Mortensmesse: Forskjell mellom sideversjoner
(lite tillegg) |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
| (15 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{leksikon|Mortensmesse}} | {{leksikon|Mortensmesse}} | ||
<onlyinclude>{{thumb|Sankt Martin detalj.jpg|Sankt Martin med tiggeren avbildet på alteret i Løgumskloster kirke i Danmark.|Wolfgang Sauber|2008}} | |||
'''[[Mortensmesse]]''', [[11. november]], er en hovedsakelig [[Katolsk kristendom|katolsk]] kirkelig høytid til minne om Martin av Tours, en fransk biskop og helgen som ble født i år 316 og døde i år 397. Han skal ifølge legenden bare motvillig ha akseptert å bli biskop av Tours - det fortelles for eksempel at han gjemte seg i en gåseflokk for å slippe unna. Gjessene avslørte ham, og dette skal ifølge folkelig overlevering være opphavet til skikken med «mortensgås», som i dag (2000-tallet) er populær blant annet i [[Skåne]], [[Danmark]], [[Tyskland]] og [[Frankrike]]. | |||
I norsk sammenheng er minnedagen avmerket på [[primstav]]en med (bispe)stav, gås eller gris.</onlyinclude> Også i Norge spiste man gås denne dagen (sannsynligvis en skikk «importert» fra Danmark), eller kanskje mer alminnelig mortens-stek av svin<ref>Alver 1981:96</ref>. Brynjulf Alver siterer tradisjon fra Seljord (sannsynligvis fra presten [[Hans Jacob Wille|H. J. Willes]] opptegnelser fra Seljord i 1786): | |||
I norsk sammenheng er minnedagen avmerket på | |||
<blockquote> | <blockquote> | ||
| Linje 10: | Linje 9: | ||
</blockquote> | </blockquote> | ||
<onlyinclude>Sankt Martin er skytshelgen for mange yrkesgrupper (blant annet soldater, kavalerister, hesteskomakere, [[ | <onlyinclude>Sankt Martin er ikke bare Frankrikes skytshelgen, men også skytshelgen for mange yrkesgrupper (blant annet soldater, kavalerister, hesteskomakere, [[Leksikon:Bøkker|bøkker]]e og så videre). I tillegg er han skytshelgen for tiggere, fattige og andre trengende, og det er kanskje derfor Mortensmesse har vært en dag for å dele av sitt overskudd til de som ikke har det så godt.</onlyinclude> | ||
Vær for vinteren kunne leses Mortensmessedagen - for eksempel mente man i Østfold at om det var kaldt denne dagen så ville det komme milde dager før jul<ref>Alver 1981:97</ref>. | Vær for vinteren kunne leses Mortensmessedagen - for eksempel mente man i [[Østfold]] at om det var kaldt denne dagen så ville det komme milde dager før jul<ref>Alver 1981:97</ref>. I [[Elverum]] hadde man følgende regle: | ||
::''<br />Er denne dagen våt, blir vinteren slem.<br />Er Mortensdag klar, blir vinteren hard.''<ref>Hodne 1994:52</ref> | |||
== Fotnoter == | == Fotnoter == | ||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* Alver, Brynjulf 1981: ''Dag og merke'', Universitetsforlaget | * Alver, Brynjulf 1981: ''Dag og merke'', Universitetsforlaget | ||
* Hodne, Ørnulf. ''Gamle folkelige værvarsler. 1700 værtegn fra hele landet''. Cappelen, 1994. | |||
* [http://snl.no/Martin_av_Tours «Martin av Tours» i Store Norske Leksikon.] | |||
*[http://sv.wikipedia.org/wiki/M%C3%A5rtensafton Wikipedia (svensk): «Mårtensafton», besøkt 10/11 11.] | *[http://sv.wikipedia.org/wiki/M%C3%A5rtensafton Wikipedia (svensk): «Mårtensafton», besøkt 10/11 11.] | ||
* Wille, H.J. 1786: ''Beskrivelse over Sillejords Præstegjeld i Øvre-Tellemarken i Norge'', Gyldendals Forlag, Kjøbenhavn. | * Wille, H.J. 1786: ''Beskrivelse over Sillejords Præstegjeld i Øvre-Tellemarken i Norge'', Gyldendals Forlag, Kjøbenhavn. | ||
{{F1}} | |||
{{ikke koord}} | |||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Kristne høgtider og merkedager]] | [[Kategori:Kristne høgtider og merkedager]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Helgenfester]] | ||
[[Kategori:Helgener]] | |||
[[Kategori:Merkedager i november]] | |||
[[Kategori:Frankrike]] | |||
[[Kategori:300-tallet]] | |||
Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 14:34
Mortensmesse, 11. november, er en hovedsakelig katolsk kirkelig høytid til minne om Martin av Tours, en fransk biskop og helgen som ble født i år 316 og døde i år 397. Han skal ifølge legenden bare motvillig ha akseptert å bli biskop av Tours - det fortelles for eksempel at han gjemte seg i en gåseflokk for å slippe unna. Gjessene avslørte ham, og dette skal ifølge folkelig overlevering være opphavet til skikken med «mortensgås», som i dag (2000-tallet) er populær blant annet i Skåne, Danmark, Tyskland og Frankrike.
I norsk sammenheng er minnedagen avmerket på primstaven med (bispe)stav, gås eller gris. Også i Norge spiste man gås denne dagen (sannsynligvis en skikk «importert» fra Danmark), eller kanskje mer alminnelig mortens-stek av svin[1]. Brynjulf Alver siterer tradisjon fra Seljord (sannsynligvis fra presten H. J. Willes opptegnelser fra Seljord i 1786):
Da slagter man Grisen, og spiser den til Marteins-Mess-Steg.
Sankt Martin er ikke bare Frankrikes skytshelgen, men også skytshelgen for mange yrkesgrupper (blant annet soldater, kavalerister, hesteskomakere, bøkkere og så videre). I tillegg er han skytshelgen for tiggere, fattige og andre trengende, og det er kanskje derfor Mortensmesse har vært en dag for å dele av sitt overskudd til de som ikke har det så godt.
Vær for vinteren kunne leses Mortensmessedagen - for eksempel mente man i Østfold at om det var kaldt denne dagen så ville det komme milde dager før jul[2]. I Elverum hadde man følgende regle:
Er denne dagen våt, blir vinteren slem.
Er Mortensdag klar, blir vinteren hard.[3]
Fotnoter
Kilder
- Alver, Brynjulf 1981: Dag og merke, Universitetsforlaget
- Hodne, Ørnulf. Gamle folkelige værvarsler. 1700 værtegn fra hele landet. Cappelen, 1994.
- «Martin av Tours» i Store Norske Leksikon.
- Wikipedia (svensk): «Mårtensafton», besøkt 10/11 11.
- Wille, H.J. 1786: Beskrivelse over Sillejords Præstegjeld i Øvre-Tellemarken i Norge, Gyldendals Forlag, Kjøbenhavn.