Myren (Øvre Eiker, 56/9): Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «Kategori:Husmannsplasser» til «Kategori:Husmannsplasser{{bm}}»
m (Teksterstatting – «Kategori:Husmannsplasser» til «Kategori:Husmannsplasser{{bm}}»)
 
(38 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 4: Linje 4:
| bgfarge      =  
| bgfarge      =  
| navn          = Myren under Kolberg
| navn          = Myren under Kolberg
| bilde        =  
| bilde        = Svendsplassen (oeb-195105-1).jpg
| bildestr      = thumb
| bildestr      = thumb
| bildetekst    =  
| bildetekst    =  
Linje 16: Linje 16:
| postnr        = 3320 [[Vestfossen]]
| postnr        = 3320 [[Vestfossen]]
}}
}}
'''[[Myren (Øvre Eiker, 56/9)|Myren under Kolberg]]''' er en skogseiendom og tidligere boplass under gården [[Store Kolberg (Øvre Eiker)|StoreKolberg]] (gnr.56) i [[Øvre Eiker kommune]]. Eiendommen ligger i luftlinje omtrent 7 kilometer nordvest for gårdstunene på [[Kolberg (Øvre Eiker)|Kolberg]] og rett nordvest for [[Skarragruvene (Eiker)|Skarragaruvene]]. Eiendommen er i dag (2019) på 644 dekar, derav 492 dekar med produktiv skog.<ref>[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/0624/56/9/0: gardskart.nibio.no]</ref> I vest grenser skogstykket mot [[Flesberg kommune]]. Det omfatter den sørvestre delen av [[Brennåsen (Eiker)|Brennåsen]] og den sørlige delen av [[Kolbergdalen]], med deler av skogsvannet [[Dørsjø (Eiker/Fleseberg)|Dørsjø]]. Deler av [[Steintjern (Eiker)|Steintjenn]] ligger også på eiendommen. Dette har tidligere vært en selvstendig eiendom, men er i dag en del av utmarka under gårdsbruket [[Kolberg store (Øvre Eiker, 56/1)|Store Kolberg]] (gbnr.56/1 og 54/2). Den gamle boplassen, som nå brukes som fritidsbolig, ble utskilt som festetomt i 1952 og som selvstendig eiendom med [[Svendsplassen (Øvre Eiker, 56/33)|bruksnummer 33]] i 2017.
'''[[Myren (Øvre Eiker, 56/9)|Myren under Kolberg]]''' er en skogseiendom og tidligere boplass under gården [[Store Kolberg (Øvre Eiker)|Store Kolberg]] (gnr.56) i [[Øvre Eiker kommune]]. Eiendommen ligger i luftlinje omtrent 7 kilometer nordvest for gårdstunene på [[Kolberg (Øvre Eiker)|Kolberg]] og rett nordvest for [[Skarragruvene (Eiker)|Skarragruvene]]. Eiendommen er i dag (2019) på 644 dekar, derav 492 dekar med produktiv skog.<ref>[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/0624/56/9/0 gardskart.nibio.no]</ref> Sammen med naboeiendommen [[Dalen (Øvre Eiker, 56/10)|Kolbergdalen]] er den i dag et skogstykke under gården [[Kolberg store (Øvre Eiker, 56/1)|Store Kolberg]]. I vest grenser dette  mot [[Flesberg kommune]]. Det omfatter den sørvestre delen av [[Brennåsen (Eiker)|Brennåsen]] og den sørlige delen av [[Kolbergdalen]], med deler av skogsvannet [[Dørsjø (Eiker/Fleseberg)|Dørsjø]]. Deler av [[Steintjern (Eiker)|Steintjenn]] ligger også på eiendommen. Dette var i nesten 100 år et selveierbruk, fra 1835 til 1923, men er i dag en del av utmarka under gårdsbruket [[Kolberg store (Øvre Eiker, 56/1)|Store Kolberg]] (gbnr.56/1 og 54/2). Den gamle boplassen, som nå brukes som fritidsbolig, ble utskilt som festetomt i 1952 og som selvstendig eiendom med [[Svendsplassen (Øvre Eiker, 56/33)|bruksnummer 33]] i 2017. Plassen lå i [[Åssetrene (Øvre Eiker)|Åssetrene skolekrets]].
<br />
[[Fil:Svendsplassen - skilt.jpg|miniatyr|Svendsplassen er en av de gamle plassene der Eiker Historielag har satt opp skilt.]]
<br />
 
