Myrtelg i Østfold: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
(noen lenker)
mIngen redigeringsforklaring
 
(16 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Myrtelg''' ''Thelypteris palustris'' Schott, er kjent fra [[Hvaler kommune|Hvaler]] og i nordre [[Aremark kommune|Aremark]] og søndre del av [[Marker kommune|Marker]]. Arten krever rikere sump- og myrmiljøer, naturtyper som har vært i tilbakegang, og er rødlistet som sårbar.
{{Infoboks lokalflora|navn=Myrtelg|latinsknavn=''Thelypteris palustris'' (A.Gray) Schott|familie=Hengevingfamilien|bilde=Myrtelg_BH.jpg|bildetekst=Barm, Hvaler. Dato: 8.6.2008
Foto: Bård Haugsrud|oppdatert=2.9.2022|kart5x5=Thelypteris_palustris.png|ruter5x5=11|ruter01a=23|ruter01b=|først=1865|sist=2022|graf=|kart1x1=Thelypteris_palustris_1.png|ruter1x1=14}}


== Forekomst og utbredelse ==
'''[[Myrtelg i Østfold|Myrtelg]]''' er en sjelden art kjent fra [[Hvaler kommune|Hvaler]] og i nordre [[Aremark kommune|Aremark]] og søndre del av [[Marker kommune|Marker]]. Arten krever rikere sump- og myrmiljøer, naturtyper som har vært i tilbakegang i [[Østfold]].
Myrtelg er en sjelden [lenke til egen definisjon] art med sørlig tyngdepunkt hvor den historisk sett har flest av forekomster på Hvaler<ref>Myrtelg i Østfold på Artskart pr. dato.[https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/286667,6576955/7/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B139536%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D]</ref>. I indre deler av Østfold finnes myrtelg i nordre Aremark og sørlige Marker hvor berggrunnen er noe rikere enn Østfold for øvrig. Den kan nok være noe oversett, og da mest sannsynlig i Aremark og Marker, men rokker neppe ved at den er sjelden.
 
== Hyppighet og utbredelse ==
Myrtelg er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst|sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst|ganske sjelden]] i 1x1 km-skalaen med sørlig utbredelse. Historisk sett er det flest lokaliteter på Hvaler<ref>Artsdatabanken. Myrtelg i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/286667,6576955/6/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B139536%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref><ref>Østfold botaniske forening. Hengeving i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [http://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Thelypteris_palustris.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. I indre deler av Østfold finnes myrtelg i nordre Aremark og sørlige Marker hvor berggrunnen er noe rikere enn Østfold for øvrig. Den kan nok være noe oversett, og da mest sannsynlig i Aremark og Marker, men rokker neppe ved at den er sjelden.


== Økologi ==
== Økologi ==
Linje 8: Linje 11:


== Oppdagelseshistorikk ==
== Oppdagelseshistorikk ==
Myrtelg ble først samlet i Arekilen på Kirkøy, Hvaler 26. juni 1865<ref>Første innsamling av myrtelg av Robert Collett 26. juni 1868.[https://www.gbif.org/occurrence/1702178592]</ref> (men se kommentarer nedenfor) av [[Robert Collett]]. I litteraturen er arten først omtalt av Collett (1868)<ref name=":0">Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15: 1-84. - Christiania.[https://www.biodiversitylibrary.org/item/33724#page/85/mode/1up]</ref> fra samme sted.  
Myrtelg ble først samlet i Arekilen på Kirkøy, Hvaler 26. juni 1865<ref>Collet, Robert 26.6.1865. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1702178592 digitalt] på GBIF.</ref> (men se kommentarer nedenfor) av [[Robert Collett]]. I litteraturen er arten først omtalt av Collett 1868 med navnet ''Polytichum Thelypteris'' hvor det er skrevet "I Mængde paa Kirkøen i Arekilens øvre ende"<ref name=":0">Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. - Christiania. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001|side=87}}.</ref>.  


