323 360
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
===1804-1811: Hans Hansen Futerud og Anne Pedersdatter=== | ===1804-1811: Hans Hansen Futerud og Anne Pedersdatter=== | ||
I juni 1804 solgte eieren av gården [[Adams-Sønju 1723-1838|Adams-Sønju]], Adam Jacobsen, jordstykket Myrebråtan til Anne Pedersdatter for 199 riksdaler. Eiendommen ble skyldsatt for 1/3 lispund. Samtidig gjennomførte Anne Pedersdatter og hennes ektemann, Hans Hansen Futerud, et makeskifte med Anders Andersen, som eide nabogården [[Sønju (Øvre Eiker, 180/4)|Stor Sønju]]. Det gikk ut på at Hans og Anne ble eiere av ''«all ny jord beliggende ved Myhrebraaten af denne gd og en Braate overfor Sønjue Sæteren»'', mens Anders til gjengjeld fikk overdratt ''«et lide stykke af en myhr spids af Myhrebraaten»'' og et mellomlegg på 150 riksdaler. Den eiendommen som Hans og Anne ble eiere av, var altså før 1804 en del av Stor-Sønju.<ref>Panteregister III-1, fol.66a. Både salget og makeskiftet er datert 30.06.1804 og tinglyst 29.10 samme år.</ref>Med til plassen hørte altså en seterbråte. Etter alt å dømme var dette den setra som | I juni 1804 solgte eieren av gården [[Adams-Sønju 1723-1838|Adams-Sønju]], Adam Jacobsen, jordstykket Myrebråtan til Anne Pedersdatter for 199 riksdaler. Eiendommen ble skyldsatt for 1/3 lispund. Samtidig gjennomførte Anne Pedersdatter og hennes ektemann, Hans Hansen Futerud, et makeskifte med Anders Andersen, som eide nabogården [[Sønju (Øvre Eiker, 180/4)|Stor Sønju]]. Det gikk ut på at Hans og Anne ble eiere av ''«all ny jord beliggende ved Myhrebraaten af denne gd og en Braate overfor Sønjue Sæteren»'', mens Anders til gjengjeld fikk overdratt ''«et lide stykke af en myhr spids af Myhrebraaten»'' og et mellomlegg på 150 riksdaler. Den eiendommen som Hans og Anne ble eiere av, var altså før 1804 en del av Stor-Sønju.<ref>Panteregister III-1, fol.66a. Både salget og makeskiftet er datert 30.06.1804 og tinglyst 29.10 samme år.</ref>Med til plassen hørte altså en seterbråte. Etter alt å dømme var dette den setra som i matrikkelen fikk navnet [[Gamlevollen (Øvre Eiker, 180/6)|Gamlevollen]], men som vanligvis kalles for [[Sollisetra|«Sørlisetra»]]. | ||
Det er ikke kjent hvor Hans Hansen og Anne Pedersdatter kom fra - det ser ikke ut til at de bodde på Eiker ved folketellingen i 1801. De har antakelig flyttet til Myrbråtan i 1804, for da Hans døde i 1810 ble dette oppgitt som bosted.<ref>Jonn Harry Eriksens register over skifter: Skifte 20/3-1810. Plassen kalles her for Myrhagen, noe som også forekommer i andre kilder.</ref> I skiftet framgår det at de hadde tre sønner: | Det er ikke kjent hvor Hans Hansen og Anne Pedersdatter kom fra - det ser ikke ut til at de bodde på Eiker ved folketellingen i 1801. De har antakelig flyttet til Myrbråtan i 1804, for da Hans døde i 1810 ble dette oppgitt som bosted.<ref>Jonn Harry Eriksens register over skifter: Skifte 20/3-1810. Plassen kalles her for Myrhagen, noe som også forekommer i andre kilder.</ref> I skiftet framgår det at de hadde tre sønner: | ||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
*Anders Hansen, myndig | *Anders Hansen, myndig | ||
*Torger Hansen, død - sønn: Hans Torgersen, 13 år | *Torger Hansen, død - sønn: Hans Torgersen, 13 år | ||
===1811-1818: Ole Sørensen Biringvad=== | ===1811-1818: Ole Sørensen Biringvad=== | ||
