Næringsliv i Mosjøen: Forskjell mellom sideversjoner

[[Bilde:Karlsens_Bakeri_og_Angermobygget_Mosjoeen.jpg|Mosjøen har mye gammel næring. Karlsens Bakeri er fra 1906 og dermed over hundre år gammelt. Bak er Angermobygget.|thumb|250px]]

[[Bilde:Sjoesiden_Mosjoeen.jpg|Kjøpesentre som Sjøsiden er et forholdsvis nytt innslag i næringslivet. Slike kjøpesentre har fått kritikk fordi de angivelig ''tømmer handlegatene''.|thumb|250px]]

<onlyinclude>'''[[Næringsliv i Mosjøen|Mosjøens næringsliv]]''' omfatter et bredt utvalg av næringsgrener, blant annet innenfor handel, forskjellige håndverk, tjenesteytelse og tilbud for fritid og fornøyelse. Byen regnes for å ha det eldste og mest mangfoldige næringslivet i landsdelen, og ansees som selve handelsbyen på [[Helgeland]].</onlyinclude>

[[Bilde:Elistuen.jpg|Fru Haugans Hotel, med røtter tilbake til 1794, er Nord-Norges eldste. Hotellet vektlegger å ha en tradisjonell profil, noe som det har vunnet anerkjennelse og priser for.|thumb|250px]]

[[Bilde:Mosjoeen_Sjoegata_Kismul.jpg|Historie og forskjellige næringer går hånd i hånd i Sjøgata, som i gamle dager var Mosjøens fremste gate for handel og håndverk. På bildet sees Kismuls legekontor.|thumb|250px]]

<onlyinclude>[[Mosjøen]] var opprinnelig navnet på [[husmann]]splasser som lå under [[Mo (Vefsn)|Mo gård]]. Stedet hadde i begynnelsen kun et lite antall husstander, samt boder og naust som tilhørte bønder i soknet. Med beliggenhet på en flat sandbanke rett ved elven [[Vefsna]], og i enden av [[Vefsnfjorden]], var stedet velegnet for sjøsettelse av båter, noe som særlig viste seg i forbindelse med den årlige utfarten til [[Lofotfisket]]. </onlyinclude>

<onlyinclude>Mosjøen var fra gammelt av et sentralt sted for handel og økonomisk kontakt, særlig etter at stedet utpå 1800-tallet overtok stillingen som det nærliggende borgerleiet [[Kulstadsjøen]] hadde hatt. Det var særlig [[Tiendebytte]], hvor folk kom fra nært og fjernt for å bytte varer, å bygsle jord og å betale [[tiende]] til kirken og avgifter til [[fogd]]en og [[godseier]]en, som bidrog til at Kulstadsjøen, og senere Mosjøen, oppnådde denne stillingen. </onlyinclude>

Mo og underliggende Mosjøen hadde på midten av 1700-tallet to-tre handelsknaper. De het Hans Nilsson, Matias Arntsson og Sjur Bentsson. Stedet fikk sin første handelsmann med [[Eirik J. Sjursson|Eirik Jørgen Sjursson]], som fra 1774 drev handel og senere også gjestgiveri. Eirik Sjursson hadde tilhold på sørkanten av stedet, nærmere bestemt i området hvor dagens [[Fru Haugans Hotel]] ligger. I 1782 fikk stedet enda en handelsmann med [[Andreas Pedersen Bech]], som slog seg ned på nordkanten. Det var en videreførelse av hans handelsvirksomhet på Kulstadsjøen. Mosjøen hadde dermed allerede på slutten av 1700-tallet to handelsmenn med en geografisk avstand på knapt 350 meter. Det gjenspeiler hvilken stilling stedet allerede da hadde.

Mosjøen hadde frem til den annen halvdelen av 1800-tallet befestet sin stilling som handelssentrum, og stedet vokste sakte, men jevnt til å få en småbyliknende bebyggelse. Utviklingen i alminnelighet var god, men likevel ikke så stor at den ville medføre noen ekstraordinær forøkelse av stedet.

