Moelven Brug: Forskjell mellom sideversjoner

Omtrent samtidig med at Johs. Mageli overtok som disponent, begynte for alvor den tekniske moderniseringen av landbruket. I 1945 var det bare 4500 traktorer i Norge. I 1950 var tallet allerede steget til 14 800, fram til 1960 økte traktortallet til 55 800. Behovet for hester sank nærmest i samme takt. Mellom 1949 og 1955 gikk hestetallet ned med 25 prosent, og det sank med ytterligere 25 prosent i neste 5-årsperiode. Dette var det markedsmessige utgangspunktet for Mageli da han overtok som disponent. De bedriftsinterne forutsetningene var imidlertid ikke de beste for å kunne gjennomføre en omstilling. Moelven var en håndverkspreget bedrift. Arbeidsdeling var i liten grad gjennomført. Produktiviteten var lav etter industriell målestokk. Arbeidet ble utført etter maler som kunne være nesten like gamle som bedriften selv. To formenn ledet en arbeidsstokk som på slutten av 1940-tallet besto av 130-140 mann. Administrasjon og ledelse var en liten gruppe, som til sammen besto av 6 personer. Bedriften hadde ikke ingeniører, økonomer eller andre stillingsgrupper som kunne sørge for teknisk eller merkantilt lederskap. I tillegg var det finansielle fundamentet svakt. Utgangspunktet var følgelig ikke det beste for Johs. Mageli.

{{thumb høyre|Vedlevering.aslundvegen.jpg|Vedlevering med Moelvenhenger i [[Hunndalen]] ca. 1980. Foto: Anne Solfrid Nygård (familealbum)}}  En nærliggende produktfornyelse var å erstatte de hestedrevne kjøretøyene med traktordrevne vogner med hydraulisk tipp tilpasset de ofte små norske brukene. Maskinene ble svært enkelt konstruert, ikke minst fordi bedriften manglet mer avansert teknisk kompetanse. Uansett oppnådde man en markedsmessig suksess, som skaffet selskapet et økonomisk pusterom. Det neste skrittet i produktfornyelsen ble den såkalte [[Moelvenbrakka]], eller «hus på hjul», som Johs. Mageli utviklet i samarbeid med [[Sønnik Andersen]]. Fra disse to produktene gikk det ut to linjer i bedriftens produktutviklingsstrategi i etterkrigsåra. Vi kan si at bedriftens to hovedsektorer utviklet seg på grunnlag av dette. Den ene sektor var Moelvens mekaniske verksted, som i løpet av 1960- og 70-åra utviklet tilhengerhydraulikken i forskjellige varianter. Hovedvekten i produktspekteret forskjøv seg over tid fra traktortilhengere av ulike typer til høyt spesialiserte hydrauliske kraner. Den andre hovedsektoren var treforedlende virksomheter, som etter hvert ble den suverent største omsetningsmessig sett. Fra konseptet «hus på hjul» utviklet det seg containerhus eller bokshus, som bedriften leverte til halvpermanente formål i norsk anleggsvirksomhet, industri og offentlig virksomhet. Med utgangspunkt i disse produktene utviklet bedriften også et ferdighuskonsept, som i perioden fra slutten av 1960-åra til slutten av 70-åra utviklet seg til å bli bedriftens viktigste virksomhetsgren. Mageli utvidet også den treforedlende sektoren med nye undersektorer, som for eksempel limtreproduksjon, som ble viktig på lang sikt. Den første limtrefabrikken etablerte bedriften allerede i 1958. I løpet av 1980-årene ble virksomheten sterkt utvidet, ved at selskapet satset både i skandinavisk og internasjonal sammenheng. I 1987 ble selskapet omorganisert til Moelven Industrier ASA. Ansvarlig for denne satsingen var administrerende direktør [[Haakon Bjertnæs]].