Mortensmesse: Forskjell mellom sideversjoner
(lite tillegg) |
(Lenkefiks) |
||
Linje 10: | Linje 10: | ||
</blockquote> | </blockquote> | ||
<onlyinclude>Sankt Martin er skytshelgen for mange yrkesgrupper (blant annet soldater, kavalerister, hesteskomakere, [[ | <onlyinclude>Sankt Martin er skytshelgen for mange yrkesgrupper (blant annet soldater, kavalerister, hesteskomakere, [[Leksikon:Bøkker|bøkker]]e og så videre). I tillegg er han skytshelgen for tiggere, fattige og andre trengende, og det er kanskje derfor Mortensmesse har vært en dag for å dele av sitt overskudd til de som ikke har det så godt.</onlyinclude> | ||
Vær for vinteren kunne leses Mortensmessedagen - for eksempel mente man i Østfold at om det var kaldt denne dagen så ville det komme milde dager før jul<ref>Alver 1981:97</ref>. | Vær for vinteren kunne leses Mortensmessedagen - for eksempel mente man i Østfold at om det var kaldt denne dagen så ville det komme milde dager før jul<ref>Alver 1981:97</ref>. |
Sideversjonen fra 10. nov. 2011 kl. 18:35
Mortensmesse, 11. november, er en hovedsakelig katolsk kirkelig høytid til minne om Martin av Tours, en fransk biskop og helgen som døde omkring år 400. Han skal ifølge legenden bare motvillig ha akseptert å bli biskop av Tours - det fortelles for eksempel at han gjemte seg i en gåseflokk for å slippe unna. Gjessene avslørte ham, og dette skal ifølge folkelig overlevering være opphavet til skikken med «mortensgås», som i dag (2000-tallet) er populær blant annet i Skåne, Danmark, Tyskland og Frankrike.
I norsk sammenheng er minnedagen avmerket på primstaven med (bispe)stav, gås eller gris. Også i Norge spiste man gås denne dagen (sannsynligvis en skikk «importert» fra Danmark), eller kanskje mer alminnelig mortens-stek av svin[1]. Brynjulf Alver siterer tradisjon fra Seljord (sannsynligvis fra presten H. J. Willes opptegnelser fra Seljord i 1786):
Da slagter man Grisen, og spiser den til Marteins-Mess-Steg.
Sankt Martin er skytshelgen for mange yrkesgrupper (blant annet soldater, kavalerister, hesteskomakere, bøkkere og så videre). I tillegg er han skytshelgen for tiggere, fattige og andre trengende, og det er kanskje derfor Mortensmesse har vært en dag for å dele av sitt overskudd til de som ikke har det så godt.
Vær for vinteren kunne leses Mortensmessedagen - for eksempel mente man i Østfold at om det var kaldt denne dagen så ville det komme milde dager før jul[2].
Fotnoter
Kilder
- Alver, Brynjulf 1981: Dag og merke, Universitetsforlaget
- Wikipedia (svensk): «Mårtensafton», besøkt 10/11 11.
- Wille, H.J. 1786: Beskrivelse over Sillejords Præstegjeld i Øvre-Tellemarken i Norge, Gyldendals Forlag, Kjøbenhavn.