Skribenter
95 178
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Bildet ble et av hans hovedverk fra denne tiden. Modell var den 16 år gamle verksarbeiderdatteren Thora Emilie Dahlen fra Haugfoss, som varfødt og vokst opp på Greteplassen på Nymoen hvor [[Modum Blaafarveværk]]s arbeiderboliger lå. Hun var i denne tiden medhjelper på Madame Reiffs pensjonat på Haugfoss hvor kunstnerne bodde. Hennes mor fulgte med som anstand til pensjonatværelset. Madame Reiff hadde tjenestegjort hos statsminister [[Frederik Stang]], noe som borget for kvalitet, og hennes pensjonat lå i Blaafarveværkets byggmestergård på Haugfoss. Munch klarte ikke å forlate Modum før bildet var ferdigstilt. | Bildet ble et av hans hovedverk fra denne tiden. Modell var den 16 år gamle verksarbeiderdatteren Thora Emilie Dahlen fra Haugfoss, som varfødt og vokst opp på Greteplassen på Nymoen hvor [[Modum Blaafarveværk]]s arbeiderboliger lå. Hun var i denne tiden medhjelper på Madame Reiffs pensjonat på Haugfoss hvor kunstnerne bodde. Hennes mor fulgte med som anstand til pensjonatværelset. Madame Reiff hadde tjenestegjort hos statsminister [[Frederik Stang]], noe som borget for kvalitet, og hennes pensjonat lå i Blaafarveværkets byggmestergård på Haugfoss. Munch klarte ikke å forlate Modum før bildet var ferdigstilt. | ||
Bildet er et svært godt gjennomført naturalistisk lys- og atmosfærestudie, som viser en halvpåkledd pike på sengekanten som tar på seg sokker en tidlig morgenstund. Munch hadde et sterkt og nært forhold til lyset og det er i behandlingen av | Bildet er et svært godt gjennomført naturalistisk lys- og atmosfærestudie, som viser en halvpåkledd pike på sengekanten som tar på seg sokker en tidlig morgenstund. Munch hadde et sterkt og nært forhold til lyset og det er i behandlingen av lysets overordnede betydning at Munch allerede i dette bildet viste sin egenart. Morgenlyset faller inn gjennom vinduet til venstre, mot de koboltblå veggene, sammen med alt det hvite sengetøyet i pensjonatet. Lyset synes å immaterialisere karaffelen og glasset som står i vinduskarmen og former pikens kropp på en særpreget måte. Det skimrende lyset i værelset tilfører det ellers hverdagslige og stillferdige motivet et nesten sakralt og høytidelig preg, og viser at selv dagligdagse gjøremål kan ha sin skjønnhet. | ||
Munch var med dette bildet representert på [[Høstutstillingen]] i 1884. Etter at han på den internasjonale utstillingen i København i 1888 hadde framstått som svært eksperimentell, så han seg nødt til å la seg representere på verdensutstillingen i Paris med dette bildet som ikke var så provoserende som mye av det han hadde laget på den tiden, som for eksempel «[[Det syke barn (Munch)|Det syke barn]]» (1885-1886). | Munch var med dette bildet representert på [[Høstutstillingen]] i 1884. Etter at han på den internasjonale utstillingen i København i 1888 hadde framstått som svært eksperimentell, så han seg nødt til å la seg representere på verdensutstillingen i Paris med dette bildet som ikke var så provoserende som mye av det han hadde laget på den tiden, som for eksempel «[[Det syke barn (Munch)|Det syke barn]]» (1885-1886). | ||