Mons Aslaksen Somby: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: '''Mons Aslaksen Somby''' (født 13. februar 1825 i Kautokeino, død 14. oktober 1854 i Alta) var en av de sentrale personene i det samiske [[Kautok...)
 
(9 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Mons Aslaksen Somby]]''' (født [[13. februar]] [[1825]] i [[Kautokeino]], død [[14. oktober]] [[1854]] i [[Alta]]) var en av de sentrale personene i det [[samer|samiske]] [[Kautokeino-opprøret]] i [[1852]]. For dette ble han dømt til døden og henretta sammen med [[Aslak Jacobsen Hætta]]. Han var sønn av Aslak Olsen Somby og Inger Monsdatter Siri, og var gift med [[Inger Johannesdatter Hætta]]. Familien drev med [[reindrift]], og Mons Somby begynte tidlig med dette selv.
<onlyinclude>'''[[Mons Aslaksen Somby]]''' (født [[13. februar]] [[1825]] i [[Kautokeino kommune|Katokeino]], død [[14. oktober]] [[1854]] i [[Alta]]) var en av de sentrale personene i det [[samer|samiske]] [[Kautokeino-opprøret]] i [[1852]]. For dette ble han dømt til døden og henretta sammen med [[Aslak Jacobsen Hætta]]. Han var sønn av Aslak Olsen Somby og Inger Monsdatter Siri, og var gift med [[Inger Johannesdatter Hætta]]. Familien drev med [[reindrift]], og Mons Somby begynte tidlig med dette selv. </onlyinclude>


==Opprøret==
==Opprøret==


I forkant for opprøret hadde det gått en religiøs vekkelse over [[Sápmi]]. Den starta i Tornedalen, der sogneprest [[Lars Levi Læstadius]] i [[Karesuando]] siden hans religiøse opplevelse i [[1844]] holdt folkelige, pietistiske prekener. Han angrep særlig brennevinshandlerne, som ble rike mens samene led under økende alkoholmisbruk. Både blant [[kvener]] og samer fikk denne bevegelsen feste. I Kautokeina utviklet den seg til en lokal sekt, som Læstadius tok avstand fra fordi den ble fundamentalistisk og drev et religiøst svermeri. De som tilhørte sekten kalte seg «de åndelige». De forstyrret gudstjenestene i [[Skjervøy kirke]], og etterhvert også i [[Kautokeino kirke]]. Prestene ble skjelt ut. Slikt var straffbart, og hele 22 samer ble dømt i februar 1852. Av disse var åtte kvinner. Blant lederne var [[Mathis Jacobsen Hætta]] og hans kone [[Ellen Aslaksdatter Skum]]. De hardeste straffene lød på to års straffarbeid, mens de laveste var på fem dagers arrest på vann og brød eller bøter. De som fikk de hardeste dommene hadde i tillegg blitt holdt i [[varetekt]] i tre måneder, noe de ikke fikk fradrag i straffen for. De ble også sittende videre i varetekt under ankebehandlinga i Alta. De ble også ilagt saksomkostninger, som kom opp i tusen [[speciedaler]] for noen.
<onlyinclude>I forkant for opprøret hadde det gått en religiøs vekkelse over [[Sápmi]]. Den starta i Tornedalen, der sogneprest [[Lars Levi Læstadius]] i [[Karesuando]] siden hans religiøse opplevelse i [[1844]] holdt folkelige, pietistiske prekener. Han angrep særlig brennevinshandlerne, som ble rike mens samene led under økende alkoholmisbruk. Både blant [[kvener]] og samer fikk denne bevegelsen feste. </onlyinclude> I Kautokeino utviklet den seg til en lokal sekt, som Læstadius tok avstand fra fordi den ble fundamentalistisk og drev et religiøst svermeri. De som tilhørte sekten kalte seg «de åndelige». De forstyrret gudstjenestene i [[Skjervøy kirke]], og etterhvert også i [[Kautokeino kirke]]. Prestene ble skjelt ut. Slikt var straffbart, og hele 22 samer ble dømt i februar 1852. Av disse var åtte kvinner. Blant lederne var [[Mathis Jacobsen Hætta]] og hans kone [[Ellen Aslaksdatter Skum]]. De hardeste straffene lød på to års straffarbeid, mens de laveste var på fem dagers arrest på vann og brød eller bøter. De som fikk de hardeste dommene hadde i tillegg blitt holdt i [[varetekt]] i tre måneder, noe de ikke fikk fradrag i straffen for. De ble også sittende videre i varetekt under ankebehandlinga i Alta. De ble også ilagt saksomkostninger, som kom opp i tusen [[speciedaler]] for noen.