Etter ektemannens død, solgte Anne Pedersdatter Myrbråtan for 600 riksdaler til Ole Sørensen, som var eier av naboplassen [[Biringvad (Øvre Eiker, 180/21)|Biringvad]].<ref>Panteregister III-1, fol.66b: Skjøtet datert 16.10.1811, tinglyst 25.10.1811</ref> Muligens har hun selv fortsatt å bo på plassen, mens Ole Sørensen har drevet jorda sammen med sin egen eiendom. Da Ole ble enkemann i 1814, var Myrbråtan (inkludert seterbråten) skyldsatt til 1/2 lispund og Biringvad til 1/4 lispund. | Etter ektemannens død, solgte Anne Pedersdatter Myrbråtan for 600 riksdaler til Ole Sørensen, som var eier av naboplassen [[Biringvad (Øvre Eiker, 180/21)|Biringvad]].<ref>Panteregister III-1, fol.66b: Skjøtet datert 16.10.1811, tinglyst 25.10.1811</ref> Muligens har hun selv fortsatt å bo på plassen, mens Ole Sørensen har drevet jorda sammen med sin egen eiendom. Da Ole ble enkemann i 1814, var Myrbråtan (inkludert seterbråten) skyldsatt til 1/2 lispund og Biringvad til 1/4 lispund.<ref>Panteregister III-1, fol.67b: Datert 4.11.1814, tinglyst 13.1.1815</ref> | ||
< | |||
===1818-1839: Lage Hansen og Gunhild Andersdatter=== | ===1818-1839: Lage Hansen og Gunhild Andersdatter=== | ||
I 1818 solgte Ole Sørensen Myrbråtan til svogeren Lage Hansen for 80 riksdaler. | I 1818 solgte Ole Sørensen Myrbråtan til svogeren Lage Hansen for 80 riksdaler. Bråten ved Sønjusetra - den såkalte [[Gamlevollen (Øvre Eiker, 180/6)|Gamlevollen]], med en landskyld på 1/12 lispund, var blitt solgt tre år tidligere og ble holdt utenom salget. Dessuten må Ole Sørensen ha beholdt igjen størstedelen av Myrbråtan, i og med at denne plassen nå ble skyldsatt for bare 1/5 lispund. Resten av den opprinnelige eiendommen har trolig blitt en del av [[Biringvad (Øvre Eiker, 180/21)|Biringvad]], som hadde en skyld på 3/4 lispund i 1838-matrikkelen. | ||
Lage Hansen (ca.1774-1838) var gift med Gunhild Andersdatter (ca.1882-1838), som må ha vært søster av Ole Sørensens avdøde kone, Berthe Andersdatter. De hadde i mer enn 10 år bodd på [[Stensrud (Modum)|Stensrud]] på [[Modum]] og hadde mange barn da de flyttet til Myrbråtan: | Lage Hansen (ca.1774-1838) var gift med Gunhild Andersdatter (ca.1882-1838), som må ha vært søster av Ole Sørensens avdøde kone, Berthe Andersdatter. De hadde i mer enn 10 år bodd på [[Stensrud (Modum)|Stensrud]] på [[Modum]] og hadde mange barn da de flyttet til Myrbråtan: | ||
| Linje 27: | Linje 29: | ||
Både Lage og Gunhild døde i 1838.<ref>Register over lensmannens dødsfallsmeldinger</ref>. Ved skiftet etter dem var det sønnen Anders som ble eier av plassen, som da var skyldsatt for 1 skyldort 4 skilling. | Både Lage og Gunhild døde i 1838.<ref>Register over lensmannens dødsfallsmeldinger</ref>. Ved skiftet etter dem var det sønnen Anders som ble eier av plassen, som da var skyldsatt for 1 skyldort 4 skilling. | ||
===1839-1853: Andersen Lagesen=== | ===1839-1853: Andersen Lagesen=== | ||
Anders Lagesen ble eier av Myrbråtan for 192 spesidaler<ref>Panteregister III-2, fol.13b: Skifte sluttet 13.11.1839, tinglyst 15.01.1840</ref> Han har sannsynligvis bodd på plassen | Anders Lagesen ble eier av Myrbråtan for 192 spesidaler<ref>Panteregister III-2, fol.13b: Skifte sluttet 13.11.1839, tinglyst 15.01.1840</ref> Han har sannsynligvis bodd på plassen | ||
| Linje 34: | Linje 37: | ||
