Veiledere, Administratorer
173 083
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Da [[Johan Garmann d.y.|Johan Garmann]] i 1646 fikk kongebrev med skattefrihet på eiendommen, het det «fordum Munkedammen kaldet». Munkene på [[Hovedøya kloster|Hovedøya]] skal i følge tradisjonen ha anlagt de to fiskedammene på stedet. | Da [[Johan Garmann d.y.|Johan Garmann]] i 1646 fikk kongebrev med skattefrihet på eiendommen, het det «fordum Munkedammen kaldet». Munkene på [[Hovedøya kloster|Hovedøya]] skal i følge tradisjonen ha anlagt de to fiskedammene på stedet. | ||
Munkedammen er | Munkedammen er et av de eldste navnene i Christiania. Da løkken på 35 mål ble overdratt av byens råd og borgermester til toller, senere landkommissær, Johan Garmann, hadde den bare noen forfalne hus og ingen inngjerding, men ble det mest interessante anlegg på Bymarken. | ||
Garmann bygde samtidig byens staseligste gård, senere rådhus, fengsel, vinstue og politistasjon, den senere såkalte [[Garmanngården]] i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgaten]] 7. Byens råd ville ilegge ham skatt for Munkedammen, men ved dom i 1658 fikk Garmann medhold i at løkken var skattefri. Munkedammen var en engløkke der det kunne høstes 13–14 lass høy. | Garmann bygde samtidig byens staseligste gård, senere rådhus, fengsel, vinstue og politistasjon, den senere såkalte [[Garmanngården]] i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgaten]] 7. Byens råd ville ilegge ham skatt for Munkedammen, men ved dom i 1658 fikk Garmann medhold i at løkken var skattefri. Munkedammen var en engløkke der det kunne høstes 13–14 lass høy. | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
Lassons svoger, professor, senere høyesterettsassessor [[Claus Winther Hjelm]], bygde på Nedre Munkedammen et større hus i to etasjer. Fra 1860-årene til hovedbygningen ble revet i 1938, var det bare denne delen som gikk under navnet Munkedammen. Den russiske generalkonsul Mechelin kjøpte en tomt på tre mål og bygde et hus, som [[Bjørnstjerne Bjørnson]] kjøpte i 1870 og hvor han bodde i tre år. Etter kjøpet skrev han i et brev: «Haven er vakker, badehus lige nedenfor, det eneste med friskt, salt vand i Kristiania, ti her strømmer Bundefjorden lige in. Der er stor udsigt og desuagtet noget afgemt. Til byens torv gaaer man paa et kvarter magelig.» | Lassons svoger, professor, senere høyesterettsassessor [[Claus Winther Hjelm]], bygde på Nedre Munkedammen et større hus i to etasjer. Fra 1860-årene til hovedbygningen ble revet i 1938, var det bare denne delen som gikk under navnet Munkedammen. Den russiske generalkonsul Mechelin kjøpte en tomt på tre mål og bygde et hus, som [[Bjørnstjerne Bjørnson]] kjøpte i 1870 og hvor han bodde i tre år. Etter kjøpet skrev han i et brev: «Haven er vakker, badehus lige nedenfor, det eneste med friskt, salt vand i Kristiania, ti her strømmer Bundefjorden lige in. Der er stor udsigt og desuagtet noget afgemt. Til byens torv gaaer man paa et kvarter magelig.» | ||
Etter Winther Hjelm ble stedet solgt til generalkonsul, Sir John Rice Crowe. Da han døde i 1877 ble eiendommen solgt til konsul Lorentz Meyer for 200 000 kr. | Etter Winther Hjelm ble stedet solgt til generalkonsul, Sir John Rice Crowe. Da han døde i 1877, ble eiendommen solgt til konsul Lorentz Meyer for 200 000 kr. | ||
I 1870 ble selve Munkedammen fylt igjen og [[Drammensbanen]] ført over det nederste av løkken. I 1870-årene ble [[Huitfeldts gate (Oslo)|Huitfeldts gate]] og [[Hansteens gate (Oslo)|Hansteens gate]] lagt over løkkene. | I 1870 ble selve Munkedammen fylt igjen og [[Drammensbanen]] ført over det nederste av løkken. I 1870-årene ble [[Huitfeldts gate (Oslo)|Huitfeldts gate]] og [[Hansteens gate (Oslo)|Hansteens gate]] lagt over løkkene. | ||