Mons Somby hadde kommet med i bevegelsen nokså sent, men var en av de ivrigste under ordensfortyrrelsene i kirkene. Han fikk ikke så streng dom i februar 1852; den lød på 15 dagers arrest på vann og brød. Det verste var saksomkostningene. Frykten for tvangsslakting av rein for å dekke gjelda var sterk, og flere familier samla reinflokkene sine i en «[[siida|stor-siida]]» for at myndighetene ikke skulle kunne plukke ut den enkeltes dyr.
Mons Somby hadde kommet med i bevegelsen nokså sent, men var en av de ivrigste under ordensfortyrrelsene i kirkene. Han fikk ikke så streng dom i februar 1852; den lød på 15 dagers arrest på vann og brød. Det verste var saksomkostningene. Frykten for tvangsslakting av rein for å dekke gjelda var sterk, og flere familier samla reinflokkene sine i en «[[siida|stor-siida]]» for at myndighetene ikke skulle kunne plukke ut den enkeltes dyr.
Linje 19: Linje 19:
Under rettssaken var sogneprest Hvoslef kronvitne, men hadde samtidig status som fornærmet. Han ville at dødsdømmene skulle fullbyrdes, men hans overordnede biskop [[Daniel Juell]] ba om nåde for dem. Hvoslefs vitnemål førte til at det religiøse aspektet ble nærmest enerådende i oppfatninga av opprøret.
Under rettssaken var sogneprest Hvoslef kronvitne, men hadde samtidig status som fornærmet. Han ville at dødsdømmene skulle fullbyrdes, men hans overordnede biskop [[Daniel Juell]] ba om nåde for dem. Hvoslefs vitnemål førte til at det religiøse aspektet ble nærmest enerådende i oppfatninga av opprøret.


Den 14. oktober 1854 ble Aslak Hætta og Mons Somby ført til retterstedet i Alta. Femti infanterister var sendt nordover fra [[Trondheim|Trondhjem]] for å holde kontroll på retterstedet. [[Halshogging]]a ble utført av [[Samson Isberg]]. Ingen av de to ba om syndenes forlatelse, for de mente de hadde handla i tråd med ''Bibelen'' og med guddommelig rett. Mons skal også ha trodd at Gud ville hindre at henrettelsen ble utført, og gikk stødig og med verdighet opp på skafottet.
Den 14. oktober 1854 ble Aslak Hætta og Mons Somby ført til retterstedet i [[Bossekop]] i Alta. Femti infanterister var sendt nordover fra [[Trondheim|Trondhjem]] for å holde kontroll på retterstedet. [[Halshogging]]a ble utført av [[Samson Isberg]]. Ingen av de to ba om syndenes forlatelse, for de mente de hadde handla i tråd med ''Bibelen'' og med guddommelig rett. Mons skal også ha trodd at Gud ville hindre at henrettelsen ble utført, og gikk stødig og med verdighet opp på skafottet.


Etter henrettelsene ble kroppene gravlagt på [[Kåfjord kirkegård]], mens hodene ble sendt til [[Universitetet i Oslo|Det kgl. Frederiks Universitet]] i [[Oslo|Christiania]] for forskning.
Etter henrettelsene ble kroppene gravlagt på [[Kåfjord kirkegård]], mens hodene ble sendt til [[Universitetet i Oslo|Det kgl. Frederiks Universitet]] i [[Oslo|Christiania]] for forskning.
Linje 35: Linje 35:
==Kilder==
==Kilder==


* [http://snl.no/.nbl_biografi/Mons_Aslaksen_Somby/utdypning Mons Aslaksen Somby] i ''Norsk biografisk leksikon''
* [http://snl.no/.nbl_biografi/Mons_Aslaksen_Somby/utdypning Mons Aslaksen Somby] i ''Norsk biografisk leksikon''.
* {{hbr1-1|pg00000002172075|Mons Aslaksen Somby}}.


{{DEFAULTSORT:Somby, Mons Aslaksen}}
{{DEFAULTSORT:Somby, Mons Aslaksen}}
[[Kategori:Samer]]
[[kategori:nordsamisk historie og kultur]]
[[Kategori:Personer fra Kautokeino kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Henrettede personer]]
[[Kategori:Kautokeino kommune]]
[[Kategori:Kriminalhistorie]]
[[Kategori:Fødsler i 1825]]
[[Kategori:Fødsler i 1825]]
[[Kategori:Dødsfall i 1854]]
[[Kategori:Dødsfall i 1854]]
[[Kategori:Fanger]]
{{f1}}
{{bm}}

Navigasjonsmeny