 


==Brukere ca.1775-1835==
==Brukere ca.1775-1835==
Det har trolig ikke vært noen bebyggelse i dette området før midten av 1770-tallet, da driften ved [[Skarragruvene (Eiker)|Skarragruvene]] la grunnlag for fast bosetning på flere plasser i nærheten, i utmark som tilhørte gårdene [[Skarra (Øvre Eiker)|Skarra] og [[Kolberg (Øvre Eiker)|Kolberg]]. Myren under Kolberg var en av disse plassene. Brukerne betalte en årlig avgift på 3 riksdaler til eieren av gården, som må ha gitt rett til å oppføre hus og dyrke jorda, samt antakelig rett til beite, brensel og gjerdefang i skogen.   
[[Fil:Kart - Svendsplassen, Eiker.jpg|miniatyr|Kart som viser beliggenheten av Svendsplassen.]]
Det har trolig ikke vært noen bebyggelse i dette området før midten av 1770-tallet, da driften ved [[Skarragruvene (Eiker)|Skarragruvene]] la grunnlag for fast bosetning på flere plasser i nærheten, i utmark som tilhørte gårdene [[Skarra (Øvre Eiker)|Skarra]] og [[Kolberg (Øvre Eiker)|Kolberg]]. Myren under Kolberg var en av disse plassene. Brukerne betalte en årlig avgift på 3 riksdaler til eieren av gården, som må ha gitt rett til å oppføre hus og dyrke jorda, samt antakelig rett til beite, brensel og gjerdefang i skogen.   
<br>
<br>
<br>
<br>
    
    
===Ca.1775-ca.1798: Svend Olsen Saga og Maren Amundsdatter===
===Ca.1775-ca.1798: Svend Olsen Saga og Maren Amundsdatter===
«Plads Myhren» skal ha blitt ryddet av [[Svend Olsen Saga]] omkring 1775, 5-6 år etter at [[Skarragruvene (Eiker)|Skarragruvene]] kom i drift. Han  var sønn av bergmannen [[Ole Andersen Saga]] og ble født på [[Kongsberg]] i 1754,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070316610445 SAKO, Kongsberg kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1744-1755, s. 147]</ref> men bodde seinere hos foreldrene på [[Nordre Svartskurden|Svartskurden, Nordre]]. Både Svend Olsen og faren arbeidet ved [[Skarragruvene (Eiker)|Skarragruvene]] fra driften kom i gang der fra 1769/70, og den [[16. juli]] [[1774]] giftet han seg på [[Kongsberg]] med Maren Amundsdatter. Det var antakelig etter dette han ryddet «Plads Myhren», vanligvis kalt «Svendsplassen».<ref>[https://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?p=646466 Se diskusjon på «Slektsforum» med en rekke opplysninger om Svend Olsen Saga og hans slekt]</ref> De hadde flere barn, som antakelig alle ble født på Svendsplassen:
 
