Mons Aslaksen Somby: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert))
 
(2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:
==Opprøret==
==Opprøret==


<onlyinclude>I forkant for opprøret hadde det gått en religiøs vekkelse over [[Sápmi]]. Den starta i Tornedalen, der sogneprest [[Lars Levi Læstadius]] i [[Karesuando]] siden hans religiøse opplevelse i [[1844]] holdt folkelige, pietistiske prekener. Han angrep særlig brennevinshandlerne, som ble rike mens samene led under økende alkoholmisbruk. Både blant [[kvener]] og samer fikk denne bevegelsen feste. </onlyinclude> I Kautokeino utviklet den seg til en lokal sekt, som Læstadius tok avstand fra fordi den ble fundamentalistisk og drev et religiøst svermeri. De som tilhørte sekten kalte seg «de åndelige». De forstyrret gudstjenestene i [[Skjervøy kirke]], og etterhvert også i [[Kautokeino kirke]]. Prestene ble skjelt ut. Slikt var straffbart, og hele 22 samer ble dømt i februar 1852. Av disse var åtte kvinner. Blant lederne var [[Mathis Jacobsen Hætta]] og hans kone [[Ellen Aslaksdatter Skum]]. De hardeste straffene lød på to års straffarbeid, mens de laveste var på fem dagers arrest på vann og brød eller bøter. De som fikk de hardeste dommene hadde i tillegg blitt holdt i [[varetekt]] i tre måneder, noe de ikke fikk fradrag i straffen for. De ble også sittende videre i varetekt under ankebehandlinga i Alta. De ble også ilagt saksomkostninger, som kom opp i tusen [[speciedaler]] for noen.
<onlyinclude>I forkant for opprøret hadde det gått en religiøs vekkelse over [[Sápmi]]. Den starta i Tornedalen, der sogneprest [[Lars Levi Læstadius]] i [[Karesuando]] siden hans religiøse opplevelse i [[1844]] holdt folkelige, pietistiske prekener. Han angrep særlig brennevinshandlerne, som ble rike mens samene led under økende alkoholmisbruk. Både blant [[kvener]] og samer fikk denne bevegelsen feste. </onlyinclude> I Kautokeino utviklet den seg til en lokal sekt, som Læstadius tok avstand fra fordi den ble fundamentalistisk og drev et religiøst svermeri. De som tilhørte sekten kalte seg «de åndelige». De forstyrret gudstjenestene i [[Skjervøy kirke]], og etter hvert også i [[Kautokeino kirke]]. Prestene ble skjelt ut. Slikt var straffbart, og hele 22 samer ble dømt i februar 1852. Av disse var åtte kvinner. Blant lederne var [[Mathis Jacobsen Hætta]] og hans kone [[Ellen Aslaksdatter Skum]]. De hardeste straffene lød på to års straffarbeid, mens de laveste var på fem dagers arrest på vann og brød eller bøter. De som fikk de hardeste dommene hadde i tillegg blitt holdt i [[varetekt]] i tre måneder, noe de ikke fikk fradrag i straffen for. De ble også sittende videre i varetekt under ankebehandlinga i Alta. De ble også ilagt saksomkostninger, som kom opp i tusen [[speciedaler]] for noen.


Mons Somby hadde kommet med i bevegelsen nokså sent, men var en av de ivrigste under ordensfortyrrelsene i kirkene. Han fikk ikke så streng dom i februar 1852; den lød på 15 dagers arrest på vann og brød. Det verste var saksomkostningene. Frykten for tvangsslakting av rein for å dekke gjelda var sterk, og flere familier samla reinflokkene sine i en «[[siida|stor-siida]]» for at myndighetene ikke skulle kunne plukke ut den enkeltes dyr.
Mons Somby hadde kommet med i bevegelsen nokså sent, men var en av de ivrigste under ordensfortyrrelsene i kirkene. Han fikk ikke så streng dom i februar 1852; den lød på 15 dagers arrest på vann og brød. Det verste var saksomkostningene. Frykten for tvangsslakting av rein for å dekke gjelda var sterk, og flere familier samla reinflokkene sine i en «[[siida|stor-siida]]» for at myndighetene ikke skulle kunne plukke ut den enkeltes dyr.
Linje 39: Linje 39:


{{DEFAULTSORT:Somby, Mons Aslaksen}}
{{DEFAULTSORT:Somby, Mons Aslaksen}}
[[kategori:nordsamisk historie og kultur]]
[[Kategori:Nordsamisk historie og kultur]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Kautokeino kommune]]
[[Kategori:Kautokeino kommune]]