Mons Aslaksen Somby: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Mons Aslaksen Somby]]''' (født [[13. februar]] [[1825]] i [[Kautokeino]], død [[14. oktober]] [[1854]] i [[Alta]]) var en av de sentrale personene i det [[samer|samiske]] [[Kautokeino-opprøret]] i [[1852]]. For dette ble han dømt til døden og henretta sammen med [[Aslak Jacobsen Hætta]]. Han var sønn av Aslak Olsen Somby og Inger Monsdatter Siri, og var gift med [[Inger Johannesdatter Hætta]]. Familien drev med [[reindrift]], og Mons Somby begynte tidlig med dette selv.

I forkant for opprøret hadde det gått en religiøs vekkelse over [[Sápmi]]. Den starta i Tornedalen, der sogneprest [[Lars Levi Læstadius]] i [[Karesuando]] siden hans religiøse opplevelse i [[1844]] holdt folkelige, pietistiske prekener. Han angrep særlig brennevinshandlerne, som ble rike mens samene led under økende alkoholmisbruk. Både blant [[kvener]] og samer fikk denne bevegelsen feste. I Kautokeina utviklet den seg til en lokal sekt, som Læstadius tok avstand fra fordi den ble fundamentalistisk og drev et religiøst svermeri. De som tilhørte sekten kalte seg «de åndelige». De forstyrret gudstjenestene i [[Skjervøy kirke]], og etterhvert også i [[Kautokeino kirke]]. Prestene ble skjelt ut. Slikt var straffbart, og hele 22 samer ble dømt i februar 1852. Av disse var åtte kvinner. Blant lederne var [[Mathis Jacobsen Hætta]] og hans kone [[Ellen Aslaksdatter Skum]]. De hardeste straffene lød på to års straffarbeid, mens de laveste var på fem dagers arrest på vann og brød eller bøter. De som fikk de hardeste dommene hadde i tillegg blitt holdt i [[varetekt]] i tre måneder, noe de ikke fikk fradrag i straffen for. De ble også sittende videre i varetekt under ankebehandlinga i Alta. De ble også ilagt saksomkostninger, som kom opp i tusen [[speciedaler]] for noen.

* [http://snl.no/.nbl_biografi/Mons_Aslaksen_Somby/utdypning Mons Aslaksen Somby] i ''Norsk biografisk leksikon''

[[Kategori:Samer]]

[[Kategori:Personer fra Kautokeino kommune]]

[[Kategori:Henrettede personer]]