«Plads Myhren» skal ha blitt ryddet av [[Svend Olsen Saga]] omkring 1775, 5-6 år etter at [[Skarragruvene (Eiker)|Skarragruvene]] kom i drift. Han  var sønn av bergmannen [[Ole Andersen Saga]] og ble født på [[Kongsberg]] i 1754,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070316610445 SAKO, Kongsberg kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1744-1755, s. 147]</ref> men bodde seinere hos foreldrene på [[Nordre Svartskurden|Svartskurden, Nordre]]. Både Svend Olsen og faren arbeidet ved [[Skarragruvene (Eiker)|Skarragruvene]] fra driften kom i gang der fra 1769/70, og den [[16. juli]] [[1774]] giftet han seg på [[Kongsberg]] med Maren Amundsdatter. Det var antakelig etter dette han ryddet «Plads Myhren», vanligvis kalt «Svendsplassen», som var en [[husmannsplass]] under gården [[Store Kolberg (Øvre Eiker)|Store Kolberg]].<br>
Svend Olsen og Maren Amundsdatter hadde flere barn, som antakelig alle ble født på Svendsplassen:<ref>[https://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?p=646466 Se diskusjon på «Slektsforum» med en rekke opplysninger om Svend Olsen Saga og hans slekt]</ref>
*Ole Svendsen - født 1785, død 1813.<ref>Opplysninger fra «Slektsforum»: Ole døpt i Kongsberg 18. februar 1775, død i Næskilen, Tromø sogn, og begravet i Tromø 6. februar 1813. Står oppført i kirkeboka som bergarbeider.</ref>
*Ole Svendsen - født 1785, død 1813.<ref>Opplysninger fra «Slektsforum»: Ole døpt i Kongsberg 18. februar 1775, død i Næskilen, Tromø sogn, og begravet i Tromø 6. februar 1813. Står oppført i kirkeboka som bergarbeider.</ref>
*Ingebreth Svendsen - født 1777, død 1780.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8572&idx_id=8572&uid=ny&idx_side=-324 Digitalarkivet - begravelse 17/6-1780]</ref>  
*Ingebreth Svendsen - født 1777, død 1780.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8572&idx_id=8572&uid=ny&idx_side=-324 Digitalarkivet - begravelse 17/6-1780]</ref>  
Linje 37: Linje 42:
*Svend Svendsen - født 1794, død 1839. Gift med Anne Malene Johannesdatter.<ref>Opplysninger fra «Slektsforum»:Svend døpt i Kongsberg 27. desember 1794, død i Næskilen, Tromø sogn, 27. juli 1839 i Næskilen, og begravet i Tromø 2. august 1839. Gift 28 juli 1826 i Dybvåg med Anne Malene Johannesdatter Østre Askerøen (1801-1867). Jeg har registrert to barn.</ref>  
*Svend Svendsen - født 1794, død 1839. Gift med Anne Malene Johannesdatter.<ref>Opplysninger fra «Slektsforum»:Svend døpt i Kongsberg 27. desember 1794, død i Næskilen, Tromø sogn, 27. juli 1839 i Næskilen, og begravet i Tromø 2. august 1839. Gift 28 juli 1826 i Dybvåg med Anne Malene Johannesdatter Østre Askerøen (1801-1867). Jeg har registrert to barn.</ref>  


Da driften ved [[Skarragruvene (Eiker)|Skatrragruvene]] ble innstilt i 1798, forlot Svend Olsen Saga og hans familie Eiker. De flyttet til [[Neskilen]] ved [[Arendal]], der Svend antakelig har fått arbeid i de lokale jerngruvene.
Da driften ved [[Skarragruvene (Eiker)|Skarragruvene]] ble innstilt i 1798, forlot Svend Olsen Saga og hans familie Eiker. De flyttet til [[Neskilen]] ved [[Arendal]], der Svend antakelig har fått arbeid i de lokale jerngruvene.[[Fil:Rydningsrøys ved Svendsplassen (oeb-181762).jpg|miniatyr|En av de mange rydningsrøysene som viser at jorda på Kolbergmyra har blitt dyrket gjennom rundt 150 år.]]
<br>
<br>
<br>
<br>


===Ca.1798-1803: [[Hartvig Olsen Haugen (1754-1814)|Hartvig Olsen Haugen]]===
===Ca.1798-1803: [[Hartvig Olsen Haugen (1754-1814)|Hartvig Olsen Haugen]] og Gunhild Hansdatter===
Det ser ut til at en av Svend Olsens naboer og arbeidskamerater i [[Skarragruvene (Eiker)|Skarragruvene]], [[Hartvig Olsen Haugen (1754-1814)|Hartvig Olsen Haugen]], overtok bruksretten til plassen Myren, men uten at han brukte den selv. Han bodde på plassen [[Søndre Dørsjø (Flesberg)|Søndre Dørsjø]], også kalt Haugen, rett over grensa til [[Flesberg kommune|Flesberg]]. Der bodde han og familien fortsatt ved folketellingen i 1801.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/nn/census/rural-residence/bf01058280001679 Folketellingen 1801 - krets 2,liste 93: Dorksiøe Øvre Plads under Ulland]</ref> I den samme folketellingen var imidlertid Hartvigs datter og svigersønn bosatt på Kolbergeie, og i 1803 fikk de skjøte på Svendsplassen.<ref>Panteregister III-1, s.24: Hartvig Olsens Skiøde til Joen Sjulsen d.25 Martii 1803 og T.25.Oct s.a paa Pladsen Myhren under denne Gaard for 94rd. Pb. fol.293</ref>
Det ser ut til at en av Svend Olsens naboer og arbeidskamerater i [[Skarragruvene (Eiker)|Skarragruvene]], [[Hartvig Olsen Haugen (1754-1814)|Hartvig Olsen Haugen]], overtok bruksretten til plassen Myren, men uten at han brukte den selv. Han var gift med Gunhild Hansdatter, som kom fra [[Brennåsplassen (Eiker, Kolberg)|Brennåsen]], og de bodde på plassen [[Søndre Dørsjø (Flesberg)|Søndre Dørsjø]], også kalt Haugen, rett over grensa til [[Flesberg kommune|Flesberg]]. Der bodde han og familien fortsatt ved folketellingen i 1801.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/nn/census/rural-residence/bf01058280001679 Folketellingen 1801 - krets 2,liste 93: Dorksiøe Øvre Plads under Ulland]</ref> I den samme folketellingen var imidlertid Hartvigs datter og svigersønn bosatt på Kolbergeie, og i 1803 fikk de skjøte på Svendsplassen.<ref>Panteregister III-1, s.24: Hartvig Olsens Skiøde til Joen Sjulsen d.25 Martii 1803 og T.25.Oct s.a paa Pladsen Myhren under denne Gaard for 94rd. Pb. fol.293</ref>
<br>
<br>
<br>
<br>


