Veiledere, Administratorer
173 083
redigeringer
korr.
({{bm}}, korr.) |
(korr.) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Wulfsberg begynte raskt å fylle behovet for nyhetsformidling. [[Bordtomtbrannen i Christiania 1819]], da plankelagrene brant i tre dager, ble avisas første virkelig store sak. Wulfsberg var i 1821 først ute med referater fra [[Stortinget]], da han fikk på plass en egen stortingskorrespondent. ''Morgenbladet'' ble mens [[Adolf Bredo Stabell]] var redaktør, fra 1831 til 1857, et viktig litterært og politisk opposisjonsorgan. Blant de som skrev for avisa i denne perioden var [[Henrik Wergeland]]. Under Stabells etterfølger [[Christian Fredrik Friele]], som var redaktør fra 1857 til 1894, ble avisa et ledende høyreorgan. | Wulfsberg begynte raskt å fylle behovet for nyhetsformidling. [[Bordtomtbrannen i Christiania 1819]], da plankelagrene brant i tre dager, ble avisas første virkelig store sak. Wulfsberg var i 1821 først ute med referater fra [[Stortinget]], da han fikk på plass en egen stortingskorrespondent. ''Morgenbladet'' ble mens [[Adolf Bredo Stabell]] var redaktør, fra 1831 til 1857, et viktig litterært og politisk opposisjonsorgan. Blant de som skrev for avisa i denne perioden var [[Henrik Wergeland]]. Under Stabells etterfølger [[Christian Fredrik Friele]], som var redaktør fra 1857 til 1894, ble avisa et ledende høyreorgan. | ||
Avisa hadde en fast holdning under [[andre verdenskrig]], og i september 1941 ble | Avisa hadde en fast holdning under [[andre verdenskrig]], og i september 1941 ble sjefredaktør [[Olaf Gjerløw]] og nyhetsredaktør [[Fredrik Ramm]] arrestert og sendt i tysk fangenskap. Utgivelsen av avisa fortsatte under ledelse av [[Rolv Werner Erichsen]], inntil avisa ble stoppa den 15. april 1943. At avisa ble stansa førte til at det var tungt å fortsette konkurransen mot andre aviser, særlig ''[[Aftenposten]]''. | ||
I 1980-åra opplevde ''Morgenbladet'' store økonomiske problemer. Organisasjonen [[Libertas]] gikk inn som eier fra 1983 til 1987. Den ble så overtatt av [[Hroar Hansen]], som satte inn [[Hans Geelmuyden]] som redaktør. Det kom søndagsutgave, og avisa gikk over til tabloidformat. I 1988 ble redaksjonsledelsen bytta ut, og avisa definerte seg som liberalistisk. Politisk nærma den seg [[Fremskrittspartiet]]. I 1993 ble ''Morgenbladet'' så solgt til IT-gründer [[Truls Lie]], som etablerte den som uavhengig ukeavis. Den gikk etter en tid tilbake til fullformat. ''[[Dagsavisen]]'', Forlagskonsult og Fritt Ord kjøpte avisa i 2003, og i 2008 ble ''Dagsavisen'' kjøpt ut. Etter at [[Alf van der Hagen]] ble redaktør gikk avisa på ny over til tabloidformat, og opplevde en betydelig opplagsvekst. [[Anna B. Jenssen]] overtok som redaktør i 2012. | I 1980-åra opplevde ''Morgenbladet'' store økonomiske problemer. Organisasjonen [[Libertas]] gikk inn som eier fra 1983 til 1987. Den ble så overtatt av [[Hroar Hansen]], som satte inn [[Hans Geelmuyden]] som redaktør. Det kom søndagsutgave, og avisa gikk over til tabloidformat. I 1988 ble redaksjonsledelsen bytta ut, og avisa definerte seg som liberalistisk. Politisk nærma den seg [[Fremskrittspartiet]]. I 1993 ble ''Morgenbladet'' så solgt til IT-gründer [[Truls Lie]], som etablerte den som uavhengig ukeavis. Den gikk etter en tid tilbake til fullformat. ''[[Dagsavisen]]'', Forlagskonsult og Fritt Ord kjøpte avisa i 2003, og i 2008 ble ''Dagsavisen'' kjøpt ut. Etter at [[Alf van der Hagen]] ble redaktør gikk avisa på ny over til tabloidformat, og opplevde en betydelig opplagsvekst. [[Anna B. Jenssen]] overtok som redaktør i 2012. | ||