Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
(kategorisplitting) |
m (lenkefiks) |
||
Linje 3: | Linje 3: | ||
== Skogbrukets behov == | == Skogbrukets behov == | ||
Tida etter annen verdenskrig var en periode da både politiske myndigheter og forvaltning rettet oppmerksomheten mot arbeidsforholda i skogbruket. Som et resultat av dette ble det stilt strengere krav til skogsarbeidernes boforhold på hogstfelt som lå utenfor gangavstand fra vanlig bebyggelse. Mange skogeiere hadde problemer med å oppfylle disse kravene. Spesielt problematisk var det selvsagt at skogsdriften flyttet seg fra sesong til sesong, noe som gjorde at mange kviet seg for å investere penger i permanente koier. Konseptet «hus på hjul» var et fleksibelt svar på disse utfordringene. Moelvenbrakkene kunne flyttes raskt og lettvint, uten at det ble noe avbrudd i driften. Allerede i løpet av 1951 ble skogbrukets etterspørsel etter 4-manns overnattingsbrakker større enn etterspørselen etter hvilebrakker for andre formål. Flere viktige aktører på markedet meldte sin interesse, blant annet store skogeiere som [[Borregaard]], [[And. H. Kiær & Co Ltd]] og [[Statens Skogvesen]]. Prisen på de første overnattingskoiene lå på ca. 6300 kroner. | Tida etter annen verdenskrig var en periode da både politiske myndigheter og forvaltning rettet oppmerksomheten mot arbeidsforholda i skogbruket. Som et resultat av dette ble det stilt strengere krav til skogsarbeidernes boforhold på hogstfelt som lå utenfor gangavstand fra vanlig bebyggelse. Mange skogeiere hadde problemer med å oppfylle disse kravene. Spesielt problematisk var det selvsagt at skogsdriften flyttet seg fra sesong til sesong, noe som gjorde at mange kviet seg for å investere penger i permanente koier. Konseptet «hus på hjul» var et fleksibelt svar på disse utfordringene. Moelvenbrakkene kunne flyttes raskt og lettvint, uten at det ble noe avbrudd i driften. Allerede i løpet av 1951 ble skogbrukets etterspørsel etter 4-manns overnattingsbrakker større enn etterspørselen etter hvilebrakker for andre formål. Flere viktige aktører på markedet meldte sin interesse, blant annet store skogeiere som [[Borregaard skoger]], [[And. H. Kiær & Co Ltd]] og [[Statens Skogvesen]]. Prisen på de første overnattingskoiene lå på ca. 6300 kroner. | ||
== Utvidelse av produksjonen – endringer i etterspørselen == | == Utvidelse av produksjonen – endringer i etterspørselen == |