Moelvenbrakka

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Moelvenbrakke: Overnattingsbrakke for fire personer.
Foto: Ukjent

Moelvenbrakka, også kalt moelvbrakka, er den alminnelige og folkelige betegnelsen på produktet «Moelven-hus på hjul» eller «Moelven-koien på hjul», som ble lansert av Moelven Brug i 1950.

De første brakkene

Det var bedriftens nye disponent, Johannes Mageli, som unnfanget ideen til Moelvenbrakka. Bakgrunnen var at Moelven Brug høsten 1949 fikk en henvendelse fra Oslo kommune om å levere hjul til det kommunale veivesenets hvilebrakker. Mageli argumenterte for at bedriften samtidig kunne bygge og levere selve huskonstruksjonen til brakkene. Oslo kommune var imidlertid ikke interessert, men bedriften markedsførte også ideen overfor Ringsaker kommune, som bestilte en hvilebrakke basert på Johs. Magelis konsept.

Den 21. september 1950 leverte Moelven Brug prototypen av en Moelvenbrakke til veivesenet i Ringsaker. Brakka var 2,5 ganger 5 meter og prisen var 5190 kroner (årslønna for en arbeider i bygnings- og trevareindustrien var på denne tida ca. 8300 kroner). Moelvenbrakka vakte oppsikt lokalt, og bedriften fikk en rekke bestillinger. De første leveransene var utelukkende beregnet på å være hvilebrakker. Men i samarbeid med den nyutnevnte byråsjefen i Skogdirektoratet i Landsbruksdepartementet, Sønnik Andersen, utviklet Moelven Brug konstruksjoner som også ga muligheter til overnatting.

Skogbrukets behov

Tida etter annen verdenskrig var en periode da både politiske myndigheter og forvaltning rettet oppmerksomheten mot arbeidsforholda i skogbruket. Som et resultat av dette ble det stilt strengere krav til skogsarbeidernes boforhold på hogstfelt som lå utenfor gangavstand fra vanlig bebyggelse. Mange skogeiere hadde problemer med å oppfylle disse kravene. Spesielt problematisk var det selvsagt at skogsdriften flyttet seg fra sesong til sesong, noe som gjorde at mange kviet seg for å investere penger i permanente koier. Konseptet «hus på hjul» var et fleksibelt svar på disse utfordringene. Moelvenbrakkene kunne flyttes raskt og lettvint, uten at det ble noe avbrudd i driften. Allerede i løpet av 1951 ble skogbrukets etterspørsel etter 4-manns overnattingsbrakker større enn etterspørselen etter hvilebrakker for andre formål. Flere viktige aktører på markedet meldte sin interesse, blant annet store skogeiere som Borregaard skoger, And. H. Kiær & Co Ltd og Statens Skogvesen. Prisen på de første overnattingskoiene lå på ca. 6300 kroner.

Utvidelse av produksjonen – endringer i etterspørselen

Selv om markedet reagerte raskt og positivt på det nye konseptet som var utviklet av ledelsen og administrasjonen i Moelven Brug, opptrådte styret i bedriften meget forsiktig. Det var stor skepsis til nye investeringsprosjekter. I første omgang fikk administrasjonen bare grønt lys for å ominnrede et gammelt lagerskur på bedriftens område, slik at det kunne brukes som et slags anlegg for produksjon av Moelven-koier på hjul. Det var vanskelige arbeidsforhold for snekkerne. Likevel klarte de å produsere omtrent 3 hus per måned det første året. Mageli presset på for å utvide kapasiteten, og styret ga gradvis etter og åpnet for utvidelser av produksjonen. I løpet av 1952 fikk etterspørselen et kraftig løft. Bedriften leverte 185 enheter. Samtidig skjedde en viktig endring i etterspørselen, som fikk langsiktig betydning. Mens etterspørselen det første året var dominert av skogeiere, som også var produktets fremste målgruppe, meldte det seg allerede fra 1952 en tydelig interesse for hus på hjul fra store entreprenørselskaper som Ragnar Evensen, Kaare Backer, Arthur Nordlie, Brødrene Hauge og AS Veidekke. Med utgangspunkt i denne etterspørselen utviklet Moelven Brug en interesse for ferdighus, som i løpet av 1960-åra ble bedriftens viktigste sektor.

Kilder

  • Dalseg, Trygve: Moelven Brug i forvandling og vekst, AS Moelven Brug. Moelv 1974.
  • Moelven Industrier ASA, 1899-1999, Moelven Industrier ASA 1999.