Det ser ikke ut til at Anders Lagesen stiftet familie mens han bodde på Eiker. Han var eier fram til 1853, da han solgte plassen for 255 spesidaler til Anders Christophersen Sønju<ref>Panteregister III-2, fol.13b: Skjøte datert 23.07.1853, tinglyst 16.08.1853</ref> | Det ser ikke ut til at Anders Lagesen stiftet familie mens han bodde på Eiker. Han var eier fram til 1853, da han solgte plassen for 255 spesidaler til Anders Christophersen Sønju<ref>Panteregister III-2, fol.13b: Skjøte datert 23.07.1853, tinglyst 16.08.1853</ref> | ||
Seinere ble han gift med gift med Maren Olea Pedersdatter. De bosatte seg i [[Åsgårdstrand]] i [[Borre]] og fikk flere barn.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038114000725 Folketellingen 1865: Borre prestegjeld - krets 2 - liste 21</ref> Anders døde der i 1888.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001576967 Kirkebok for Borre sogn: Begravelse 4/10-1888</ref> | Seinere ble han gift med gift med Maren Olea Pedersdatter. De bosatte seg i [[Åsgårdstrand]] i [[Borre]] og fikk flere barn.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038114000725 Folketellingen 1865: Borre prestegjeld - krets 2 - liste 21</ref> Anders døde der i 1888.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001576967 Kirkebok for Borre sogn: Begravelse 4/10-1888</ref> | ||
===1853-1855: Anders C. Sønju=== | ===1853-1855: Anders C. Sønju=== | ||
Anders C. Sønju (ca.1829-1911), som eide [[Sønju (Øvre Eiker, 180/20)|Nord-Sønju]], var eier av Myrbråtan i bare to år før han solgte den videre til den forrige eierens yngre bror, Jens Lagesen, som tok eiendommen på odel. | Anders C. Sønju (ca.1829-1911), som eide [[Sønju (Øvre Eiker, 180/20)|Nord-Sønju]], var eier av Myrbråtan i bare to år før han solgte den videre til den forrige eierens yngre bror, Jens Lagesen, som tok eiendommen på odel. | ||
===1855-1873: Jens Lagesen=== | ===1855-1873: Jens Lagesen=== | ||
Jens Lagesen (1816-1883) fikk odelsskjøte på Myrbråtan i august 1855.<ref>Panteregister III-2, fol.13b: Odelsskjøte datert 15/8-1855, tinglyst 14/9-1855</ref> Han var gift med Ingeborg Pedersdatter (ca.1820-1874) fra Modum, og de hadde barna: | Jens Lagesen (1816-1883) fikk odelsskjøte på Myrbråtan i august 1855.<ref>Panteregister III-2, fol.13b: Odelsskjøte datert 15/8-1855, tinglyst 14/9-1855</ref> Han var gift med Ingeborg Pedersdatter (ca.1820-1874) fra Modum, og de hadde barna: | ||
| Linje 53: | Linje 56: | ||
Familien bodde trolig på Myrbråtan fram til 1873, da plassen ble solgt til Reier Halstensen. Året etter døde Ingeborg. Jens bodde antakelig de siste årene av livet på plassen [[Tajet under Nord-Sønju]]. Han døde i 1883. | Familien bodde trolig på Myrbråtan fram til 1873, da plassen ble solgt til Reier Halstensen. Året etter døde Ingeborg. Jens bodde antakelig de siste årene av livet på plassen [[Tajet under Nord-Sønju]]. Han døde i 1883. | ||
===1873-1913: Reier Halstensen og Marthe Andersdatter=== | ===1873-1913: Reier Halstensen og Marthe Andersdatter=== | ||
I 1873 solgte Jens Lagesen eiendommen til Reier Halstensen Lie for 254 spesidaler.<ref>Panteregister III-2, fol.13b: Skjøte datert 17/5-1873, tinglyst 16.juni 1873 - henv. til pantebok fol.483</ref> | I 1873 solgte Jens Lagesen eiendommen til Reier Halstensen Lie for 254 spesidaler.<ref>Panteregister III-2, fol.13b: Skjøte datert 17/5-1873, tinglyst 16.juni 1873 - henv. til pantebok fol.483</ref> | ||
| Linje 61: | Linje 64: | ||
*Helene Reiersdatter, født 1873 i Eker | *Helene Reiersdatter, født 1873 i Eker | ||
