323 359
redigeringer
→Etterspill
(→Kilder) |
|||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
==Etterspill== | ==Etterspill== | ||
I [[1990-åra]] kom det krav fra Aslak Hætta og Mons Sombys slektninger om å få utlevert kraniene for begravelse. Mens Aslak Hætta hadde etterslekt, var det for Somby del ingen direkte etterkommere. | I [[1990-åra]] kom det krav fra Aslak Hætta og Mons Sombys slektninger om å få utlevert kraniene for begravelse. Mens Aslak Hætta hadde etterslekt, var det for Somby del ingen direkte etterkommere. Han fikk en sønn og ei datter. Sønnen døde som spedbarn. Dattera ble gift og fikk en sønn, men han døde ugift og barnløs. Andre grener av Sombyslekta har nålevende etterkommere. | ||
Ved Anatomisk institutt på Universitetet i Oslo var man ikke villig til å utlevere dem, siden de inngikk i skjelettsamlingene. Etter en granskning kom man til at Universitetet ikke hadde hjemmel for å beholde dem, men at de kun skulle utleveres dersom de skulle gravlegges. I og med at det var ønske om gravlegging som var årsaken til kravet var saken avgjort, og i [[1996]] kunne rektor [[Lucy Smith]] overlevere Mons Sombys skalle. Aslak Hættas var det verre med. Den var ikke i samlingen. Etter å ha gjennomgått arkivene fant man ut at det allerede i [[1856]] hadde blitt byttet bort til Københavns universitet for to inuitkranier. | Ved Anatomisk institutt på Universitetet i Oslo var man ikke villig til å utlevere dem, siden de inngikk i skjelettsamlingene. Etter en granskning kom man til at Universitetet ikke hadde hjemmel for å beholde dem, men at de kun skulle utleveres dersom de skulle gravlegges. I og med at det var ønske om gravlegging som var årsaken til kravet var saken avgjort, og i [[1996]] kunne rektor [[Lucy Smith]] overlevere Mons Sombys skalle. Aslak Hættas var det verre med. Den var ikke i samlingen. Etter å ha gjennomgått arkivene fant man ut at det allerede i [[1856]] hadde blitt byttet bort til Københavns universitet for to inuitkranier. | ||