===1803-1805: [[Joen Sjulsen Trolsaas (1779-1839)|Joen Sjulsen]] og [[Else Hartvigsdatter (ca.1780-1818)|Else Hartvigsdatter]]===
===1803-1805: [[Joen Sjulsen Trolsaas (1779-1839)|Joen Sjulsen]] og [[Else Hartvigsdatter (ca.1780-1818)|Else Hartvigsdatter]]===
Hartvig Olsens datter Else ble gift med bergverksarbeideren [[Joen Sjulsen Trolsaas (1779-1839)|Joen Sjulsen Trolsaas]] i mars 1800,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/nn/view/325/hv00000000430470 Kirkebok for KOngsberg, vielse 8/3-1800</ref>, og vedfolketellingen i 1801 bodde de på Kolbergeie. Sammen med dem bodde enken Kari Hougen - antakelig Elses tante - og hennes 12 år gamle datter Ingeborg Kistine.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/nn/census/rural-residence/bf01058275000049 Folketellingen 1801, Eiker prestegjeld - krets 1, liste 3: Kolberg]</ref>
Hartvig Olsens datter Else ble gift med bergverksarbeideren [[Joen Sjulsen Trolsaas (1779-1839)|Joen Sjulsen Trolsaas]] i mars 1800,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/nn/view/325/hv00000000430470 Kirkebok for Kongsberg, vielse 8/3-1800]</ref>, og ved folketellingen i 1801 bodde de på Kolbergeie. Sammen med dem bodde enken Kari Hougen - antakelig Elses tante - og hennes 12 år gamle datter Ingeborg Kistine.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/nn/census/rural-residence/bf01058275000049 Folketellingen 1801, Eiker prestegjeld - krets 1, liste 3: Kolberg]</ref>


[[Joen Sjulsen Trolsaas (1779-1839)|Joen Sjulsen]] kjøpte plassen av svigerfaren i 1803, men han solgte den igjen bare to år seinere. Sannsynligvis bosatte Joen og Else seg på [[Kongsberg]], der de i 1816 fikk datteren Maren, som døde 8 dager gammel.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/nn/view/261/hd00000001139654 Kirkebok for Kongsberg - dåp 3/2-1816]</ref>
[[Joen Sjulsen Trolsaas (1779-1839)|Joen Sjulsen]] kjøpte plassen av svigerfaren i 1803, men han solgte den igjen bare to år seinere. Sannsynligvis bosatte Joen og Else seg på [[Kongsberg]], der de i 1816 fikk datteren Maren, som døde 8 dager gammel.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/nn/view/261/hd00000001139654 Kirkebok for Kongsberg - dåp 3/2-1816]</ref>
Linje 58: Linje 63:
<br>
<br>


