Skribenter
1 565
redigeringer
m (Bilete og litt til) |
m (Tillegg og forsøk på rett kategorisering) |
||
Linje 20: | Linje 20: | ||
På ein landbruksdag for slått på brattlendte bruk på [[Finnes]] i [[Hjørundfjorden]] midt på 1980-talet heldt ein professor frå landbrukshøgskulen eit foredrag der han blant anna sa: «Den største oppfinninga for brattlendte bruk etter motorslåmaskina med tvillinghjul er det å bruke fotballsko med piggar slik at ein kunne fylgje maskina på dei verste plassane». | På ein landbruksdag for slått på brattlendte bruk på [[Finnes]] i [[Hjørundfjorden]] midt på 1980-talet heldt ein professor frå landbrukshøgskulen eit foredrag der han blant anna sa: «Den største oppfinninga for brattlendte bruk etter motorslåmaskina med tvillinghjul er det å bruke fotballsko med piggar slik at ein kunne fylgje maskina på dei verste plassane». | ||
Det var ikkje uvanleg at motorane på desse små maskinene var knytt til eit propellanlegg i færingen utanom slåtten. | |||
Ein skulle ynskje at nokon tok på seg oppgåva å skrive historia om traktor- og maskinseljarane i Noreg frå 1945 til ca. 1975 då dette meir vart ein vanleg kontorjobb. Ikkje alle av desse hadde den store kunnskapen om teknikk så det vil vere ei kraftig overdriving å påstå at alt som vart sagt var heilt sant. Kundane var på si side vande med dei tidlegare hestehandlarane som heller ikkje var kjende for å vere "skorne for tungebandet" som det heitte. Ei god historie som fekk kundane i "stemning til å handle" var ofte viktigare enn kva for maskin av desse vanlegaste, samanlignbare som kom til gards. | |||
Desse selgjarane var med å endre noregshistoria og er eit kulturminne i seg sjølv på same måten som motorslåmaskina. | Desse selgjarane var med å endre noregshistoria og er eit kulturminne i seg sjølv på same måten som motorslåmaskina. | ||
[[Kategori: | |||
[[Kategori: Landbruk]] | |||
[[Kategori: Landbruksmaskiner]] | [[Kategori: Landbruksmaskiner]] | ||
[[Kategori: Slåttonn]] | |||
[[Kategori: Kystkultur]] | |||
{{F1}} | {{F1}} |