*Marianne Reiersdatter, født 1879 i Eker | *Marianne Reiersdatter, født 1879 i Eker | ||
*Karoline Reiersdatter, født 1881 | *Karoline Reiersdatter, født 1881 i Eker | ||
*Hans Laurits | *Hans Laurits Reiersen, født 1888 i Eker | ||
*Martine Kristine Reiersdatter, født 1889 i Eker | *Martine Kristine Reiersdatter, født 1889 i Eker | ||
| Linje 81: | Linje 84: | ||
Ved folketellingen i 1910 bodde fortsatt Reier og Kristiane på Myrbråtan sammen med datteren Andrine. Det samme gjorde sønnen Hans, sammen med kone og en nyfødt sønn. Hans var oppført som «arbeidsmand». Tre år seinere overtok han eiendommen etter foreldrene. | Ved folketellingen i 1910 bodde fortsatt Reier og Kristiane på Myrbråtan sammen med datteren Andrine. Det samme gjorde sønnen Hans, sammen med kone og en nyfødt sønn. Hans var oppført som «arbeidsmand». Tre år seinere overtok han eiendommen etter foreldrene. | ||
===1913-1969: Hans R. og Karoline Sønju=== | ===1913-1969: Hans R. og Karoline Sønju=== | ||
| Linje 99: | Linje 102: | ||
I 1969 overtok datteren Borghild og hennes mann, Trygve Aasen. | I 1969 overtok datteren Borghild og hennes mann, Trygve Aasen. | ||
===1969-1983: Trygve | ===1969-1983: Borghild og Trygve Aasen=== | ||
Borghild Sønju (1914-2004) ble gift med Trygve Aasen (1915-1992) fra [[Nedre Eiker]], og i 1969 overtok de som eiere av Myrbråtan. De hadde barna:<ref>Norske gårdsbruk 1991, s.690</ref> | Borghild Sønju (1914-2004) ble gift med Trygve Aasen (1915-1992) fra [[Nedre Eiker]], og i 1969 overtok de som eiere av Myrbråtan. De hadde barna:<ref>Norske gårdsbruk 1991, s.690</ref> | ||
*Leif Aasen, født 1938 | *Leif Aasen, født 1938 | ||
*Gerd Aasen, født 1951 - gift 1975 med Rolf Leversby | *Gerd Aasen, født 1951 - gift 1975 med Rolf Leversby | ||
===1983-2012: Gerd og Rolf Leversby=== | ===1983-2012: Gerd og Rolf Leversby=== | ||
I 1983 overtok Gerd og Rolf Leversby (f.1950)<ref>Sønn av Kristian Leversby (f.1921) og Randi Næss (f.1927)</ref> som eiere. De har en sønn, Håvard Leversby (f.1979).<ref>Norske gårdsbruk 1991, s.690</ref> De var eiere fram til 2012, da de solgte Myrbråtan til Frank Oscar Moen <ref>Sønn av Torgny Moen (Tom A. Ingebos notater)</ref> og bosatte seg i Hokksund. | I 1983 overtok Gerd og Rolf Leversby (f.1950)<ref>Sønn av Kristian Leversby (f.1921) og Randi Næss (f.1927)</ref> som eiere. De har en sønn, Håvard Leversby (f.1979).<ref>Norske gårdsbruk 1991, s.690</ref> De var eiere fram til 2012, da de solgte Myrbråtan til Frank Oscar Moen <ref>Sønn av Torgny Moen (Tom A. Ingebos notater)</ref> og bosatte seg i Hokksund. | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
<references/> | <references/> | ||
==Kilder:== | ==Kilder:== | ||
| Linje 124: | Linje 129: | ||
*[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01037119001031 Folketellingen 1900: Øvre Eker herred - krets 12, liste 13] | *[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01037119001031 Folketellingen 1900: Øvre Eker herred - krets 12, liste 13] | ||
*[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036473008239 Folketellingen 1910: Øvre Eker herred - krets 17, liste 13] | *[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036473008239 Folketellingen 1910: Øvre Eker herred - krets 17, liste 13] | ||
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]] | |||
[[Kategori:Garder]] | |||
[[Kategori:Småbruk]] | |||
{{bm}} | |||