===1808-1832: Gunhild Hansdatter?===
===1808-1833: Gunhild Hansdatter?===
Det er uklart hvem som eide og brukte plassen i disse årene. Den kan ha skiftet eier flere ganger, men overdragelsene ser ikke ut til å være tinglyst. I 1834 var det imidlertid Hartvig Olsens enke, Gunhild Hansdatter, som var eier, og ved skiftet etter henne tilfalt den sønnen [[Hans Hartvigsen (1795-1877)|Hans Hartvigsen]].
Det er uklart hvem som eide og brukte plassen i disse årene. Den kan ha skiftet eier flere ganger, men overdragelsene ser ikke ut til å være tinglyst. Dette var en periode med massiv fraflytting fra Kongsbergdistriktet, etter at driften ved [[Kongsberg Sølvverk]] ble lagt ned i 1805 og seinere gjenopptatt med langt færre arbeidere enn verket hadde hatt på slutten av 1700-tallet. Mange plasser ble stående ubebodd, og det kan muligens også ha vært tilfelle med Svendsplassen i perioder.
 
I 1833 var det imidlertid [[Hartvig Olsen Haugen (1754-1814)|Hartvig Olsens]] enke, Gunhild Hansdatter, som igjen var eier, og ved skiftet etter henne tilfalt den sønnen [[Hans Hartvigsen (1795-1877)|Hans Hartvigsen]].
<br>
<br>
<br>
<br>
Linje 66: Linje 73:
[[Hans Hartvigsen (1795-1877)|Hans Hartvigsen]] og Ingeborg Kirstine Ellefsdatter Luurdahlen giftet seg på [[Kongsberg]] i [[1816]], <ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070316630451 SAKO, Kongsberg kirkebøker, F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. I 7, 1795-1816, s. 201]</ref>, og de bosatte seg på [[Søndre Dørsjø (Flesberg)|Søndre Dørsjø]].<ref>[http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?p=716091 Se diskusjon på «Slektsforum» om etterkommere av Gudmund Asbiørnsen]</ref>
[[Hans Hartvigsen (1795-1877)|Hans Hartvigsen]] og Ingeborg Kirstine Ellefsdatter Luurdahlen giftet seg på [[Kongsberg]] i [[1816]], <ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070316630451 SAKO, Kongsberg kirkebøker, F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. I 7, 1795-1816, s. 201]</ref>, og de bosatte seg på [[Søndre Dørsjø (Flesberg)|Søndre Dørsjø]].<ref>[http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?p=716091 Se diskusjon på «Slektsforum» om etterkommere av Gudmund Asbiørnsen]</ref>


Det er uklart om Hans og Ingeborg Kirstine bodde på Svendsplassen og brukte den selv eller om de leide den ut. I 1835 ble de selveiere, da plassen ble skyldsatt som eget bruk.  
Det er usikkert om Hans og Ingeborg Kirstine noen gang bodde på Svendsplassen eller om de leide den ut helt fra 1833. I 1835 ble imidlertid plassen skyldsatt som eget bruk, slik at Hans og Ingeborg Kirstine ble fullt ut selveiere og ikke lenger svarte noen bygselsavgift til eierne av [[Store Kolberg (Øvre Eiker)|Store Kolberg]]. Dermed var ikke Myren lenger en hsumannsplass, men et lite selveierbruk.  
<br>
<br>
<br>
<br>


==Eiere 1835-1934==  
==Eiere 1835-1934==  
[[Fil:Brønnen på Svendsplassen (oeb-195105-2).jpg|miniatyr|Den gamle brønnen sikret vann til dem som bodde på plassen.]]
I juli 1835 ble det avholdt en skyldsetningsforretning der Myren ble utskilt som egen eiendom, med en landskyld på 16 skilling og løpenummer 421 i matrikkelen.<ref>Panteregister III-4, s.320: Skyldsætningsfr. hvorved denne Plads er paalagt Skyld som anført - 16 Skyldskilling, afh. 10 Juni thl 22 Juli 1835. Pantebok fol.803</ref> Dette løpenummeret omfattet imidlertid både plassen Myren, som fikk LN 421a, og naboplassen [[Dalen (Øvre Eiker, 56/10)|Kolbergdalen]], som ble 421b.
I juli 1835 ble det avholdt en skyldsetningsforretning der Myren ble utskilt som egen eiendom, med en landskyld på 16 skilling og løpenummer 421 i matrikkelen.<ref>Panteregister III-4, s.320: Skyldsætningsfr. hvorved denne Plads er paalagt Skyld som anført - 16 Skyldskilling, afh. 10 Juni thl 22 Juli 1835. Pantebok fol.803</ref> Dette løpenummeret omfattet imidlertid både plassen Myren, som fikk LN 421a, og naboplassen [[Dalen (Øvre Eiker, 56/10)|Kolbergdalen]], som ble 421b.


