Myrtelg i Østfold

Forekomst og utbredelse

Myrtelg er en sjelden [lenke til egen definisjon] art med sørlig tyngdepunkt hvor den historisk sett har flest av forekomster på Hvaler. I indre deler av Østfold finnes myrtelg i nordre Aremark og sørlige Marker hvor berggrunnen er noe rikere enn Østfold for øvrig. Den kan nok være noe oversett, og da mest sannsynlig i Aremark og Marker, men rokker neppe ved at den er sjelden.

Økologi

Arten er pr. dato ikke knyttet til Natur i Norge. Men vi antar den i Østfold tilhører de rikere, våte naturtyper som sterkt intermediære til litt kalkrike myr- og sumpskogsmarker (V2-C2) for eksempel fra Guttormsvauven, Hvaler, temmelig til ekstremt kalkrike myr- og sumpskogsmarker (V2-C-3) eksempelvis ved Størholtet, Aremark og Arekilen, Hvaler, temmelig til ekstremt kalkrike myrflater (V1-C-4) ??HAR VI NOEN?? og kalkrik helofyttsump (L4-C-3) for eksempel i Gjølsjøen, Marker.

Oppdagelseshistorikk

Myrtelg ble først samlet i Arekilen på Kirkøy, Hvaler 26. juni 1865 (se kommentarer nedenfor) av Robert Collett. I litteraturen er arten først omtalt i Østfold av Collett (1868) fra samme sted.

Bestandsutvikling

Våre opplysninger tyder på små eller ingen endringer i forekomst og utbredelse i Østfold, i hvert fall etter 2000. Naturtypen myrtelg finnes i har historisk sett vært utsatt for omfattende utgrøftinger, men dette har avtatt og nesten stoppet etter 2000? Den skal være samlet i Moss (uten nærmere angivelse) i 1923, og er ikke sett der siden. På Hvaler er myrtelg kjent fra 5 lokaliteter, hvor en ikke er gjenfunnet etter 2000. I Haldenvassdraget er samtlige lokaliteter sett etter 2000. I Bohuslän er arten kjent fra like mange 5x5 km-ruter fra 1945 til 2011, men imidlertid ble arten kun gjenfunnet på 50 % av eldre kjente, reinventerte lokaliteter (Blomgren m.fl. 2011) som viser en kraftig, reell tilbakegang. Det er ikke usannsynlig at ukjente lokaliteter i Østfold har gått tapt på samme måte og kanskje da i lite kartlagte områder i Haldenvassdraget.

Forvaltningsstatus

Myrtelg er vurdert som sårbar (VU) i Norge. Båtvik (1992) har tidligere vurdert arten i Østfold som hensynskrevende. Antall kjente intakte lokaliteter er høyere enn noen gang pga bedre undersøkelser. Det må likevel understrekes at naturtypene den opptrer i, har generelt sett historisk sett vært gjenstand for store inngrep, da hovedsakelig utgrøfting. Den synes å klare gjengroing fra åpne sumper og myr til sumpskog. Så det heller ikke urimelig å vurdere arten som sårbar (VU) også i Østfold.

Kommentarer

Datoen for førsteinnsamlingen, 26. juni 1865, som for øvrig ikke er nevnt av Båtvik (1992) da den har vært sortert inn i Buskerudmappa ved Osloherbariet, må være feil slik det står på originaletiketten skrevet av Robert Collett selv. Iflg. Collett (1868) var han tilbake i Christiania (= Oslo) den 26. juni 1865, og siste dag med notater i Collett’s dagbok fra Hvaler 1965 er 23. juni 1865. Dette materialet må iflg. hans nevnte dagbok være samlet en eller annen gang i perioden 22. mai – 22. juni 1865. For øvrig var R. Collett i Arekilen ved flere anledninger. Det var rett og slett hans favorittlokalitet på Hvaler.

Iflg. Iversen (1987:121) har Korsmo (1974) funnet myrtelg i Stendalen på Papper, Hvaler, men etter gjennomlesning av Korsmo (1974:57) står intet om myrtelg der, ei heller avkrysset på tilhørende kryssliste (Korsmo 1974). Feilangivelsen er videreført i Båtvik (1992).

Iflg. Iversen (1987:121) har Korsmo (1974) funnet myrtelg ved Folkå, Halden. Etter gjennomlesning av Korsmo (1974:59) står det intet om myrtelg der, ei heller avkrysset på tilhørende kryssliste (jfr. Korsmo 1974). Feilangivelsen er videreført av Fosby & Hardeng (1991:54) som riktignok kun angir Halden, samt av Båtvik (1992). Myrtelg er for øvrig aldri samlet i Halden. Iflg. Båtvik (1992) har Odd Stabbetorp en usikker angivelse fra Folkå juni 1991. Men dette baseres på et usikkert minne om at Harald Korsmo har levert et elendig belegg til Finn Wischmann og som O. Stabbetorp har fortalt til Jan Ingar Båtvik i 1991 (Odd Stabbetorp pers. medd. 24.2.2020).

Iflg. Lid & Lid (1994:35) og Lid & Lid (2005:137) skal den være kjent fra Halden sannsynligvis med Jan Ingar I. Båtvik som kilde (se f.eks. forordene til forannevnte kilder). ???BØR EVT. HA MED PERS. MEDD. FRA JAN INGAR??? ET GODT EKSEMPEL PÅ AT MAN KANSKJE BARE BØR STOLE KUN PÅ BELAGTE FUNN??? OG AT FLORAENE KUN/BARE BØR HA BELEGG SOM BAKGRUNNSMATERIALE !!!

Krysslisteangivelsen av Finn Wischmann 20. juni 1953 fra «Skjærhalden – Storesand; Hvaler» står også myrtelg angitt (se Artskart). Ved sjekk foto av krysslisa så stemmer det at myrtelg er krysset av som Dr th (= Dryopteris thelypteris). En kunne mistenke at denne turen inneholder Arekilen, men det er lite sannsynlig da Finn Wischmann har egen kryssliste for Arekilen 21. juni 1953, altså dagen etter. Båtvik (1992) nevner myrtelg i forbindelse med turen 21. juni 1953, men ikke turen 20. juni 1953. Likevel er det ikke usannsynlig at det er feilavkryssing for turen den 20. juni 1953 da vi ikke kjenner til aktuelle habitater i dette området? OBS, TUREN ER FRA 20-21 OG IKKE BARE 20 JUNI. MÅ SJEKKE DEN MOT AREKILEN-KRYSSLISTA, HAR 20-21 TUREN ALLE ARTENE TIL 21 TUREN ER DET SANNSYNLIGVIS OVERLAPP I AVKRYSSINGER OG DET ER SANNSYNLIGVIS FEIL PÅ ARTSKART.

Båtvik (1992) har skrevet en grundig status for myrtelg i Østfold pr. 1992, men se feilangivelsene nevnt over.

Ringsby (1986:55, 58 + kart) sin vegetasjonskartlegging i Gjølsjøen, Marker har funn av myrtelg som ikke er tilgjengelig på Artskart. !!! SEND HAN EN EPOST OG HØR OM HAN KAN LEGGE INN FUNNET I ARTSOBSERVASJONER !!!