== Bestandsutvikling ==
== Utviklingstrekk, endringer i tid og rom ==
Våre opplysninger tyder på små eller ingen endringer i forekomst og utbredelse i Østfold, i hvert fall etter 2000. Naturtypen myrtelg finnes i har historisk sett vært utsatt for omfattende utgrøftinger, men dette har avtatt og nesten stoppet etter 2000. Den skal være samlet i Moss (uten nærmere angivelse) i 1923, og er ikke sett der siden. På Hvaler er myrtelg kjent fra 5 lokaliteter, hvor en lokalitet ikke er gjenfunnet etter 2000. I Haldenvassdraget er samtlige lokaliteter sett etter 2000. I Bohuslän er arten kjent fra like mange 5x5 km-ruter fra 1945 til 2011, men imidlertid ble arten kun gjenfunnet på 50 % av eldre kjente, reinventerte lokaliteter (Blomgren m.fl. 2011)<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. Bohusläns flora. - Föreningen Bohusläns flora, Uddevalla. 731 s.</ref> som viser en kraftig, reell tilbakegang. Det er ikke usannsynlig at ukjente lokaliteter i Østfold har gått tapt på samme måte, og kanskje da i lite kartlagte områder i Haldenvassdraget.
Våre opplysninger tyder på små eller ingen endringer i hyppighet og utbredelse i Østfold, i hvert fall etter 2000. Naturtypen myrtelg finnes i har historisk sett vært utsatt for omfattende utgrøftinger, men dette har avtatt og nesten stoppet etter 2000. Den skal være samlet i Moss (uten nærmere angivelse) i 1923, og er ikke sett der siden. På Hvaler er myrtelg kjent fra 5 lokaliteter, hvor en lokalitet ikke er gjenfunnet etter 2000. I Haldenvassdraget er samtlige lokaliteter sett etter 2000. I Bohuslän er arten kjent fra like mange 5x5 km-ruter fra 1940-50-tallet til etter 2000, men imidlertid ble arten kun gjenfunnet på 50 % av eldre kjente, reinventerte lokaliteter <ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. Bohusläns flora. - Föreningen Bohusläns flora, Uddevalla. 731 s.</ref> som viser en kraftig, reell tilbakegang. Det er ikke usannsynlig at ukjente lokaliteter i Østfold har gått tapt på samme måte, og kanskje da i lite kartlagte områder i Haldenvassdraget.


Båtvik (1992)<ref name=":1" /> har skrevet en grundig status for myrtelg i Østfold pr. 1992, men se feilangivelsene nedenfor.
Båtvik (1992)<ref name=":1">Båtvik, Jan Ingar Iversen 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavd. rapp. 1992-6: 1-261. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016120848037|side=245}}.</ref> har skrevet en grundig status for myrtelg i Østfold pr. 1992, men se feilangivelsene under kommentarer.


== Forvaltningsstatus ==
== Forvaltningsstatus ==
Myrtelg er vurdert som sårbar (VU) i Norge<ref>Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24.11.2021). Karplanter: Vurdering av myrtelg Thelypteris palustris for Norge. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken.[https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/28158]</ref>. Båtvik (1992)<ref name=":1">Båtvik, Jan Ingar Iversen 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavd. rapp. 1992-6: 1-261.[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016120848037?page=179]</ref> har tidligere vurdert arten i Østfold som hensynskrevende. Antall kjente intakte lokaliteter er høyere enn noen gang pga bedre undersøkelser. Det må likevel understrekes at naturtypene den opptrer i, har generelt sett historisk sett vært gjenstand for store inngrep, da hovedsakelig utgrøfting. Men den synes å klare noe gjengroing fra åpne sumper og myr til sumpskog, men det må være vått. Så det heller ikke urimelig å vurdere arten som sårbar (VU) i Østfold.  
Myrtelg er vurdert som sårbar (VU) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av myrtelg Thelypteris palustris for Norge. Rødliste, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/28158 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. Båtvik (1992) har tidligere vurdert arten i Østfold som "hensynskrevende"<ref name=":1" />. Antall kjente intakte lokaliteter er høyere enn noen gang pga bedre undersøkelser. Det må likevel understrekes at naturtypene den opptrer i, har generelt sett historisk sett vært gjenstand for store inngrep, da hovedsakelig utgrøfting. Men den synes å klare noe gjengroing fra åpne sumper og myr til sumpskog, men det må være vått. Så det heller ikke urimelig å vurdere arten som sårbar (VU), evt. strekt truet (EN) i Østfold.
 
Myrtelg er i Østfold funnet i ca. 9 % av km-rutene rutene den er registrert i Norge.  