Linje 78: Linje 86:


===1838-1872: [[Johannes Frodesen (1803-1855)|Johannes Frodesen]] og [[Jøran Olsdatter (1800-1872)|Jøran Olsdatter]]===
===1838-1872: [[Johannes Frodesen (1803-1855)|Johannes Frodesen]] og [[Jøran Olsdatter (1800-1872)|Jøran Olsdatter]]===
Johannes Frodesen var sønn av bergmannen Frode Andersen og Kari Johannesdatter, og han bodde hos foreldrene på [[Korsbakken]] da han ble konfirmert i 1819.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/nn/view/277/hk00000000419249 Kirkebok for Eiker, konfirmasjon 17/10-1819]</ref> Han var tjenestegutt på [[Store Eik (Øvre Eiker)|Store Eik]] da han i 1831 giftet seg med [[Jøran Olsdatter (ca.1800-1872)|Jøran Olsdatter]], som var tjenestejente på samme gård.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/nn/view/325/hv00000000137864 Kirkebok for Eiker - viede 23/4-1831]</ref> Deretter bosatte de seg på [[Kolbergeie (Eiker)|Kolbergeie]], der de fikk tre barn:
Johannes Frodesen var sønn av bergmannen Frode Andersen og Kari Johannesdatter, og han bodde hos foreldrene på [[Korsbakken (Eiker)|Korsbakken]] da han ble konfirmert i 1819.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/nn/view/277/hk00000000419249 Kirkebok for Eiker, konfirmasjon 17/10-1819]</ref> Han var tjenestegutt på [[Store Eik (Øvre Eiker)|Store Eik]] da han i 1831 giftet seg med [[Jøran Olsdatter (ca.1800-1872)|Jøran Olsdatter]], som var tjenestejente på samme gård.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/nn/view/325/hv00000000137864 Kirkebok for Eiker - viede 23/4-1831]</ref> Deretter bosatte de seg på [[Kolbergeie (Eiker)|Kolbergeie]], der de fikk tre barn:
*Karen Oline Johannesdatter, født 19/5-1831.<ref>Kirkebok for Eiker - dåp 12/6-1831: Karen Oline, barn av Johannes Frodesen Kolbergeie og Jørand Olsd.</ref>
*Karen Oline Johannesdatter, født 19/5-1831.<ref>Kirkebok for Eiker - dåp 12/6-1831: Karen Oline, barn av Johannes Frodesen Kolbergeie og Jørand Olsd.</ref>
*Frederik, født 20/4-1834.<ref>Kirkebok for Eiker - dåp 1/6-1834: Frederik, barn av husmann Johannes Frodesen, Skaraeie No. 10, Lurdalen, og Jørand Olsd.</ref>
*Frederik, født 20/4-1834.<ref>Kirkebok for Eiker - dåp 1/6-1834: Frederik, barn av husmann Johannes Frodesen, Skaraeie No. 10, Lurdalen, og Jørand Olsd.</ref>
*Ingeborg Maria Johannesdatter, født 30/4-1837.<ref>Kirkebok for Eiker - dåp 25/6-1837: Ingeborg Maria, barn av Johannes Frodesen Kolberg og Jørand Olsd.</ref>
*Ingeborg Maria Johannesdatter, født 30/4-1837.<ref>Kirkebok for Eiker - dåp 25/6-1837: Ingeborg Maria, barn av Johannes Frodesen Kolberg og Jørand Olsd.</ref>
*Ole Johannessen, født 16/9-1839.<ref>Kirkebok for Eiker - dåp 27/10-1839: Ole, barn av Huusmand Johannes Pedersen (sic), Store Kolbergeie, og Jøran Olsd.</ref>


