Moltke

Moltke er ei tysk-dansk adelsslekt, som fortsatt er en av de største godseierslekter i Danmark. Flere medlemmer av slekta kom til Norge som embetsmenn og offiserer. De første en kjenner til er Friedrich Moltke (nevnt 1254–1265), ridder i Mecklenburg, og Johann Moltke (nevnt 1255–1270); det antas at de var brødre. Den eldre danske Moltkeslekta, som døde ut på manssida i 1513, hadde Johann Moltkes sønnesønn Henneke Moltke (nevnt 1307–1319) som stamfar.

Gebhard Moltke til Strietfeld (nevnt 1523–1563) er stamfar til alle nålevende medlemmer av slekta.

Kjente medlemmer av slekta

I denne oversikten prioriteres de danske linjene, som er de som kom til Norge. Se litteratur nederst for oversikter over tyske linjer.

• Gebhard Moltke til Strietfeld (nevnt 1523–1563).
  • Otto Moltke (1540–1609).
  • Claus Moltke (nevnt 1585–1610).
    • Christopher von Moltke til Strietfeld, Samow, Woltow og Walkendorf, var 22. jan. 1630 tilstede ved hyllingen av Albrecht Wallenstein, hertug av Friedland, og 1632 av de mecklenb. hertuger. Gift etter 1621 med Margareta v. Walsleben (~ 1° Joachim v. Bülow til Zibühl og Radum), dtr. av Otto v. W. til Leistenau, Buschmühl samt Hagen og Margareta v. Linstow.
      • Claus Joachim Moltke (d. omkr. 1685), dansk offiser. Gift før 1658 med Christina Amalia Moltke til Gorschendorf, dtr. av Joachim M. til Samow og Afelheid Margareta v. der Lühe.
        • Joachim von Moltke til Strietfeld og Walkendorf etc. (1662–1730), 1676 i dansk tjeneste, 1. april 1684 kapt.ltn. ved Løvendals Dragoner inntil dette reg. ble oppløst 31. des. 1685, 1689 braunschweigsk oberstltn., 1712 mecklenburgsk landråd. Gift 30 nov. 1697 i Güstrow med Magdalena Sophia von Cothmann til Hinzenhagen (1681-1752), solgte 1736 Hinzenhagen og Bansow med sine barns tillatelse til Erhard Hahn for 5200 gylden, dtr. av mecklenburgsk landskjenk Johannes v. C. til Hinzenhagen samt Bansow og Eleonora Magdalena Voss: se slekta Burenius.
          • Johan Georg Moltke (1703–1764), generalløytnant.
            • Frederik Moltke (1754–1836), stiftamtmann i Akershus og dansk geheimestatsminister.
          • Adam Gottlob lensgreve Moltke-Bregentved (1710–1792) til grevskapet Bregentved, overhoffmarskalk, sammen med geheimerådet de facto makthaver under Frederik V. Gift i 1735 på Ulriksholm med Christiana Friderica von Brüggemann (1712 Ulriksholm-1760), datter av oberst Godske Hans v. B. til Østergård samt Ulriksholm og 1. hustru Margarethe Wilhelmine v. Hausmann; gift 2. gang i 1760 på Fredensborg (Slottsk.) med Sophia Hedwig Raben (1733 Kbh.-1802), dtr. av geheimeråd Christian Friedrich R. til Kjærstrup, Bremersvold samt Løvegård og Berta v. Plessen.
            • Christian Magnus Frederik Moltke (1741–1813), generalløytnant. Stamfar til greveslekta Moltke til Nør.
            • Joachim Godske Moltke (1746–1818), geheimestatsminister. Stamfar til greveslekta Moltke til Bregentved.
            • Juliane Marie Frederikke Louise Moltke (1751–1773). Gift med stiftamtmann Albrecht Philip von Levetzau.
            • Av II: Gebhard Moltke-Huitfeldt (1764–1851), stiftamtmann i Trondheim, arving til Det Huitfeldske fideikommiss gjennom sin kone Birte Huitfeldt. Stamfar til greveslekta Moltke-Huitfeldt til Moltkenborg.
            • Otto Joachim Moltke (1770–1853), stiftamtmann i Kristiansand. Stamfar til greveslekta Moltke til Espe.
            • Carl Emil Moltke (1773–1858), diplomat. Stamfar til greveslekta Moltke til Nørager.
        • Caspar Gottlieb Moltke (skal være: C. Gottlob M.) til Nygård (1668–1728), 1691 kaptein i Gyldenløves følge i Brabant, 92 hoffjunker hos Christian V og 1696 generaladjutantløytnant hos Christian Gyldenløve. Bisto også Gyldenløves enke, Dorothea Krag, 1706-11 ved bestyrelsen av det danske Postvæsenet. Okt. 1700-nov. 1703 amtmann i Smaalenenes amt, så over Møens Amt. Gift i 1704 i Kbh. med Ulrica Augusta Hausmann (1688-1759): se slekta Hausmann.

Litteratur

• Moltke i Store norske leksikon.
• Erik Berntsens slektssider.
• Poul Holstein: „STAMTAVLE med VÅBENAFBILDNINGER og PORTRÆTTER over slægten MOLTKE», i: Danmarks Adels Aarbog 1991-93, s. 521-909.