seg ned til Mo, av [[Dunderland Iron Ore Company]] i 1902. De åpna en nesten 24 km lang jernbanestrekning for å frakte malmen mellom [[Storforshei]] og [[Gullsmedvik]] i 1904. Drifta stoppa i 1908, men var i gang igjen 1928–1931 og 1937–1939.


I 1946 vedtok [[Stortinget]] å opprette [[Norsk Jernverk]] i Mo i Rana. Dette førte til kraftig vekst på et sted som hadde opplevd stagnasjon etter at gruvedrifta ble oppgitt. Det ble derfor i årene 1946 til 1950 utarbeidet en ny reguleringsplan for Mo i Rana og deler av [[Nord-Rana kommune|Nord-Rana]] av arkitekt [[Preben Krag]].
Produksjonen kom i gang i 1955. Siden 1989 har det kun blitt produsert stål fra skrapjern på Mo. En annen viktig bedrift ar [[Norsk Koksverk]] i Gullsmedvik nær Mo, som var den viktigste mottakeren av kull fra [[Svalbard]]. Den bedriften ble nedlagt i 1988. Etter nedlegging og nedskjæringer i 1980-åra kom det i gang annen industrivirksomhet i Mo. [[Mo Industripark]] ligger på det tidligere jernverksområdet, og der finner man bedrifter som [[Celsa Armeringsstål]], [[Fesil Rana Metall]] og [[Glencore Manganese Norway]]. Stedet ble også et regionalt senter for store deler av [[Helgeland]], med en rekke arbeidsplasser innen handels- og servicenæring og offentlig tjenesteyting.
Flere statlige virksomheter har også tilhold i Mo i Rana. [[Nasjonalbiblioteket]] etablerte seg der i 1989, og avdelinga i Mo har pr. 2017 litt flere ansatte enn avdelinga i Oslo. Her finner man blant annet Nasjonalbibliotekets store lagerhall i fjellet, der bøker og annet materiale oppbevares sikkert. [[Statens innkrevingssentral]] og [[NRK]]s lisenskontor holder også til i Mo. Andre institusjoner som kan nevnes er [[Helgelandssykehuset Mo i Rana]], en campus tilhørende [[Nord Universitet]] og [[Polarsirkelen videregående skole]].
Lokalavisa ''[[Rana Blad]]'' ble grunnlagt i 1902 under navnet ''Dunderlandsdølen''.
[[Rana museum]] ligger i sentrum. Lengst vest i tettstedet finner man [[Stenneset friluftsmuseum]].
[[Mo kirke (Rana)|Mo kirke]] er ei [[korskirke]] fra 1724. Den har blitt ombygd og restaurert flere ganger. På kirkegården finner man blant annet [[russerkirkegården (Rana)|russerkirkegården]], den eneste krigskirkegården for sovjetiske krigsfanger som ble stående intakt etter [[Operasjon Asfalt]] i 1951.
[[Nordlandsbanen]] stopper på [[Mo stasjon (Rana)|Mo stasjon]], og [[E6]] går tvers gjennom tettstedet. Det er også veiforbindlse til [[Nesna kommune|Nesna]] over fylkesvei 12/17 og til Umbukta i [[Sverige]] over E12. [[Mo i Rana lufthavn Røssvoll]] ligger tolv kilometer nordøst for sentrum, og har direktefly til [[Oslo lufthavn Gardermoen]] og [[Trondheim lufthavn Værnes]], samt «melkeruta» som betjener en rekke flyplasser i Nord-Norge.
Mo i Rana ligger langt inne i landet, bare et par mil fra svenskegrensa. Det er allikevel en havneby, ettersom [[Ranfjorden]] strekker seg inn til Mo, og nesten deler Norge i to.
==Litteratur==
* [https://snl.no/Mo_i_Rana Mo i Rana] i ''Store norske leksikon''.
[[Kategori:Mo i Rana|  ]]
[[Kategori:Byer]]
[[Kategori:Byer]]
[[Kategori:Tettsteder]]
[[Kategori:Rana kommune]]
[[Kategori:Rana kommune]]
{{bm}}

Navigasjonsmeny