Det er sannsynlig at Johannes og Jøran bodde på Svendsplassen helt fra 1831 og at de leide plassen av Hans Hartvigsen. I 1838 kjøpte i hvert fall Johannes Frodesen plassen for 85 spesidaler.<ref>Panteregister III-4, s.320: Skjøde fra Hans Hartvigsen til Johannes Frodesen paa denne Plads for 85 spd., dat og thl. 10 Sep 1838. Pantebok fol.491</ref>
Det er sannsynlig at Johannes og Jøran bodde på Svendsplassen helt fra 1831 og at de leide plassen av Hans Hartvigsen. I 1838 kjøpte i hvert fall Johannes Frodesen plassen for 85 spesidaler.<ref>Panteregister III-4, s.320: Skjøde fra Hans Hartvigsen til Johannes Frodesen paa denne Plads for 85 spd., dat og thl. 10 Sep 1838. Pantebok fol.491</ref>
Linje 108: Linje 117:


Ved folketellingen i 1910 bodde fortsatt Karl og de tre yngste barna fra det andre ekteskapet hjemme. Anders Knudsen var da over 70 år gammel, og både han og sønnen Karl fikk understøttelse fra fattigvesenet. Anders Knudsen døde på Svendsplassen i 1917.
Ved folketellingen i 1910 bodde fortsatt Karl og de tre yngste barna fra det andre ekteskapet hjemme. Anders Knudsen var da over 70 år gammel, og både han og sønnen Karl fikk understøttelse fra fattigvesenet. Anders Knudsen døde på Svendsplassen i 1917.
<br />
<br />


===1919-1926: Hellik Brekke og ===
*Familien flyttet visstnok fra Svendsplassen etter Anders Knudsens død (ifølge Arne Thorkildsen, som snakket med den yngste av barna, Jenny, født i 1906). I 1919 ble eiendommen solgt til Hellik Brekke, som var eier til 1926.


===1926-1931: Ole Torstensen Haugen===
 
*Ole Torstensen Haugen var eier fra 1926 til 1931, da han solgte til Karoline Mikalsen på Lunde.
===1919-1926: [[Hellik Gudbrandsen Brekke (1885-1973)|Hellik Brekke]] og [[Karen Oline Andersdatter (1897-1983)|Karen Oline Andersdatter]]===
[[Fil:Karen Oline Brekke (oeb-200443).jpg|miniatyr|Karen Oline Andersdatter Brekke]]
Det ble Anders og Theas datter, [[Karen Oline Andersdatter (1897-1983)|Karen Oline]] og hennes ektemann [[Hellik Gudbrandsen Brekke (1885-1973)|Hellik Gudbrandsen Brekke]] som overtok Svendsplassen etter Anders Knudsens død, men enken [[Thea Nikoline Borgersdatter (1863-1950)|Thea Borgersdatter]] fikk rett til husvære på plassen for sin levetid. Hun ble 87 år gammel og døde først i 1950.<ref>Panteregister IV-4, s.143: Skjøte fra skifteretten i Anders Knudsen og hustrus bo til Hellik Brekke for 5000 kr, dat 23 septbr tingl 1 oktober 1919</ref> Imidlertid valgte Hellik, Karen Oline og Thea å flytte fra Svendsplassen i 1923, og de var de siste fastboende der. Seinere bodde de på [[Vestre Ulland (Flesberg)|Vestre Ulland]], [[Guterud (Flesberg)|Guterud]], [[Søndre Dørsjø (Flesberg)|Søndre Dørsjø]] og [[Hostveit (Flesberg)|Hostveit]] i [[Svene]].<ref>Opplysninger fra Frank Borgen.</ref>
<br>
<br>
 
===1926-1931: [[Ole Tostensen Haugen (1863-1929)|Ole Tostensen Haugen]]===
I 1921 og 1922 lånte Hellik Brekke penger av Ole T. Haugen og Ole Ulland med sikkerhet i eiendommen Myren under Kolberg. Dette må ha vært bakrgunn for at han i 1926 solgte eiendommen til Ole Tostensen Haugen.<ref>Panteregister IV-4, s.143: Skjøte fra Hellik Brekke til Ole T. Haugen for 4600 kr, dat 15 tingl 26 juli 1926</ref>
<br>
<br>