== Kommentarer ==
== Kommentarer ==
Datoen for førsteinnsamlingen, 26. juni 1865, som for øvrig ikke er nevnt av Båtvik (1992)<ref name=":1" /> da den har vært sortert inn i Buskerudmappa ved Osloherbariet, må være feil slik det står på originaletiketten skrevet av Robert Collett selv. Iflg. Collett (1868)<ref name=":0" /> var han tilbake i Christiania (= Oslo) den 26. juni 1865. Iflg. Colletts dagbok<ref>Robert Colletts dagbok fra Hvaløerne 1865. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digimanus_150260?page=65 Digital versjon] i Nettbiblioteket.</ref> var hans siste dag på Hvaler 23. juni 1865. Dette materialet må iflg. hans nevnte dagbok være samlet en eller annen gang i perioden 22. mai – 22. juni 1865. For øvrig var Robert Collett i Arekilen ved flere anledninger. Det var rett og slett hans favorittlokalitet på Hvaler i 1865.
Datoen for førsteinnsamlingen, 26. juni 1865, som for øvrig ikke er nevnt av Båtvik (1992)<ref name=":1" /> da den har vært sortert inn i Buskerudmappa ved Osloherbariet, må være feil slik det står på originaletiketten skrevet av Robert Collett selv. Iflg. Collett (1868) var han tilbake i Christiania (= Oslo) den 26. juni 1865<ref name=":0" />. Iflg. Colletts dagbok var hans siste dag på Hvaler 23. juni 1865<ref>Robert Colletts dagbok fra Hvaløerne 1865. {{nb.no|NBN:no-nb_digimanus_150260}}.</ref>. Dette materialet må iflg. hans nevnte dagbok være samlet en eller annen gang i perioden 22. mai – 22. juni 1865. For øvrig var Robert Collett i Arekilen ved flere anledninger. Det var rett og slett hans favorittlokalitet på Hvaler i 1865.
 
Jan Ingar Båtvik har en grundig oppsummering av myrtelg sin status i Østfold pr. 1992<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016120848037|side=179}}.</ref>, men med noen feilangivelser.


Iflg. Iversen (1987:121)<ref name=":2">Iversen, Jan Ingar 1987. Sjeldne og sårbare karplanter i Østfold. En oversikt over utbredelse og litteraturhenvisninger. - Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavd. 276 s.</ref> har Korsmo (1974:56)<ref name=":3">Korsmo, Harald 1974. Naturvernrådets landsplan for edellauvskog-reservater i Norge. I. Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland, - NLH, Ås. 111 s. + I-VIII. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012111208017?page=197 Digital versjon] i Nettbiblioteket.</ref> funnet myrtelg i Stendalen på Papper, Hvaler, men etter gjennomlesning av rapporten står intet om myrtelg der, ei heller avkrysset på tilhørende kryssliste hos Korsmo (1974)<ref name=":3" />. Feilangivelsen er videreført i Båtvik (1992)<ref name=":1" />.
Iflg. Jan Ingar Iversen (= Båtvik) 1987 (side 121)<ref name=":2">Iversen, Jan Ingar 1987. Sjeldne og sårbare karplanter i Østfold. En oversikt over utbredelse og litteraturhenvisninger. - Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavd. 276 s.</ref> har Harald Korsmo 1974 funnet myrtelg i Stendalen på Papper, Hvaler, men etter gjennomlesning av rapporten til Korsmo står intet om myrtelg der, ei heller avkrysset på tilhørende kryssliste hos Korsmo<ref name=":3">Korsmo, Harald 1974. Naturvernrådets landsplan for edellauvskog-reservater i Norge. I. Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland, - NLH, Ås. 111 s. + I-VIII. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012111208017?page=197 Digital versjon] i Nettbiblioteket.</ref>. Feilangivelsen er videreført av Båtvik i 1992<ref name=":4">Båtvik, Jan Ingar I. 1992. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016120848037|side=179}}.</ref>.


