Morterud (Vestre Toten): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (9 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks gard | {{Infoboks gard | ||
| bgfarge = | | bgfarge = | ||
| navn = Morterud | | navn = Morterud | ||
| bilde = | | bilde = Morterud.jpg | ||
| bildestr = | | bildestr = | ||
| bildetekst = | | bildetekst = Morterud, sett fra Morterudvegen {{byline|[[Tor Olav Haugland]]}} | ||
| altnavn = | | altnavn = | ||
| førstnevnt = | | førstnevnt = 1557 | ||
| ryddet = | | ryddet = | ||
| sted = | | sted = | ||
| kommune = [[Vestre Toten kommune|Vestre Toten]] | | kommune = [[Vestre Toten kommune|Vestre Toten]] | ||
| fylke = [[ | | fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] | ||
| gnr = 39 | | gnr = 39 | ||
| bnr = 1 | | bnr = 1, 3 og 4 | ||
| bruk = | | bruk = | ||
| type = | | type = | ||
| Linje 19: | Linje 18: | ||
}} | }} | ||
'''[[Morterud (Vestre Toten)|Morterud]]''' (gnr. 39/1) er en gard i [[Vestre Toten]], mellom | '''[[Morterud (Vestre Toten)|Morterud]]''' (gnr. 39/1) er en gard i [[Vestre Toten]], mellom [[Reinsvoll]] og [[Nordset (Vestre Toten)|Nordset]]. Eiendommen består pr. 2019 av ca. 197 mål dyrka jord, 34 mål beite, 723 mål skau og 40 mål annet areal. Det var mjølkeku her til 1978. | ||
Gardsnavnet, som også finnes i [[Nord-Odal]], kommer muligens av et tilnavn ''Murti'' og [[rud]] (rydning). Stedet har gitt navn til [[Morterudvegen (Vestre Toten)|Morterudvegen]]. | |||
== Eiere == | |||
[[Kristian Foss]] (1891-1957), fra [[Foss (Nordlia)|Foss]] i [[Nordlia]], kjøpte garden i 1916 av [[Andreas Rudstaden]]. Foss var gift med Gyda Marie f. Granum (1893-1980), og de fikk fire barn. | |||
To av sønnene døde tidlig, men i 1979 overtok dattera Magnhild (f. 1924) og mannen Harry Svenbalrud. I 1983 solgte de Morterud til dattera Gyda g. Nordby (f. 1956). | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*{{folketelling | *{{folketelling|bf01058260007147|Morterud|1801|Toten prestegjeld}} | ||
*{{folketelling 1900|Vestre Toten herred}} | *{{folketelling|bf01037092000158|Morterud østre med Lilleng|1900|Vestre Toten herred}} | ||
*{{folketelling 1910|Vestre Toten herred}} | *{{folketelling|bf01036442004000|Morterud|1910|Vestre Toten herred}} | ||
*[[Harsson, Margit]]: ''Leksikon over norske rudnamn frå mellomalderen'', Oslo 2010, s. . | *[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/3443/39/1/0 Gardskart og arealopplysninger fra NIBIO.] | ||
*{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}}, s. | *[[Harsson, Margit]]: ''Leksikon over norske rudnamn frå mellomalderen'', Oslo 2010, s. 477-478. | ||
*{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}}, s. 213 og 284. | |||
Nåværende revisjon fra 16. jan. 2020 kl. 12:22
| Morterud | |
|---|---|
| |
| Morterud, sett fra Morterudvegen Foto: Tor Olav Haugland
| |
| Først nevnt: | 1557 |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Vestre Toten |
| Gnr.: | 39 |
| Bnr: | 1, 3 og 4 |
Morterud (gnr. 39/1) er en gard i Vestre Toten, mellom Reinsvoll og Nordset. Eiendommen består pr. 2019 av ca. 197 mål dyrka jord, 34 mål beite, 723 mål skau og 40 mål annet areal. Det var mjølkeku her til 1978.
Gardsnavnet, som også finnes i Nord-Odal, kommer muligens av et tilnavn Murti og rud (rydning). Stedet har gitt navn til Morterudvegen.
Eiere
Kristian Foss (1891-1957), fra Foss i Nordlia, kjøpte garden i 1916 av Andreas Rudstaden. Foss var gift med Gyda Marie f. Granum (1893-1980), og de fikk fire barn.
To av sønnene døde tidlig, men i 1979 overtok dattera Magnhild (f. 1924) og mannen Harry Svenbalrud. I 1983 solgte de Morterud til dattera Gyda g. Nordby (f. 1956).
Kilder og litteratur
- Morterud i folketelling 1801 for Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
- Morterud østre med Lilleng i folketelling 1900 for Vestre Toten herred fra Digitalarkivet
- Morterud i folketelling 1910 for Vestre Toten herred fra Digitalarkivet
- Gardskart og arealopplysninger fra NIBIO.
- Harsson, Margit: Leksikon over norske rudnamn frå mellomalderen, Oslo 2010, s. 477-478.
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1, Noresund 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 213 og 284.