Skribenter
95 176
redigeringer
→Liv
(→Liv) |
(→Liv) |
||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
I 1754 kom han tilbake til Christiania, der han året etter tok over firmaet [[Collett & Leuch]] sammen med sin svoger [[James Collett (1728–1794)|James Collett]]. Firmaet hadde blitt etablert av deres fedre, og hadde blitt det største handelshuset i Christiania. De drev blant annet med storstilt trelasthandel med [[Storbritannia]] og [[Nederland]]. I 1758 gjentopptok Collett & Leuch drifta av [[Alunverket]] ved foten av [[Ekebergåsen]]. Det hadde blitt etablert av Peter Collett og Peder Leuch i 1737, men hadde blitt lagt ned noen år senere. | I 1754 kom han tilbake til Christiania, der han året etter tok over firmaet [[Collett & Leuch]] sammen med sin svoger [[James Collett (1728–1794)|James Collett]]. Firmaet hadde blitt etablert av deres fedre, og hadde blitt det største handelshuset i Christiania. De drev blant annet med storstilt trelasthandel med [[Storbritannia]] og [[Nederland]]. I 1758 gjentopptok Collett & Leuch drifta av [[Alunverket]] ved foten av [[Ekebergåsen]]. Det hadde blitt etablert av Peter Collett og Peder Leuch i 1737, men hadde blitt lagt ned noen år senere. | ||
Da Leuch tok over Bogstad i 1756 var det nokså enkel bebyggelse der. Han rev de gamle husene, og bygde et herskapelig gårdsanlegg med stor hage. Forretningspartneren James Collett ser ut til å ha vært arkitekt, og var trolig involvert i dette arbeidet. Leuch lot også oppføre et større hus på [[Vækerø]]. Både på Bogstad og på Vækerø var dørene åpne for Christianias kjøpmannselite. | Da Leuch tok over Bogstad i 1756 var det nokså enkel bebyggelse der. Han rev de gamle husene, og bygde et herskapelig gårdsanlegg med stor hage. Forretningspartneren James Collett ser ut til å ha vært arkitekt, og var trolig involvert i dette arbeidet. Leuch lot også oppføre et større hus på [[Vækerø (gård i Oslo)|Vækerø]]. Både på Bogstad og på Vækerø var dørene åpne for Christianias kjøpmannselite. | ||
I 1757 begynte bygginga av Leuchs bygår i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] 13. Den fikk senere navnet Stiftsgården, ettersom [[Christiania stiftsoverrett]] flytta inn der i 1797. Bygningen ble revet i 1913, og nå står [[Sjøfartsbygningen (Oslo)]] der. Bygningen hadde et flott [[rokokko]]interiør, og det var hele 13 tjenestefolk som fikk husholdninga til å gå rundt. Samme år som han begynte bygginga av bygården var Leuch også en av de åtte som gikk sammen om å gjenetablere frimurerlosjen [[St. Olaus til den hvite Leopard]]. | I 1757 begynte bygginga av Leuchs bygår i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] 13. Den fikk senere navnet Stiftsgården, ettersom [[Christiania stiftsoverrett]] flytta inn der i 1797. Bygningen ble revet i 1913, og nå står [[Sjøfartsbygningen (Oslo)]] der. Bygningen hadde et flott [[rokokko]]interiør, og det var hele 13 tjenestefolk som fikk husholdninga til å gå rundt. Samme år som han begynte bygginga av bygården var Leuch også en av de åtte som gikk sammen om å gjenetablere frimurerlosjen [[St. Olaus til den hvite Leopard]]. | ||