Veiledere, Administratorer
173 083
redigeringer
Nerbøvik
Ingen redigeringsforklaring |
(Nerbøvik) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Morgenbladet 18190101.jpeg|Første nummer av ''Morgenbladet''.}} | |||
{{thumb|Morgenbladet 18190101.jpeg|Første nummer av Morgenbladet}} | |||
'''''[[Morgenbladet]]''''' er ei ukeavis som gis ut fra [[Oslo]]. Den ble grunnlagt i 1819 som landets første dagsavis av [[Niels Wulfsberg]]. Avisa er uavhengig, og omtales gjerne som en kultur- og kommentaravis. Den eies av [[Fritt Ord]] og [[Forlagskonsult]]. | '''''[[Morgenbladet]]''''' er ei ukeavis som gis ut fra [[Oslo]]. Den ble grunnlagt i 1819 som landets første dagsavis av [[Niels Wulfsberg]]. Avisa er uavhengig, og omtales gjerne som en kultur- og kommentaravis. Den eies av [[Fritt Ord]] og [[Forlagskonsult]]. | ||
Wulfsberg begynte raskt å fylle behovet for nyhetsformidling. [[Bordtomtbrannen i Christiania 1819]], da plankelagrene brant i tre dager, ble avisas første virkelig store sak. Wulfsberg var i 1821 først ute med referater fra [[Stortinget]], da han fikk på plass en egen stortingskorrespondent. ''Morgenbladet'' ble mens [[Adolf Bredo Stabell]] var redaktør, fra 1831 til 1857, et viktig litterært og politisk opposisjonsorgan. Blant de som skrev for avisa i denne perioden var [[Henrik Wergeland]]. Under Stabells etterfølger [[Christian Fredrik Friele]], som var redaktør fra 1857 til 1894, ble avisa et ledende høyreorgan. | Wulfsberg begynte raskt å fylle behovet for nyhetsformidling. [[Bordtomtbrannen i Christiania 1819]], da plankelagrene brant i tre dager, ble avisas første virkelig store sak. Wulfsberg var i 1821 først ute med referater fra [[Stortinget]], da han fikk på plass en egen stortingskorrespondent. ''Morgenbladet'' ble mens [[Adolf Bredo Stabell]] var redaktør, fra 1831 til 1857, et viktig litterært og politisk opposisjonsorgan. Blant de som skrev for avisa i denne perioden var [[Henrik Wergeland]]. Under Stabells etterfølger [[Christian Fredrik Friele]], som var redaktør fra 1857 til 1894, ble avisa et ledende høyreorgan. Historikeren [[Jostein Nerbøvik]] skriver i ''Norsk historie 1870–1905'' at «Avisa vart med åra ikkje berre konservativ, men beint fram konfirmativ. I dei høgare samfunnslaga stod Morgenbladet i sanningsinnhald rett etter Bibelen, vart det sagt». | ||
Avisa hadde en fast holdning under [[andre verdenskrig]], og i september 1941 ble sjefredaktør [[Olaf Gjerløw]] og nyhetsredaktør [[Fredrik Ramm]] arrestert og sendt i tysk fangenskap. Utgivelsen av avisa fortsatte under ledelse av [[Rolv Werner Erichsen]], inntil avisa ble stoppa den 15. april 1943. At avisa ble stansa førte til at det var tungt å fortsette konkurransen mot andre aviser, særlig ''[[Aftenposten]]''. | Avisa hadde en fast holdning under [[andre verdenskrig]], og i september 1941 ble sjefredaktør [[Olaf Gjerløw]] og nyhetsredaktør [[Fredrik Ramm]] arrestert og sendt i tysk fangenskap. Utgivelsen av avisa fortsatte under ledelse av [[Rolv Werner Erichsen]], inntil avisa ble stoppa den 15. april 1943. At avisa ble stansa førte til at det var tungt å fortsette konkurransen mot andre aviser, særlig ''[[Aftenposten]]''. | ||
| Linje 36: | Linje 35: | ||
* [http://snl.no/Morgenbladet Morgenbladet] i ''Store norske leksikon'' | * [http://snl.no/Morgenbladet Morgenbladet] i ''Store norske leksikon'' | ||
* Nerbøvik, Jostein: ''Norsk historie 1870-1905''. Utg. Samlaget. 1986. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013041007052}}, s. 57. | |||
* {{WP-lenke|Morgenbladet|nb}} | * {{WP-lenke|Morgenbladet|nb}} | ||