Mustad (Gjøvik gnr. 29/1): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
({{bm}})
 
(15 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{Infoboks gard
{{Infoboks gard
| bgfarge      =  
| bgfarge      =  
| navn          = Mustad
| navn          = Mustad
| bilde        =  
| bilde        = Mustad Vardal.png
| bildestr      =  
| bildestr      =  
| bildetekst    =  
| bildetekst    = {{byline|Widerøe/Mjøsmuseet|1951}}
| altnavn      =  
| altnavn      =  
| førstnevnt    = 1572
| førstnevnt    = 1572
Linje 11: Linje 10:
| sted          = Vardal
| sted          = Vardal
| kommune      = Gjøvik
| kommune      = Gjøvik
| fylke        = [[Oppland fylke|Oppland]]
| fylke        = [[Innlandet fylke|Innlandet]]
| gnr          = 29
| gnr          = 29
| bnr          = 1 (bnr. 2, 3 og 4 er slått sammen med bnr. 1), i tillegg kommer gnr. 36/2 og 46/18.
| bnr          = 1, 2, 3, 4. I tillegg kommer gnr. 27/11, 27/23, 36/2, 46/18 og 46/19, 47/3 og 103/1.
| bruk          =  
| bruk          =  
| type          =  
| type          =  
Linje 24: Linje 23:
Tolkningen av gardsnavnet er noe usikker. I ''[[Norske Gaardnavne]]'' heter det: «kommer Maaske af mús f., Mus, gjennem Ordets Brug som Tilnavn, uforandret, eller i den afledede Form músi (K. Rygh S. 46), eller af Elvenavnet Músa». Hvis navnet kommer av et opprinnelig elvenavn, er det snakk om [[Mustadelva]] (Vesleelva), som renner på sørsida av garden. Uttalen er /mú`sta/.
Tolkningen av gardsnavnet er noe usikker. I ''[[Norske Gaardnavne]]'' heter det: «kommer Maaske af mús f., Mus, gjennem Ordets Brug som Tilnavn, uforandret, eller i den afledede Form músi (K. Rygh S. 46), eller af Elvenavnet Músa». Hvis navnet kommer av et opprinnelig elvenavn, er det snakk om [[Mustadelva]] (Vesleelva), som renner på sørsida av garden. Uttalen er /mú`sta/.


Mustad var i lange tider skysstasjon, gjestgiveri og lensmannsgard. Den har i perioder vært delt i to bruk, men siden rundt 1900 har det igjen bare vært ett bruk. [[Arne Rostad]], seinere stortingsmann m.m., kjøpte Mustad i 1918. Gardbrukerparet Gøran Rostad Bertoia og Craig Bertoia driver med kjøtt- og melkeproduksjon, i tillegg til at de skjøtter den store skogeiendommen.
Mustad var i lange tider [[skysstasjon]], [[Leksikon:Gjestgiver|gjestgiveri]] og [[lensmann]]sgard. Fabrikkeier og lensmann [[Ole Mustad (1810–1884)|Ole Mustad]] (1810-84) vokste opp her, men gifta seg til garden [[Skikkelstad]], og sammen med svigerfaren [[Hans Skikkelstad]] (1789-1843) bygde han opp Brusveen Spiger- og Staaltraadfabrik. Dette var starten på storbedriften [[O. Mustad & Søn]].


Hus. Brannen i 1940, krigen.
Garden har i perioder vært delt i to bruk (vestre og østre Mustad), men i 1911 kjøpte kammerherre Haaken Mathiesen begge bruka. Han solgte i 1918 det samla Mustad til [[Arne Rostad]] (1894-1969), seinere stortingsmann og bondelagsleder m.m. Sønnen Gustav (født 1923) overtok i 1970. Han var barnløs, så i 1995 ble brordattera Gøran Rostad Bertoia (født 1960) eier av Mustad. Hun og mannen Craig Bertoia driver med kjøtt- og melkeproduksjon, i tillegg til at de har 20 hester og skjøtter den store skogeiendommen.
 
Hovedbygningen og låven brant ned under krigshandlingene i 1940. Nye hus ble satt opp rett etterpå. På Mustad er det også stabbur (oppført 1817, ombygd til kårbolig), røkterbolig, tjenerbolig, vognskjul og gardssag. Under garden ligger fortsatt (1998) husmannsplassene Svennstuggua, Skysskafferstuggua, Mustadhågån, Skredderstuggua, Hermanrud og Mustadhaugen.
 
Grenda [[Mustadroa]], som har navn etter garden, ligger vest for Mustad. Her lå også [[Mustad skole]], som ble nedlagt i 1962.


