Modum Blaafarveværk: Forskjell mellom sideversjoner

== Oppdagelse ==

Prøvene disse sprengte ut, var lovende. Sommeren [[1773]] sendte Oberbergamentet ved Sølvverket sin beretning til kongen i Danmark-Norge, [[Christian VII]]. Kort fortalt stod der at det var gjort lovende funn av kobolt på Modum.  

===Geologi===

=== Prøvedrift ===

Prøvedriften var lovende, og den [[1. april]] [[1776]] ble det Kongelige Modumske Blaafarveværk stiftet.  

Blaafarveværkets første bestilling på blått [[fargestoff]] er fra høsten [[1776]]. Bestillingen var fra en i dag velkjent bedrift: [[Kongelig Dansk Porcelainsfabrik]]; stiftet [[1. mai]] [[1775]], det vil si alt et år før Blaafarveværket formelt ble stiftet. Fabrikken ble startet uten at eieren, [[Franz Heinrich Müller]], hadde tilgang til eller leveranseavtaler om det en trenger for lage [[porselen]], det han hadde sett seg ut var muligheten til å få laget blå [[dekor]] – og porselen med blå dekor var svært ettertraktet. Siden man måtte bruke kobolt til å få laget blåfarge, og kobolt var vanskelig å utvinne, ble dette en svært dyr vare – et virkelig statussymbol.  

== Planlegging og bygging av Værket ==

23. januar 1778 kjøpte kongen av Danmark-Norge opp Skuterud gård. Skuterud er områdene hvor koboltfunnene var gjort, og hvor det var påvist drivverdig kobolt. Gården ble kjøpt for 3 500 riksdaler. Det var antagelig på denne gården at Peter Hofnagel bodde da han var med på prøvedriften av malm i området.  

== Gruvedrift og dagbrudd ==  

Frem til 1827 ble det ikke drevet gruvedrift i tradisjonell oppfatning ved Blaafarveværket. Man drev derimot [[dagbrudd]], store åpne bergverk rett ned i berget, der man fant kobolt. Det ble således store mengder [[gråberg]], og mye unødvendig sprengning for å komme til koboltårene, som ofte var svært tynne og fattige. [[Karl Friedrich Böbert]] forteller fra sine ''Haubtberichte'' at malmen enkelte steder var så fattig at kun 0,2 % var ren kobolt.  

== Fra gruvene til Værket – malm til pigment ==

Etter at koboltmalmen var skilt grovt fra gråberget, ble dette kjørt ned fra Skuterudsåsen til [[pukkverk|pukkverket]] på nordøstsiden av Haugfossen. Senere kom også pukkverk nærmere gruvene, Bergan og Skuterud. Ved å knuse nærmere gruvene slapp man å kjøre store mengder unødvendig stein over lange strekninger. Gruvene ligger omtrent 5 kilometer fra selve Værket.

Produktet kunne raffineres videre, for å oppnå større grad av renhet.  

Etter å ha skaffet til veie disse råmaterialene var tiden kommet for å smelte det sammen. Den ettertraktede varen var i sin rene enkelhet egentlig bare finmalt glass. Blander en pottaske og kvarts og smelter det sammen, får en – glass.  

Etter at en hadde fått frem blått glass, måtte dette tørke, i det som het «Trockenkammer» – fra tysk: tørkerom. Deretter bar det tilbake til pukkverket – det vil si glasspukkverket, denne gangen. Her ble det blå glasset grovpukket på samme måte som ertsen først ble pukket. Etter at pukkingen var unnagjort, ble glasset malt på store kvartssteiner, til forveksling lik dem vi kan finne i gamle kvernhus rundt i landet. Kvernsteinene var sammensatt av tre deler: en stor stein til underlag, 1 meter i diameter og 1,2 meter høy, og deretter en stein delt i to halvdeler oppå denne. De to halvdelene hadde også et spor på undersiden, for å dra med seg glassmassen over den digre steinen de gled over. De to halvdelene var bundet sammen med et jernbånd langs kanten, og ble drevet rundt av de samme møllehjulene som også drev glasspukkingen.  

=== Privat drift under Wegner og Benecke – verkets storhetstid ===

14. januar [[1814]], ved fredsslutningen i Kiel, løsrev [[Norge]] seg fra Danmark og havnet i union med Sverige. Med det gikk også Blaafarveværket (og Vallø Saltverk) over til den norske staten. Peter Wilhelm Berg brakte saken sin inn for forliksrådet i Modum – men forliksrådet nektet å behandle saken og saken endte etter hvert i høyesterett. Slik gikk saken frem og tilbake noen år – spørsmålet stod om pantet fremdeles gjaldt, eller om det var den norske staten som eide Blaafarveværket. [[18. mai]] 1818 tilkjente Overretten kjøpmann Berg retten til Blaafarveværket. Værket ble så solgt på auksjon i 1821, og ble kjøpt opp av [[Benjamin Wegner]] på vegne av et konsortium bestående av [[Wilhelm Christian Benecke Baron von Gröditzberg|Wilhelm Christian Benecke]], bankmannen Andreas Grüning, den russiske konsul Ernst Rohde, det engelske handelshuset [[Solly]] og ham selv. Wegner ble samtidig Blaafarveværkets direktør, mens Edward Solly ble fort utsjaltet på grunn av sine likvidetsproblemer. Böbert ble headhuntet til Blaafarveværket i 1827, og allerede tidlig i den nye etableringsfasen hadde man ansatt [[Friedrich Roscher]] som hytteinspektør, en stilling som gav Roscher ansvaret for selve produksjonen av blått pigment og hyttene på Værket. De andre interessentene trakk seg etterhvert ut, slik at Benecke og Wegner fra 1826 eide bedriften alene. Benecke ble adlet til baron von Gröditzberg i 1829.

===Boliger og boforhold===

På Skuterudflata nedenfor gruvene bygget Værket opp en hel liten by til gruvearbeiderne. Her bodde også Böbert i sin tid som bergmester. I 1827 arbeidet der 500 mann i gruvene og på pukkverkene – i 1840, da Böbert gikk over til direktør ved Sølvverket, jobbet her 1205.  

== Blaafarveværket i dag ==

I september 1968 oppdaget [[Kjell Rasmus Steinsvik]] hva som var i ferd med å skje med det tidligere Blaafarveværket, og sammen med sin kone [[Tone Sinding Steinsvik]], begynte han å kjøpe opp eiendommer i tilknytning til det som en gang hadde vært Blaafarveværket. Stiftelsen Modums Blaafarveværket ble grunnlagt i 1971. «Visjonen var klar: Skape forståelse for helhet og sammenheng i det store spennende Værket som var skapt og lever lokalt – og er 100 % avhengig av verden og det globale».

== Eksterne lenker ==

*[http://www.blaa.no/ Blaafarveværket]

*[http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_emne_artikkel.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=1947&Category.ID=1156 Historien om mineralfunnet]

{{Wikipedia|no|Blaafarveværket}}

[[Kategori:Etableringer i 1776]]

[[Kategori:Opphør i 1898]]