Dette fikk en brå forandring i 1866, da [[Engelskbruket]] ble grunnlagt og den første industriperioden i [[Vefsn]] ble innledet. Engelskbruket var eiet og drevet av tilflyttede engelskmenn, og formålet var utvinnelse, bearbeidelse og salg av treforekomstene i store og skogrike Vefsndalføret. Tømmer- og sagbruksvirksomheten medførte, foruten arbeidsplasser og verdiskapning, at Mosjøen tiltrakk seg både arbeidssøkende og næringsdrivende mennesker, kapital og et helt nytt tilbud av varer og tjenester, herunder kafeer, som frem til da var et forholdsvis ukjent fenomen i området. Tømmer- og sagbruksvirksomheten medførte at både innbyggertallet og bebyggelsen vokste, og det var også hovedårsaken til at Mosjøen, knapt et tiår etter Engelskbrukets opprettelse, i 1874 fikk ladestedsrettigheter og i det påfølgende året ble utskilt fra Vefsn som selvstendig bykommune.

Mosjøen hadde frem til 1875 et lite antall handelsmenn, samt noen handelskarer på gjennomreise.

Håndverkerstanden bestod før og frem til 1875 av de mest grunnleggende håndverksgrenene, med bakere, båtbyggere, garvere, malere, murere, salmakere, skomakere, smeder, snekkere, spinnersker, syersker og liknende håndverkere i flertall. Håndverkerstanden tilbød nesten utelukkende nødvendighetsvarer og -tjenester, og fornøyelsestilbud fantes der lite av.

===1875–1899===

Det heter seg at Mosjøen ble bygget av trøndere. Selv om utsagnet er overdrevet, har det en stor kjerne av sannhet. Mange trøndere kom i den siste halvdelen av 1800-tallet nordover for å ta del i byveksten. Foruten dem som slog seg opp som handelsmenn eller ble beskikket til embetsmenn eller andre borgerlige stillinger, kom også utøvere av avanserte profesjoner, som fotografer. Av handelsmennene i 1900-tellingen var fire av sju fra trøndelagsfylkene med [[Møre og Romsdal]], og av samtlige sju var kun én født i Vefsn.

[[Mosjøen Næringsforening|Mosjøen Handelsstandsforening]] ble grunnlagt i 1882. Det første lovverket i foreningen ble utformet som en bindende avtale om felles pris og salgsbetingelser for foreningens medlemmer. Det var dårlige tider da, og varer måtte ofte selges til priser som ikke svarte til utgiftene. Noen av varene som overenskomsten omfattet, var mel, grynvarer, bomulls- og snellegarn, sirup, robakk, bayersk øl og petroleum. De som brøt avtalen, måtte betale en mulkt på mellom 50 og 200 kroner til [[Mosjøens fattigkasse]].

Fra 1866 og 1875 vokste byen som aldri før, og byens næringsliv fikk nye og fargerike innslag i form av bok- og papirforretninger, moteforretninger og liknende. På slutten av 1800-tallet hadde byen fått et vel av nye yrkesutøvere, blant andre apotekere, bladutgivere, fotografer, hattepyntersker og motehandlersker.

[[Bilde:Handelsbrev_Angermo_%26_Soenner_AS.jpg|''Angermo & Sønner'' var en gammel og godt kjent kjøttforretning i byen. Dette handelsbrevet er fra 1929.|thumb|250px]]

Handelsmennene, med byens eldste handelshus i spissen, stod seg godt et stykke inn på 1900-tallet. Deres stilling ble likevel utfordret ved at de gamle alt-i-ett-handelshusene, hvor man kunne kjøpe alt fra dagligvarer og til kåper og byggevarer, på sikt begynte å miste kunder til spesialiserte butikker som kles- og skoforretninger, jernvareforretninger og liknende.

