Nålebinding: Forskjell mellom sideversjoner

mer korrektur
(korrektur)
(mer korrektur)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Nålebinding.jpg|Nålebinding}} '''Nålebinding''' er en masketeknikk utført med nål og tråd, som regel ull. Det er en gammel tekstilteknikk som er kjent over store deler av verden. Arkeologiske funn viser at nålebinding har vært vanlig i Norge og resten av Norden i [[middelalderen]]. Et av de eldste funnene i Norden er fra ei myr i Västergötland i Sverige, der det er funnet en nålebundet vott fra 3-400 tallet etter Kristus. I løpet av 1600- og 1700-tallet fikk [[strikking]] gradvis fotfeste, og fortrengte nålebindingen. Å strikke med pinner gikk fortere enn å binde med nål. Etter [[1. verdenskrig]] var det langt mellom de som kunne nålebinde, og på 1960-tallet forsvant nesten de aller siste restene av den kontinuerlige nålebindingtradisjonen.
{{thumb|Nålebinding.jpg|Nålebinding}} '''Nålebinding''' er en masketeknikk utført med nål og tråd, som regel ull. Det er en gammel tekstilteknikk som er kjent over store deler av verden. Arkeologiske funn viser at nålebinding har vært vanlig i Norge og resten av Norden i [[middelalderen]]. Et av de eldste funnene i Norden er fra ei myr i Västergötland i Sverige, der det er funnet en nålebundet vott fra 3-400 tallet etter Kristus. I løpet av 1600- og 1700-tallet fikk [[strikking]] gradvis fotfeste, og fortrengte nålebindingen. Å strikke med pinner gikk fortere enn å binde med nål. Etter [[1. verdenskrig]] var det langt mellom de som kunne nålebinde, og på 1960-tallet forsvant nesten de aller siste restene av den kontinuerlige nålebindingtradisjonen.


Navnet «nålebinding» kommer av at teknikkens eneste redskap er ei stor nål, som brukes til å «binde» løkkene sammen. Nåla kan være laget av bein, horn, tre eller jern. Den har øye i den ene enden eller mot midten av nåla og kan være ca. 6 – 16 cm. Lang, 6 – 10 mm brei og 2 – 4 mm tykk. Benevnelsen «nålebinding» skal være relativt ny, for å skille teknikken fra strikking, som mange steder kalt binding.
Navnet «nålebinding» kommer av at teknikkens eneste redskap er ei stor nål, som brukes til å «binde» løkkene sammen. Nåla kan være laget av bein, horn, tre eller jern. Den har øye i den ene enden eller mot midten av nåla og kan være ca. 6 – 16 cm. Lang, 6 – 10 mm brei og 2 – 4 mm tykk. Benevnelsen «nålebinding» skal være relativt ny, for å skille teknikken fra strikking, som mange steder ble kalt binding.


Det finnes mange ulike nålebindingsteknikker, men felles for dem alle er at men arbeider med ukuttet tråd. Når man kommer til enden av tråden må derfor en ny spleises på. Da fliser man opp endene, legger dem inntil hverandre og tover dem sammen ved hjelp av litt spytt. Ulike garnkvaliteter kan benyttes til nålebindeing, men som oftest brukes ullgarn. Det er en fordel å rykke tråden for å få lange fibre som er enklere å tove sammen. Til en del gjenstander ble ull blandet med geitehår, hestehår eller kutagl. Det gjorde garnet sterkere og de ferdige plaggene mer slitesterke.
Det finnes mange ulike nålebindingsteknikker, men felles for dem alle er at arbeidet bindes med avkuttet tråd. Når man kommer til enden av tråden må derfor en ny spleises på. Da fliser man opp endene, legger dem inntil hverandre og tover dem sammen ved hjelp av litt spytt. Ulike garnkvaliteter kan benyttes til nålebindeing, men som oftest brukes ullgarn. Det er en fordel å rykke av tråden i stedet for å klippe den over - dette gjør trådendene lettere å spleise. Til en del gjenstander ble ull blandet med geitehår, hestehår eller kutagl. Det gjorde garnet sterkere og de ferdige plaggene mer slitesterke.


Sammenligna med strikking, gir nålbinding et fastere og mindre elastisk stoff. Den store fordelen med nålebinding er at når løkkene først er sydd sammen kan det ikke raknes opp. Blir det et hull i nålebundet plagg forblir altså hullet lite. Med nålebindingsteknikken kan man dessuten få svært tette og dermed varme plagg. Det er da også særlig votter, luer og sokker som blir nålebundet, selv om også andre gjenstander som melkesiler, matposer og nistesekker, samt ullskotøy som lodder og labber tilvirkes ved nålbinding.
Sammenligna med strikking, gir nålbinding et fastere og mindre elastisk stoff. Den store fordelen med nålebinding er at når løkkene først er sydd sammen kan det ikke raknes opp. Blir det et hull i nålebundet plagg forblir altså hullet lite. Med nålebindingsteknikken kan man dessuten få svært tette og dermed varme plagg. Det er da også særlig votter, luer og sokker som blir nålebundet, selv om også andre gjenstander som melkesiler, matposer og nistesekker, samt ullskotøy som lodder og labber tilvirkes ved nålbinding.