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
 
{{thumb|Mustad Vardal før 1940.png|Mustad før 1940, da bygningen og låven brant ned.|''Vardal bygdebok 1''}}
*''Norske Gardsbruk : Oppland fylke IX'', Noresund 1999, s. XX.
*{{Vardal bygdebok 1}}, s. 128-135.
*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}, s. 1046.
*''Norske Gardsbruk : Oppland fylke IX'', Noresund 1999, s. 302.
*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_bla.prl?enhid=68550&avid=15611&s=n ''Norske Gaardnavne''.]
*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_bla.prl?enhid=68550&avid=15611&s=n ''Norske Gaardnavne''.]
*[https://media.digitalarkivet.no/view/13762/268 Panteregister nr. 21 Toten sorenskriveri (bnr. 1).]
*[https://media.digitalarkivet.no/view/13762/271 Panteregister nr. 21 Toten sorenskriveri (bnr. 4).]
*[https://bygdekvinnelaget.no/lokallag/vardal-bygdekvinnelag/nyheter/vardal-bygdekvinnelag-medlemsmote-i-april «Vardal bygdekvinnelag: medlemsmøte i april.»]
*[https://bygdekvinnelaget.no/lokallag/vardal-bygdekvinnelag/nyheter/vardal-bygdekvinnelag-medlemsmote-i-april «Vardal bygdekvinnelag: medlemsmøte i april.»]


Linje 37: Linje 44:
[[Kategori:Vardal]]
[[Kategori:Vardal]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 10. aug. 2023 kl. 19:54

Mustad
Mustad Vardal.png
Foto: Widerøe/Mjøsmuseet (1951).
Først nevnt: 1572
Sted: Vardal
Fylke: Innlandet
Kommune: Gjøvik
Gnr.: 29
Bnr: 1, 2, 3, 4. I tillegg kommer gnr. 27/11, 27/23, 36/2, 46/18 og 46/19, 47/3 og 103/1.
Adresse: Vardalsvegen 1141

Mustad (gnr. 29/1) er en gard i Vardal i Gjøvik kommune. Eiendommen tilhørte Vardal herred før kommunesammenslåinga i 1964, og er den største i det tidligere herredet. På Mustad er det 658 mål dyrka jord, 22 mål overflatedyrka jord, 149 mål beite, 14 737 mål skog og 1370 mål annet areal.

Tolkningen av gardsnavnet er noe usikker. I Norske Gaardnavne heter det: «kommer Maaske af mús f., Mus, gjennem Ordets Brug som Tilnavn, uforandret, eller i den afledede Form músi (K. Rygh S. 46), eller af Elvenavnet Músa». Hvis navnet kommer av et opprinnelig elvenavn, er det snakk om Mustadelva (Vesleelva), som renner på sørsida av garden. Uttalen er /mú`sta/.

Mustad var i lange tider skysstasjon, gjestgiveri og lensmannsgard. Fabrikkeier og lensmann Ole Mustad (1810-84) vokste opp her, men gifta seg til garden Skikkelstad, og sammen med svigerfaren Hans Skikkelstad (1789-1843) bygde han opp Brusveen Spiger- og Staaltraadfabrik. Dette var starten på storbedriften O. Mustad & Søn.

Garden har i perioder vært delt i to bruk (vestre og østre Mustad), men i 1911 kjøpte kammerherre Haaken Mathiesen begge bruka. Han solgte i 1918 det samla Mustad til Arne Rostad (1894-1969), seinere stortingsmann og bondelagsleder m.m. Sønnen Gustav (født 1923) overtok i 1970. Han var barnløs, så i 1995 ble brordattera Gøran Rostad Bertoia (født 1960) eier av Mustad. Hun og mannen Craig Bertoia driver med kjøtt- og melkeproduksjon, i tillegg til at de har 20 hester og skjøtter den store skogeiendommen.

Hovedbygningen og låven brant ned under krigshandlingene i 1940. Nye hus ble satt opp rett etterpå. På Mustad er det også stabbur (oppført 1817, ombygd til kårbolig), røkterbolig, tjenerbolig, vognskjul og gardssag. Under garden ligger fortsatt (1998) husmannsplassene Svennstuggua, Skysskafferstuggua, Mustadhågån, Skredderstuggua, Hermanrud og Mustadhaugen.

Grenda Mustadroa, som har navn etter garden, ligger vest for Mustad. Her lå også Mustad skole, som ble nedlagt i 1962.

Kilder og litteratur

Mustad før 1940, da bygningen og låven brant ned.
Foto: Vardal bygdebok 1
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Mustad_(Gjøvik_gnr._29/1)&oldid=1914647»