===1931-1934: Karoline Mikalsen (Lunde)===
===1931-1934: Karoline Mikalsen (Lunde)===
Etter Ole Tostensen Haugens død ble eiendommen solgt fra dødsboet til Karoline Mikalsen, som var eier av gården [[Lunde nordre (Øvre Eiker, 45/1)|Nordre Lunde]].<ref>Panteregister IV-4, s.143: Skjøte fra skifteretten i Ole Tostensen Haugens dødsbo til Karoline Mikalsen for 4259 kr, dat. 1 tingl 7 septbr 1931. Pantebok 23-187</ref>
===1934-1942: [[Marie Skarra (1883-1958)|Marie P. Skarra]]===
Karoline Mikalsen var eier i tre år, men i 1934 ble eiendommen solgt til [[Marie Skarra (1883-1958)|Marie Skarra]], som dermed ble eier av dette skogstykket.<ref>Panteregister IV-4, s.143: Skjøte fra Karoline Mikalsens konkursbo til Marie Skarra for 2300 kr, dat. 28.febr tingl 5 mars 1934. Pantebok 23-493</ref> Hun var søster av [[Anders P. Skarra (1883-1964)|Anders P. Skarra]], som eide gården [[Kolberg store (Øvre Eiker, 56/1)|Store Kolberg]]. I 1942 solgte hun skogstykket til nevøen, [[Petter A. Skarra (1920-2001)|Petter A. Skarra]], som da var eier av gården.  <ref>Panteregister IV-4, s.143: Skjøte fra Marie Skarra, f.15/4-1883, til Petter A. Skarra,f.17/6-1920, for 4000 kr, dat 9/7 dbf 31/7, grbf 11/8-1942</ref>


==Etter 1934: Skogstykke under Store Kolberg==
Skogstykket har siden vært en del av [[Kolberg store (Øvre Eiker, 56/1)|Store Kolberg]].
*I 1934 solgte Karoline Mikalsen til Marie Skarra (f.15/4-1883), som igjen solgte til Petter A. Skarra (f.17/6-1920) i 1942. Han kjøpte samtidig Kolbergdalen (bnr.10) av Ingeborg Skarra, slik at disse to bruksnumrene i praksis ble én eiendom. Deretter har vel eiendommen fulgt gården din.
[[Fil:Svendsplassen i 1954 (oeb-189761).jpg|miniatyr|Svendsplassen i 1954, med [[Sverre Stordalen]] i døra.]]
<br>
<br>
 
==Etter 1942: Skogstykke under Store Kolberg==
Samtidig som [[Petter A. Skarra (1920-2001)|Petter Skarra]] kjøpte Kolbergmyren av tanten Marie, kjøpte han også skogstykket [[Dalen (Øvre Eiker, 56/10)|Kolbergdalen]] (bnr.10) av farmoren, [[Ingeborg Skarra (1854-1949)|Ingeborg Skarra]]. Dermed ble begge disse skogstykkene, som var blitt utskilt i 1835, på nytt en del av gården. Selve [[Svendsplassen (Øvre Eiker, 56/33)|Svendsplassen]] med bygninger ble imidlertid utskilt som festetomt i 1952.
[[Fil:Svendsplassen 2021.jpg|miniatyr|miniatyr|Svendsplassen høsten 2021.]]
<br>
<br>


==Referanser==
==Referanser==
<references/>
<references/>
<br />
 
<br />
 


==Kilder==
==Kilder==
Linje 137: Linje 163:
*[[Bent Ek|Ek, Bent]] og [[Olav Homlebekk|Homlebekk, Olav]]: [https://www.nb.no/items/65a2904bcb81b907584ad458087249bd?page=0&searchText= Gruvesamfunnet på Tretjennsåsen. En historisk beretning om Skarragruvene på Eiker.] (Norsk Bergverksmuseums skrift nr.13) Utg.1997.
*[[Bent Ek|Ek, Bent]] og [[Olav Homlebekk|Homlebekk, Olav]]: [https://www.nb.no/items/65a2904bcb81b907584ad458087249bd?page=0&searchText= Gruvesamfunnet på Tretjennsåsen. En historisk beretning om Skarragruvene på Eiker.] (Norsk Bergverksmuseums skrift nr.13) Utg.1997.
*[[Per Ivar Søbstad|Søbstad, Per Ivar]]: [[Bibliografi: Holtefjell|Holtefjell]]. Utg.2008.
*[[Per Ivar Søbstad|Søbstad, Per Ivar]]: [[Bibliografi: Holtefjell|Holtefjell]]. Utg.2008.
<br />
 
<br />
 


[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori: Husmannsplasser]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]{{bm}}
{{Eiker Leksikon}}
{{Eiker Leksikon}}