Myrtelg i Østfold
| Myrtelg | |
|---|---|
| Thelypteris palustris (A.Gray) Schott | |
| Hengevingfamilien | |
| |
| Barm, Hvaler. Dato: 8.6.2008
Foto: Bård Haugsrud | |
| Kart og graf oppdatert: | 2.9.2022 |
| |
| 11 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 14 av 4680 km-ruter | |
| 23 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1865 |
| Sist funnet: | 2022 |
Myrtelg er en sjelden art kjent fra Hvaler og i nordre Aremark og søndre del av Marker. Arten krever rikere sump- og myrmiljøer, naturtyper som har vært i tilbakegang i Østfold.
Hyppighet og utbredelse
Myrtelg er sjelden i 5x5 km-skalaen og ganske sjelden i 1x1 km-skalaen med sørlig utbredelse. Historisk sett er det flest lokaliteter på Hvaler[1][2]. I indre deler av Østfold finnes myrtelg i nordre Aremark og sørlige Marker hvor berggrunnen er noe rikere enn Østfold for øvrig. Den kan nok være noe oversett, og da mest sannsynlig i Aremark og Marker, men rokker neppe ved at den er sjelden.
Økologi
Myrtelg antas i Østfold å tilhøre de rikere, våte naturtypene etter NiN-systemet[3] som sterkt intermediære til litt kalkrike myr- og sumpskogsmarker (V2-C2) for eksempel fra Guttormsvauven, Hvaler, temmelig til ekstremt kalkrike myr- og sumpskogsmarker (V2-C-3) eksempelvis ved Størholtet, Aremark og Arekilen, Hvaler. I kalkrik helofyttsump (L4-C-3) for eksempel i Gjølsjøen, Marker.
Oppdagelseshistorikk
Myrtelg ble først samlet i Arekilen på Kirkøy, Hvaler 26. juni 1865[4] (men se kommentarer nedenfor) av Robert Collett. I litteraturen er arten først omtalt av Collett 1868 med navnet Polytichum Thelypteris hvor det er skrevet "I Mængde paa Kirkøen i Arekilens øvre ende"[5].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Våre opplysninger tyder på små eller ingen endringer i hyppighet og utbredelse i Østfold, i hvert fall etter 2000. Naturtypen myrtelg finnes i har historisk sett vært utsatt for omfattende utgrøftinger, men dette har avtatt og nesten stoppet etter 2000. Den skal være samlet i Moss (uten nærmere angivelse) i 1923, og er ikke sett der siden. På Hvaler er myrtelg kjent fra 5 lokaliteter, hvor en lokalitet ikke er gjenfunnet etter 2000. I Haldenvassdraget er samtlige lokaliteter sett etter 2000. I Bohuslän er arten kjent fra like mange 5x5 km-ruter fra 1940-50-tallet til etter 2000, men imidlertid ble arten kun gjenfunnet på 50 % av eldre kjente, reinventerte lokaliteter [6] som viser en kraftig, reell tilbakegang. Det er ikke usannsynlig at ukjente lokaliteter i Østfold har gått tapt på samme måte, og kanskje da i lite kartlagte områder i Haldenvassdraget.
Båtvik (1992)[7] har skrevet en grundig status for myrtelg i Østfold pr. 1992, men se feilangivelsene under kommentarer.
Forvaltningsstatus
Myrtelg er vurdert som sårbar (VU) i Norge[8]. Båtvik (1992) har tidligere vurdert arten i Østfold som "hensynskrevende"[7]. Antall kjente intakte lokaliteter er høyere enn noen gang pga bedre undersøkelser. Det må likevel understrekes at naturtypene den opptrer i, har generelt sett historisk sett vært gjenstand for store inngrep, da hovedsakelig utgrøfting. Men den synes å klare noe gjengroing fra åpne sumper og myr til sumpskog, men det må være vått. Så det heller ikke urimelig å vurdere arten som sårbar (VU), evt. strekt truet (EN) i Østfold.
Myrtelg er i Østfold funnet i ca. 9 % av km-rutene rutene den er registrert i Norge.