 

Noen håndverkere opparbeidet seg en god stilling i sin næring og/eller videreførte yrket til sine sønner eller døtre. Med disse så man fremveksten av håndverkere som drev sin næringsvirksomhet innenfor større rammer enn før. Disse håndverkerne gikk i stor grad over til også å bli handelsmenn, og utvidet sine forretninger med et bredt varetilbud. Skomakeren begynte med salg av sko, regntøyer og liknende, mens sykkelreparatøren utvidet geskjeften med alt fra motorsykler og til ski og våpner.

Under [[Den annen verdenskrig|krigsårene]] forekom både frivillig og tvungen samhandel med okkupasjonsmakten. Noen foretak i byen samarbeidet aktivt med tyskerne. Andre foretak motsatte seg eller unngikk slik kontakt. De som ikke ville imøtekomme tyskernes henstillinger, risikerte blant annet konfiskasjon, men tyskerne kunne også uprovosert inndra varer og næringsvirksomheter som der var behov for. Særlig utsatt for beslagleggelse, var næringsvirksomheter som tyskerne var avhengige av. Blant annet flere bilverksteder ble konfiskert.

Både under og etter krigen forekom i forretningsstanden utstrakt begunstigelse av seg selv og sine. Varer, og særlig næringsmidler, ble tilbakeholdt fra den daglige omsetning eller benyttet til å skaffe varer som var utilgjengelige på forbrukermarkedet. Denne virksomheten fortsatte under rasjoneringen i etterkrigstiden. Blant annet hvetemel var vanskelig å oppdrive for vanlige forbrukere fordi forretningene helst gjemte dette på bakrommet.

Et tilfelle fra 1946 kjennes: En kvinne som var blant de evakuerte fra [[Finnmark]], oppsøkte flere forretninger med ønske om å få kjøpe hvetemel. Hun hadde et barn på seks-sju måneder, noe som understreket det berettigede behovet for melkjøp. Kvinnen ble avvist hos hver forretning som hun oppsøkte. Hun henvendte seg da til [[Prispolitiet]] i byen, som tok affære. Det endte med at kvinnen fikk kjøpe hvetemel i en forretning hvor hun tidligere på dagen var blitt nektet dette.

===1945–1958===

I årene etter Den annen verdenskrig opplevet Mosjøen vekst i opprettelsen av foretak innenfor en rekke næringsgrener. Flere tilflyttere stod bak nyopprettelsene.

I 1958 ble den annen industriperioden i Vefsn innledet med åpningen av [[Mosjøen Aluminiumsverk]]. Det var den aller største etableringen av industri i Vefsn noensinne. Folk kom flyttende fra nært og fjernt, og for det meste fra [[Helgeland]]skysten. Innbyggertallet i Mosjøen øket betraktelig. Dette la grunnlaget for en ny eventyrlig vekst i byens næringsliv. Sammen med tilflyttende arbeidstakere kom også små og store kjøpmenn som så muligheter i den raskt voksende byen.

Innbyggertallet – og dermed også markedsgrunnlaget i byen – gjorde det lettere enn tidligere for mindre bedrifter å skaffe seg et tilstrekkelig antall kunder. Mosjøen opplevet derfor på og etter syttitallet en veldig oppblomstring av enmannsforetak og små virksomheter, hvorav mange oppstod for å imøtekomme etterspørselen etter fritidstilbud fra byungdommer og den nye samfunnsgruppen av arbeidstakere. Gatekjøkken, spillebuler, leketøysforretninger, klesforretninger og allslags små geskjefter ble åpnet av mennesker som så en markedsmessig mulighet til å skape sin egen arbeidsplass. Mange av dagens forretninger i Mosjøen er småforetak fra sytti-, åtti- og nittitallet.

==Næringslivet idag==

Mosjøens næringsliv har idag et stort og mangfoldig utvalg av forretninger, håndverksbedrifter og annen tjenesteytelse.

