Morten Leuch (1732–1768): Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
(2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 18: Linje 18:
I 1754 kom han tilbake til Christiania, der han året etter tok over firmaet [[Collett & Leuch]] sammen med sin svoger [[James Collett (1728–1794)|James Collett]]. Firmaet hadde blitt etablert av deres fedre, og hadde blitt det største handelshuset i Christiania. De drev blant annet med storstilt trelasthandel med [[Storbritannia]] og [[Nederland]]. I 1758 gjentopptok Collett & Leuch drifta av [[Alunverket]] ved foten av [[Ekebergåsen]]. Det hadde blitt etablert av Peter Collett og Peder Leuch i 1737, men hadde blitt lagt ned noen år senere.  
I 1754 kom han tilbake til Christiania, der han året etter tok over firmaet [[Collett & Leuch]] sammen med sin svoger [[James Collett (1728–1794)|James Collett]]. Firmaet hadde blitt etablert av deres fedre, og hadde blitt det største handelshuset i Christiania. De drev blant annet med storstilt trelasthandel med [[Storbritannia]] og [[Nederland]]. I 1758 gjentopptok Collett & Leuch drifta av [[Alunverket]] ved foten av [[Ekebergåsen]]. Det hadde blitt etablert av Peter Collett og Peder Leuch i 1737, men hadde blitt lagt ned noen år senere.  


Da Leuch tok over Bogstad i 1756 var det nokså enkel bebyggelse der. Han rev de gamle husene, og bygde et herskapelig gårdsanlegg med stor hage. Forretningspartneren James Collett ser ut til å ha vært arkitekt, og var trolig involvert i dette arbeidet. Leuch lot også oppføre et større hus på [[Vækerø]]. Både på Bogstad og på Vækerø var dørene åpne for Christianias kjøpmannselite.  
Da Leuch tok over Bogstad i 1756 var det nokså enkel bebyggelse der. Han rev de gamle husene, og bygde et herskapelig gårdsanlegg med stor hage. Forretningspartneren James Collett ser ut til å ha vært arkitekt, og var trolig involvert i dette arbeidet. Leuch lot også oppføre et større hus på [[Vækerø (gård i Oslo)|Vækerø]]. Både på Bogstad og på Vækerø var dørene åpne for Christianias kjøpmannselite.  


I 1757 begynte bygginga av Leuchs bygår i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] 13. Den fikk senere navnet Stiftsgården, ettersom [[Christiania stiftsoverrett]] flytta inn der i 1797. Bygningen ble revet i 1913, og nå står [[Sjøfartsbygningen (Oslo)]] der. Bygningen hadde et flott [[rokokko]]interiør, og det var hele 13 tjenestefolk som fikk husholdninga til å gå rundt. Samme år som han begynte bygginga av bygården var Leuch også en av de åtte som gikk sammen om å gjenetablere frimurerlosjen [[St. Olaus til den hvite Leopard]].
I 1757 begynte bygginga av Leuchs bygår i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] 13. Den fikk senere navnet Stiftsgården, ettersom [[Christiania stiftsoverrett]] flytta inn der i 1797. Bygningen ble revet i 1913, og nå står [[Sjøfartsbygningen (Oslo)]] der. Bygningen hadde et flott [[rokokko]]interiør, og det var hele 13 tjenestefolk som fikk husholdninga til å gå rundt. Samme år som han begynte bygginga av bygården var Leuch også en av de åtte som gikk sammen om å gjenetablere frimurerlosjen [[St. Olaus til den hvite Leopard]].


Leuch gifta seg med forretningspartnerens søster Mathia Collett i 1758, og bryllupet sto i [[Collettgården (Oslo)|Collettgården]]. Han og James Collett var svogere fra før, for Collett var gift med [[Karen Pedersdatter Leuch (1733–1758)|Karen Pedersdatter Leuch]]. Hun døde i 1758, bare 25 år gammel. [[Christian Braumann Tullin]] skrev diktet ''Maidagen'' til Leuchs bryllup. Det ble viden kjent, og til og med oversatt til flere andre språk.  
Leuch gifta seg med forretningspartnerens søster [[Mathia Anker (1737–1801)|Mathia Collett]] i 1758, og bryllupet sto i [[Collettgården (Oslo)|Collettgården]]. Han og James Collett var svogere fra før, for Collett var gift med [[Karen Pedersdatter Leuch (1733–1758)|Karen Pedersdatter Leuch]]. Hun døde i 1758, bare 25 år gammel. [[Christian Braunmann Tullin]] skrev diktet ''Maidagen'' til Leuchs bryllup. Det ble viden kjent, og til og med oversatt til flere andre språk.  


Et av de få offentlige verv Leuch hadde var som en av de [[tolv eligerte menn]] i Christiania.  
Et av de få offentlige verv Leuch hadde var som en av de [[tolv eligerte menn]] i Christiania.  
Skribenter
95 088

redigeringer

Navigasjonsmeny