Kommentarer
Datoen for førsteinnsamlingen, 26. juni 1865, som for øvrig ikke er nevnt av Båtvik (1992)[7] da den har vært sortert inn i Buskerudmappa ved Osloherbariet, må være feil slik det står på originaletiketten skrevet av Robert Collett selv. Iflg. Collett (1868) var han tilbake i Christiania (= Oslo) den 26. juni 1865[5]. Iflg. Colletts dagbok var hans siste dag på Hvaler 23. juni 1865[9]. Dette materialet må iflg. hans nevnte dagbok være samlet en eller annen gang i perioden 22. mai – 22. juni 1865. For øvrig var Robert Collett i Arekilen ved flere anledninger. Det var rett og slett hans favorittlokalitet på Hvaler i 1865.
Jan Ingar Båtvik har en grundig oppsummering av myrtelg sin status i Østfold pr. 1992[10], men med noen feilangivelser.
Iflg. Jan Ingar Iversen (= Båtvik) 1987 (side 121)[11] har Harald Korsmo 1974 funnet myrtelg i Stendalen på Papper, Hvaler, men etter gjennomlesning av rapporten til Korsmo står intet om myrtelg der, ei heller avkrysset på tilhørende kryssliste hos Korsmo[12]. Feilangivelsen er videreført av Båtvik i 1992[13].
Iflg. Iversen 1987 (side 121)[11] har Korsmo 1974 funnet myrtelg ved Folkå, Halden[12]. Etter gjennomlesning av rapporten står det intet om myrtelg der, ei heller avkrysset på tilhørende kryssliste hos Korsmo[12]. Feilangivelsen er videreført av Fosby & Hardeng i 1991[14] som riktignok kun angir Halden med Båtvik 1992[13] som kilde. Myrtelg er for øvrig aldri samlet i Halden. Iflg. Båtvik 1992 har Odd Stabbetorp en usikker angivelse fra Folkå juni 1991[13]. Men dette baseres på et usikkert minne om at Harald Korsmo har levert et elendig belegg til Finn Wischmann og som O. Stabbetorp har fortalt til Jan Ingar Båtvik i 1991 (Odd Stabbetorp pers. medd. til Bjørn Petter Løfall 24.2.2020).
Iflg. Lid & Lid (1994:35)[15] og Lid & Lid (2005:137)[16] skal den være kjent fra Halden sannsynligvis sannsynligvis med Jan Ingar I. Båtvik som kilde (se f.eks. forordene til forannevnte kilder).
Krysslisteangivelsen av Finn Wischmann 20. juni 1953 fra «Skjærhalden – Storesand; Hvaler» står også myrtelg angitt (se Artskart). Ved sjekk foto av krysslisa så stemmer det at myrtelg er krysset av som Dr th (= Dryopteris thelypteris), men også at dateringen av krysslista er 20-21. juni 1953 som da er en felles kryssliste for Skjærhalden - Storesand og Arekilen, og dette kommer feil ut på Artskart. På Kirkøy, Hvaler så er myrtelg kun kjent fra Arekilen.
Kilder og litteratur
- ↑ Artsdatabanken. Myrtelg i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Østfold botaniske forening. Hengeving i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Kartleggingssystemet Natur i Norge
- ↑ Collet, Robert 26.6.1865. Herbarieark digitalt på GBIF.
- ↑ 5,0 5,1 Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15: 1-84. - Christiania. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. Bohusläns flora. - Föreningen Bohusläns flora, Uddevalla. 731 s.
- ↑ 7,0 7,1 7,2 Båtvik, Jan Ingar Iversen 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavd. rapp. 1992-6: 1-261. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av myrtelg Thelypteris palustris for Norge. Rødliste, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.
- ↑ Robert Colletts dagbok fra Hvaløerne 1865. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ 11,0 11,1 Iversen, Jan Ingar 1987. Sjeldne og sårbare karplanter i Østfold. En oversikt over utbredelse og litteraturhenvisninger. - Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavd. 276 s.
- ↑ 12,0 12,1 12,2 Korsmo, Harald 1974. Naturvernrådets landsplan for edellauvskog-reservater i Norge. I. Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland, - NLH, Ås. 111 s. + I-VIII. Digital versjon i Nettbiblioteket.
- ↑ 13,0 13,1 13,2 Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Fosby, Marit & Geir Hardeng 1991. Truete, sårbare og sjeldne plantearter i Halden, Aremark og Marker. - Natur i Østfold, supplement 1: 51-54. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Lid, Johannes & Dagny Tande Lid 1994. Norsk flora, 6. utgave, red. Reidar Elven. - Det norske Samlaget, Oslo. 1014 s.
- ↑ Lid, Johannes & Dagny Tande Lid 2004. Norsk flora, 7. utgave, red. Reidar Elven. - Det norske Samlaget, Oslo. 1230 s.