Skribenter
95 108
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Etter at enkefru Garmann døde, eide den rike justisråd [[Giord Andersen (1651–1720)|Gjord Andersen]] løkken etter at hun hadde pantsatt denne til ham. Da [[Karl XII av Sverige|Karl XII]] beleiret [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] under [[Det første Norgesfelttoget]] i [[1716]], ble Munkedammen plyndret av svenskene. Viseborgermester [[Johan Piper]] fikk Munkedammen gjennom ekteskap med [[Karen Ancher]]. Piper eide løkken 1737–1768 og gjorde stedet til en besøkt promenade for byens innbyggere. Han anla to fiskedammer, den ene svært stor, 107 x 50 meter. I den store dammen fikk han anlagt en rund øy med et staselig toetasjes lysthus med kjøkken i første etasje og sal ovenpå, møblert med høyryggede gyllenlærstoler. Lysthuset hadde tårn og tårnur. To broer bandt øya sammen med fastlandet, og rundt dammen gikk det en spasersti. Hagen hadde kanaler, malte skulpturer av gips og tre og levende lysthus av trær. Langs gangene var det plantet liguster og ripshekker, og i hagen var det 300–400 trær med epler og aprikoser. Når Piper hadde hageselskap, ble det hengt opp glassklokker i trærne. Ellers var hagen åpen for publikum. Ved husmannsstuen var det et drivhus. Plankeverket rundt hagen var malt som et galleri med vinduer og balustrader og med espalier med epler og aprikoser. Piper fikk utvidet denne løkken. Hans elegante og originale [rokokkohage] er en av de morsomste vi har hatt i sitt slag. Amtmann M. Theiste nevnte i 1761 at Munkedamshaven ved siden av Paléhaven var byens fineste hage. | Etter at enkefru Garmann døde, eide den rike justisråd [[Giord Andersen (1651–1720)|Gjord Andersen]] løkken etter at hun hadde pantsatt denne til ham. Da [[Karl XII av Sverige|Karl XII]] beleiret [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] under [[Det første Norgesfelttoget]] i [[1716]], ble Munkedammen plyndret av svenskene. Viseborgermester [[Johan Piper]] fikk Munkedammen gjennom ekteskap med [[Karen Ancher]]. Piper eide løkken 1737–1768 og gjorde stedet til en besøkt promenade for byens innbyggere. Han anla to fiskedammer, den ene svært stor, 107 x 50 meter. I den store dammen fikk han anlagt en rund øy med et staselig toetasjes lysthus med kjøkken i første etasje og sal ovenpå, møblert med høyryggede gyllenlærstoler. Lysthuset hadde tårn og tårnur. To broer bandt øya sammen med fastlandet, og rundt dammen gikk det en spasersti. Hagen hadde kanaler, malte skulpturer av gips og tre og levende lysthus av trær. Langs gangene var det plantet liguster og ripshekker, og i hagen var det 300–400 trær med epler og aprikoser. Når Piper hadde hageselskap, ble det hengt opp glassklokker i trærne. Ellers var hagen åpen for publikum. Ved husmannsstuen var det et drivhus. Plankeverket rundt hagen var malt som et galleri med vinduer og balustrader og med espalier med epler og aprikoser. Piper fikk utvidet denne løkken. Hans elegante og originale [rokokkohage] er en av de morsomste vi har hatt i sitt slag. Amtmann M. Theiste nevnte i 1761 at Munkedamshaven ved siden av Paléhaven var byens fineste hage. | ||
Johan Piper døde i 1768, og anlegget forfalt. Kanselliråd [[Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne (1774–1835)|Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne]] kjøpte Munkedammen i 1816 og delte løkken i 1832 i to deler mellom svigersønnene. Den ene, senere [[høyesterettsjustitiarius]] [[Peder Carl Lasson (1798–1873)|Peder Carl Lasson]] (1798–1873), fikk '''Øvre Munkedammen'''. Grensen gikk ved nåværende [[Observatoriegata (Oslo)|Observatoriegate]]. Han lot [[Christian H. Grosch]] bygge en stor enetasjes villa i [[empirestil]] med tre rundbuede vinduer mot en bred trapp. Huset lå i en frodig hage like nedenfor den senere amerikanske ambassaden. I 1873 ble det skilt ut en tomt på åtte mål, og her bygde skipsreder og verftseier [[Christian Brinch]] en pompøs villa, [[Munkvold]], som ble truffet av en engelsk bombe i 1942. Veien fra [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] til Øvre Munkedammen gikk gjennom et trangt og bakket smug, som senere ble til [[Løkkeveien (Oslo)|Løkkeveien]]. | Johan Piper døde i 1768, og anlegget forfalt. Kanselliråd [[Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne (1774–1835)|Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne]] kjøpte Munkedammen i 1816 og delte løkken i 1832 i to deler mellom svigersønnene. Den ene, senere [[høyesterettsjustitiarius]] [[Peder Carl Lasson (1798–1873)|Peder Carl Lasson]] (1798–1873), fikk '''Øvre Munkedammen'''. Grensen gikk ved nåværende [[Observatoriegata (Oslo)|Observatoriegate]]. Han lot [[Christian H. Grosch]] bygge en stor enetasjes villa i [[empirestil]] med tre rundbuede vinduer mot en bred trapp. Huset lå i en frodig hage like nedenfor den senere amerikanske ambassaden. I 1873 ble det skilt ut en tomt på åtte mål, og her bygde skipsreder og verftseier [[Christian Brinch]] en pompøs villa, [[Munkvold]], som ble truffet av en engelsk bombe i 1942. Veien fra [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] til Øvre Munkedammen gikk gjennom et trangt og bakket smug, som senere ble til [[Løkkeveien (Oslo)|Løkkeveien]]. Da empirehuset ble revet i 1875 hadde det adresse Løkkeveien 3. | ||
Lassons svoger, professor, senere høyesterettsassessor [[Claus Winther-Hjelm]], bygde på '''Nedre Munkedammen''' et større hus i to etasjer. Fra 1860-årene til hovedbygningen ble revet i 1938, var det bare denne delen som gikk under navnet Munkedammen. Den russiske generalkonsul Mechelin kjøpte en tomt på tre mål og bygde et hus, som [[Bjørnstjerne Bjørnson]] kjøpte i 1870 og hvor han bodde i tre år. Etter kjøpet skrev han i et brev: «Haven er vakker, badehus lige nedenfor, det eneste med friskt, salt vand i Kristiania, ti her strømmer Bundefjorden lige in. Der er stor udsigt og desuagtet noget afgemt. Til byens torv gaaer man paa et kvarter magelig.» | Lassons svoger, professor, senere høyesterettsassessor [[Claus Winther-Hjelm]], bygde på '''Nedre Munkedammen''' et større hus i to etasjer. Fra 1860-årene til hovedbygningen ble revet i 1938, var det bare denne delen som gikk under navnet Munkedammen. Den russiske generalkonsul Mechelin kjøpte en tomt på tre mål og bygde et hus, som [[Bjørnstjerne Bjørnson]] kjøpte i 1870 og hvor han bodde i tre år. Etter kjøpet skrev han i et brev: «Haven er vakker, badehus lige nedenfor, det eneste med friskt, salt vand i Kristiania, ti her strømmer Bundefjorden lige in. Der er stor udsigt og desuagtet noget afgemt. Til byens torv gaaer man paa et kvarter magelig.» | ||