==Samfunnsbidrag==

[[Bilde:Karl Jacobsens Enke annonse Nordlands Avis.png|Annonsering var og er viktig for bedrifter. Med annonser som denne tilbød ''Karl Jacobsens Enke'' sine varer til avislesende folk også på landet.|thumb|200px]]

Næringslivet, og i særdeleshet større bedrifter og industri, står for en stor andel av gavene til veldedighet, kultur og idrett på lokalt nivå. I de fleste tilfellene innbefatter dette gjenytelse i form av reklame, takkekunngjørelser i aviser, pressemeldinger eller liknende. Det er også forekommet at næringslivet har gått bredt sammen for å virkeliggjøre samfunnsgavnende tiltak. Et tilfelle er oppføringen av [[Mosjøhallen]], som var avhengig av næringslivets støtte og som fikk pengebidrag fra nærmere seksti større bedrifter.

Denne støtten kommer tildels av uskrevet samfunnsansvar og kanskje mest av reklamen og det gode omdømmet som dette gir. Særlig idrettslag og -klubber er mange bedrifter støttespillere for. Det at nettopp idrettslag og -klubber er godt likte gavemottakere, skyldes at idrett er høyt profilert i media og noe som hovedsakelig pengesterke ungdommer og barnefamilier er engasjert i.

Det er hjørnestensbedrifter som gir aller mest. De er storgivere og har bidratt med millioner av kroner til bl.a. istandsettelse av [[Byparken i Mosjøen|Byparken]], gangvei til friluftsområdet [[Marsøra (Mosjøen)|Marsøra]] og storflyplassprosjektene i [[Vefsn]] og [[Rana]]. De er ofte også generalsponsorer for idrettslag.

==Historisk profil==

Flere handels- og håndverksbedrifter i Mosjøen er i senere år begynt å føre en (retro)historisk profil. Det vil si at de profilerer seg på sin historie eller næringslivets felles historie.

Noen bedrifter har børstet støvet av grunnleggelsesårstallet, og benytter det flittig som en del av sin markedsføring. Ett tilfelle er [[Mosjøen Skotøymagasin|Mosjøen Eurosko]], som har begynt å omtale seg som «byens eldste skobutikk». Andre bedrifter tar konseptet lengre og holder til i historisk autentiske lokaler, gjerne med salg av lokalt produserte varer. Det gjelder blant andre [[Vikgården (Mosjøen)|Vikgården]], hvor man i omgivelser som i et gammelt landhandleri kan kjøpe matvarer og liknende, og [[Fru Haugans Hotel]], som bestrever seg på å ivareta tradisjonelt interiør og eksteriør. Dette varierer altså fra bedrifter med et ørlite innslag av historiske elementer og til bedrifter som gjennomfører et komplett historiebasert konsept.

==Mosjøen Næringsforening==

[[Mosjøen Næringsforening]] samler store deler av næringslivet i byen, og er en interesseorganisasjon for over 150 medlemsbedrifter innenfor handel, håndverk, industri, reiseliv, finanssektor og annen tjenesteytelse. Foreningen er en sammenslåelse av ''Mosjøen Handelsstandsforening'' (stiftet i 1882) og ''Mosjøen Håndverk- og industriforening''.

Mosjøen Næringsforening innbyr hver måned unntatt om sommeren sine medlemmer til ''næringslivslunsj''. Foruten måltid mellom byens bedriftseiere og -ledere, består lunsjen av orientering og debatt om dagsaktuelle saker, presentasjon av nye næringsdrivende og foredrag ved interne og eksterne aktører, for eksempel stortingsrepresentanter.