Iflg. Iversen (1987:121)<ref name=":2" /> har Korsmo (1974:58)<ref name=":3" /> funnet myrtelg ved Folkå, Halden. Etter gjennomlesning av rapporten står det intet om myrtelg der, ei heller avkrysset på tilhørende kryssliste (jfr. Korsmo 1974)<ref name=":3" /> Feilangivelsen er videreført av Fosby & Hardeng (1991:54)<ref>Fosby, Marit & Geir Hardeng 1991. Truete, sårbare og sjeldne plantearter i Halden, Aremark og Marker. - Natur i Østfold, supplement 1:51-54.</ref> som riktignok kun angir Halden med Båtvik (1992)<ref name=":1" /> som kilde. Myrtelg er for øvrig aldri samlet i Halden. Iflg. Båtvik (1992)<ref name=":1" /> har Odd Stabbetorp en usikker angivelse fra Folkå juni 1991. Men dette baseres på et usikkert minne om at Harald Korsmo har levert et elendig belegg til Finn Wischmann og som O. Stabbetorp har fortalt til Jan Ingar Båtvik i 1991 (Odd Stabbetorp pers. medd. 24.2.2020).
Iflg. Iversen 1987 (side 121)<ref name=":2" /> har Korsmo 1974 funnet myrtelg ved Folkå, Halden<ref name=":3" />. Etter gjennomlesning av rapporten står det intet om myrtelg der, ei heller avkrysset på tilhørende kryssliste hos Korsmo<ref name=":3" />. Feilangivelsen er videreført av Fosby & Hardeng i 1991<ref>Fosby, Marit & Geir Hardeng 1991. Truete, sårbare og sjeldne plantearter i Halden, Aremark og Marker. - ''Natur i Østfold, supplement 1'': 51-54. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183116_001|side=57}}.</ref> som riktignok kun angir Halden med Båtvik 1992<ref name=":4" /> som kilde. Myrtelg er for øvrig aldri samlet i Halden. Iflg. Båtvik 1992 har Odd Stabbetorp en usikker angivelse fra Folkå juni 1991<ref name=":4" />. Men dette baseres på et usikkert minne om at Harald Korsmo har levert et elendig belegg til Finn Wischmann og som O. Stabbetorp har fortalt til Jan Ingar Båtvik i 1991 (Odd Stabbetorp pers. medd. til Bjørn Petter Løfall 24.2.2020).


Iflg. Lid & Lid (1994:35)<ref>Lid, Johannes & Dagny Tande Lid 1994. Norsk flora, 6. utgave, red. Reidar Elven. - Det norske Samlaget, Oslo. 1014 s.</ref> og Lid & Lid (2005:137)<ref>Lid, Johannes & Dagny Tande Lid 2004. Norsk flora, 7. utgave, red. Reidar Elven. - Det norske Samlaget, Oslo. 1230 s.</ref> skal den være kjent fra Halden sannsynligvis sannsynligvis med Jan Ingar I. Båtvik som kilde (se f.eks. forordene til forannevnte kilder).
Iflg. Lid & Lid (1994:35)<ref>Lid, Johannes & Dagny Tande Lid 1994. Norsk flora, 6. utgave, red. Reidar Elven. - Det norske Samlaget, Oslo. 1014 s.</ref> og Lid & Lid (2005:137)<ref>Lid, Johannes & Dagny Tande Lid 2004. Norsk flora, 7. utgave, red. Reidar Elven. - Det norske Samlaget, Oslo. 1230 s.</ref> skal den være kjent fra Halden sannsynligvis sannsynligvis med Jan Ingar I. Båtvik som kilde (se f.eks. forordene til forannevnte kilder).
Linje 33: Linje 40:


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
[https://no.wikipedia.org/wiki/Myrtelg Myrtelg] på Wikipedia
*[https://snl.no/myrtelg Myrtelg] i Store norske leksikon
 
*[https://no.wikipedia.org/wiki/Myrtelg Myrtelg] på Wikipedia
[https://www.artsdatabanken.no/taxon/Thelypteris%20palustris/103921 Myrtelg] hos Artsdatabanken
*[https://www.artsdatabanken.no/taxon/Thelypteris%20palustris/103921 Myrtelg] hos Artsdatabanken
[[Kategori:Østfold]]
[[Kategori:Østfoldflora]]{{bm}}
[[Kategori:Østfold fylke]]
[[Kategori:Planter]]
[[Kategori:Planter]]
[[Kategori:Østfoldflora]]
{{bm}}
Skribenter
1 766

redigeringer