Myri (Bykle gnr 12/1): Forskjell mellom sideversjoner

bilete
(bilete)
(bilete)
Linje 112: Linje 112:
Tarald Jonsson fekk meningitt og døydde i 1900, han var ugift og 32 år gamal. Systera Asgjerd hadde døytt året fyre, ho vart 29 år. Då Sigrid vart åleine på bruket, flutte systera Ingebjørg og Mikkel Olavsson Nesland, mannen hennes, som nå åtte Holen Der uppe, hit. Der uppe vart då ståande tomt. Mikkel, Ingebjørg og borna deira budde her til 14. april 1902. Denne dagen selde Sigrid bruket, og ein ny eigar flutte hit. Han var oppvaksen i [[Innistog (Bykle gnr 14/1)|Innistog Byklum]], og var yngste son åt Olav Drengsson på det bruket og kona, Gunhild Knutsdotter, fødd Nesland.  
Tarald Jonsson fekk meningitt og døydde i 1900, han var ugift og 32 år gamal. Systera Asgjerd hadde døytt året fyre, ho vart 29 år. Då Sigrid vart åleine på bruket, flutte systera Ingebjørg og Mikkel Olavsson Nesland, mannen hennes, som nå åtte Holen Der uppe, hit. Der uppe vart då ståande tomt. Mikkel, Ingebjørg og borna deira budde her til 14. april 1902. Denne dagen selde Sigrid bruket, og ein ny eigar flutte hit. Han var oppvaksen i [[Innistog (Bykle gnr 14/1)|Innistog Byklum]], og var yngste son åt Olav Drengsson på det bruket og kona, Gunhild Knutsdotter, fødd Nesland.  


{{thumb|Holen 6.jpg|Gunnar O. Byklum (1879-1939), truleg fotografert ca 1894. Bilete frå Ingebjørg Vegestog.}}
{|style="float:right; clear:right; "
{{thumb|Holen 7.jpg|Gunhild O. Tveiten, fødd Nesland (1849-1938), Sigrid T. Holen (1844-1928) og Ingebjørg T. Holen, (1852-1941), bilete frå 1920-talet, hit frå Gunnar O. Holen.}}
|-style="vertical-align:top;"
|{{thumb|Holen 6.jpg|Gunnar O. Byklum (1879-1939), truleg fotografert ca 1894. Bilete frå Ingebjørg Vegestog.}}
|{{thumb|Holen 7.jpg|Gunhild O. Tveiten, fødd Nesland (1849-1938), Sigrid T. Holen (1844-1928) og Ingebjørg T. Holen, (1852-1941), bilete frå 1920-talet, hit frå Gunnar O. Holen.}}
|}
* '''Gunnar Olavsson Byklum''', f 1879, d 1939  
* '''Gunnar Olavsson Byklum''', f 1879, d 1939  
: g 1897 m Ingebjørg Bjørgulvsdtr. Nesland, f 1872, d 1962. Born:  
: g 1897 m Ingebjørg Bjørgulvsdtr. Nesland, f 1872, d 1962. Born:  
Linje 131: Linje 134:
Kring 1915 var landsbrukslærar Thorvald Kummen frå [[Bygland kommune|Bygland]] på synfaring på garden. Etterpå skreiv han ned nokre av observasjonane sine. Me skal herme ein passasje:  
Kring 1915 var landsbrukslærar Thorvald Kummen frå [[Bygland kommune|Bygland]] på synfaring på garden. Etterpå skreiv han ned nokre av observasjonane sine. Me skal herme ein passasje:  
   
   
{{sitat|Gunnar O. Byklum på nedre og Olav M. Holen på øvre garden er båe drivande bønder, som har skaffa seg hevdkjellar, og som har pløgt opp mykje av dei store myrflatane ned kring haugen. Det voks retteleg god eng i austre og ytste kanten. Nærmare elva var jorda hardare og viddene så store at dei hadde ikkje fått det i god hevd ennå, mykje voks her slikt som tobakksblom, hurreblom, skjerblom o.a. Det er] godt, kraftig fôr, særleg for hestar. Kvitkløveren kom plent då det vart hevda.  
{{sitat|Gunnar O. Byklum på nedre og Olav M. Holen på øvre garden er båe drivande bønder, som har skaffa seg hevdkjellar, og som har pløgt opp mykje av dei store myrflatane ned kring haugen. Det voks retteleg god eng i austre og ytste kanten. Nærmare elva var jorda hardare og viddene så store at dei hadde ikkje fått det i god hevd ennå, mykje voks her slikt som tobakksblom, hurreblom, skjerblom o.a. Det er] godt, kraftig fôr, særleg for hestar. Kvitkløveren kom plent då det vart hevda.


Det er ein framtidsgard, men no vil dei setje ein 14 m høg stem i utlaupet nedanfor Holshølen, og då vert mest heile garden under vatn. [...] Bøndene må då rydje seg nye gardar i [[Støyledalen (Bykle)|Støylsdalen]]. Det gjekk nok an å avle både korn og [[potet|eple]] ved Kaupmannbui, trudde dei, men det leie var at det var noko nordavindhardt der oppe.}}
{|style="float:right; clear:right; "
|-style="vertical-align:top;"
|{{thumb|Holen 8.jpg|Kaupmannbui er den gjævaste av støylane til Myri Holen. Det vart aldri noko av at det vart gard her, men frå 1974 hadde Knut O. Holen, fødd 1933, fast bustad her i ei årrekkje. Foto: Olav G. Holen jr.}}
|{{thumb|Holen 8b.jpg|Denne gamle separatoren frå Myri står i dag i Holsloptet i Kyrkjebygdi med reg.nr KB0099. Slik reiskap kom i bruk i frå 1890-åra og utetter. Foto frå Setesdalsmuseet.}}
|}
Den eldgamle enga bar lite og inkje. Det som var pløgd bar nok både korn, poteter og høy, berre ho vart rørd med og hevda litt. Her er lettvindt og steinlaust og maskinslått som eg ingen annan stad i dalen har sett.  
Den eldgamle enga bar lite og inkje. Det som var pløgd bar nok både korn, poteter og høy, berre ho vart rørd med og hevda litt. Her er lettvindt og steinlaust og maskinslått som eg ingen annan stad i dalen har sett.  
Det er ein framtidsgard, men no vil dei setje ein 14 m høg stem i utlaupet nedanfor Holshølen, og då vert mest heile garden under vatn. [...] Bøndene må då rydje seg nye gardar i [[Støyledalen (Bykle)|Støylsdalen]]. Det gjekk nok an å avle både korn og [[potet|eple]] ved Kaupmannbui, trudde dei, men det leie var at det var noko nordavindhardt der oppe.}}


Yngre skyldfolk har lite tru på at tanken om å rydje nye gardar i Støyledalen kan ha vore særleg alvorleg meint, men reknar med at han kan ha vore omrødd.  
Yngre skyldfolk har lite tru på at tanken om å rydje nye gardar i Støyledalen kan ha vore særleg alvorleg meint, men reknar med at han kan ha vore omrødd.