* [[Barth (ovnsforhandlere i Mosjøen)|Barth]], ovnsforhandlere

* [[Brandth (blikkenslagere i Mosjøen)|Brandth]], blikkenslagere

* [[Coldevin (fotografer i Mosjøen)|Coldevin]], fotografer

* [[Johansen (kjøpmenn i Mosjøen)|Johansen]], kjøpmenn

* [[Petersen (bokforhandlere i Mosjøen)|Petersen]], bokforhandlere og -bindere

[[Bilde:Martinsen_%26_Daleng_AS_foretaksmerke.png|''Martinsen & Daleng'' var et kjent bilforetak i byen. Både Martinsen og Daleng var tidlige familier i denne næringen.|thumb|250px]]

[[Bilde:Mosjoeen_Bokhandel_foretaksmerke.png|Familien Sørensen åpnet og drev ''Mosjøen Bokhandel''.|thumb|250px]]

* [[Hagen (skomakere i Mosjøen)|Hagen]], skomakere

* [[Mjåvatn (båtbyggere i Mosjøen)|Mjåvatn]], båtbyggere

* [[Rønning (husbyggere i Mosjøen)|Rønning]], husbyggere

* [[Øybakken (elektronikkforhandlere i Mosjøen)|Øybakken]], elektronikkforhandlere

 

 

* [[Bangsund (skomakere i Mosjøen)|Bangsund]], skomakere

* [[Hagen (elektronikkforhandlere i Mosjøen)|Hagen]], elektronikkforhandlere

* [[Hansen (glassforhandlere i Mosjøen)|Hansen]], glassforhandlere

* [[Olsrud (fargeforhandlere i Mosjøen)|Olsrud]], malere

==Næringsdrivende personer==

* [[Per H. Angermo (d.e.)]], slakter og forretningsmann

* [[Per H. Angermo (d.y.)]], slakter og forretningsmann

* [[Ida Ansteensen]], forretningskvinne

* [[Karen Aas]], forretningskvinne

* [[Arne Baadstrand]], baker

* [[Klara Baadstø]], forretningskvinne

* [[Andreas Pedersen Bech]], handelsmann

* [[Andrea Christoffersen]], forretningskvinne

* [[Edvart Eliassen (baker)|Edvart Eliassen]], baker

* [[Andreas Bech Jürgensen (d.e.)]], handelsmann og gruveeier

* [[Andreas Bech Jürgensen (d.y.)]], skipsmekler

* [[Peter Chr. Bech Jürgensen (d.e.)]], handelsmann

* [[Peter Chr. Bech Jürgensen (d.y.)]], skipsmekler

* [[Birger T. Lund|Birger Torvald Lund]], forretningsmann

* [[Håkon I. Martinsen|Håkon Martinsen]], forretningsmann

* [[Kåre Nervik]], forretningsmann

* [[Steffen Nervik]], forretningsmann

* [[Lydia Olsrud]], forretningskvinne

* [[Halvdan Vik]], forretningsmann

==Foretak og virksomheter==

* [[Joh. Petersen Bok- og papirhandel]]

* [[Helgeland Industrier]]

* [[Kulturverkstedet (Mosjøen)|Kulturverkstedet]]

* [[Nordstjernen Gjestgiveri|Nordstjernen Gjestgiveri]]

* [[Tipperary (Mosjøen)|Tipperary]]

* [[Handelsbrev i Vefsn]]

* [[Håndverksbrev i Vefsn]]

==Litteratur og kilder==

* Helgeland Arbeiderblad (11.09.2007): [http://www.helgeland-arbeiderblad.no/kultur/article2111458.ece Historisk handel og vandel] Besøkt den 16.11.2010.)

* Kulturminneåret 2009: [http://loype.kulturminneaaret2009.no/kulturminneloyper/vefsnloypo/kulturmiljoene-nergato-og-sjogata Kulturmiljøene Nergato og Sjøgata] (Besøkt den 03.09.2010.)

* Folketellingen 1865, Vefsn.

* Folketellingen 1875, Mosjøen.

* Folketellingen 1900, Mosjøen.

==Referanser==

<references/>

[[Kategori:Næringsliv i Nordland]]

{{f1}}