4 743
redigeringer
→Historie: 1600-tallet og 1700-tallet.
Aaemn784 [] (samtale | bidrag) m (→Foretak og virksomheter: Tilføyelse.) |
Aaemn784 [] (samtale | bidrag) (→Historie: 1600-tallet og 1700-tallet.) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
==Historie== | ==Historie== | ||
=== | ===Handel og jektefart på storgården Mo=== | ||
[[Bilde:Elistuen.jpg|250px|thumb|Fru Haugans Hotel, med røtter tilbake til 1794, er Nord-Norges eldste. Hotellet vektlegger å ha en tradisjonell profil, noe som det har vunnet anerkjennelse og priser for.]] | [[Bilde:Elistuen.jpg|250px|thumb|Fru Haugans Hotel, med røtter tilbake til 1794, er Nord-Norges eldste. Hotellet vektlegger å ha en tradisjonell profil, noe som det har vunnet anerkjennelse og priser for.]] | ||
[[Bilde:Mosjoeen_Sjoegata_Kismul.jpg|250px|thumb|Historie og forskjellige næringer går hånd i hånd i Sjøgata, som i gamle dager var Mosjøens fremste gate for handel og håndverk. Dette bygget huser et legekontor.]] | [[Bilde:Mosjoeen_Sjoegata_Kismul.jpg|250px|thumb|Historie og forskjellige næringer går hånd i hånd i Sjøgata, som i gamle dager var Mosjøens fremste gate for handel og håndverk. Dette bygget huser et legekontor.]] | ||
<onlyinclude>Mosjøen var opprinnelig navnet på [[husmann]]splasser som lå under [[Mo (Vefsn)|Mo gård]]. Stedet hadde i begynnelsen bare et lite antall hus, samt boder og naust som tilhørte bønder i soknet. Med beliggenhet på en flat sandbanke rett ved elven [[Vefsna]] | <onlyinclude>[[Mosjøen]] var opprinnelig navnet på noen [[husmann]]splasser som lå under [[Mo (Vefsn)|Mo gård]]. Stedet hadde i begynnelsen bare et lite antall hus, samt boder og naust som tilhørte bønder i soknet. Med beliggenhet på en flat sandbanke rett ved elven [[Vefsna]] og i enden av [[Vefsnfjorden]], var stedet velegnet for sjøsettelse av båter. Det viste seg særlig i forbindelse med den årlige utfarten til [[Lofotfisket]]. </onlyinclude> | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude>Området var fra gamle tider et sentralt sted for handel og økonomisk kontakt, særlig etter at Mosjøen utpå 1800-tallet overtok stillingen som det nærliggende borgerleiet [[Kulstadsjøen]] hadde hatt. Det var særlig [[Tiendebytte]], hvor folk kom fra nært og fjernt for å bytte varer, å bygsle jord og å betale [[tiende]] til kirken og avgifter til [[fogd]]en og [[godseier]]en, som bidrog til at Kulstadsjøen, og senere Mosjøen, oppnådde denne stillingen. Også 1700-tallets handel med trelast, hadde litt å si.</onlyinclude> | ||
===1600-tallet=== | |||
På 1600-tallet bodde en slekt, kjent som ''Ingebrikts slekt'' eller ''Skipperslekta'', på Mo. Ingebrikt og hans etterkommere var i flere generasjoner gårdbrukere og skippere der. | |||
===1700-tallet=== | |||
Mo og Mosjøen hadde på 1700-tallet flere handelsknaper. En av dem var jekteskipper [[Nils Jensson (handelsknape)|Nils Jensson]] på Mosjøen. Da han døde, overtok enken, og i 1744 nevnes det at hun drev med småhandel. Trolig i femtiårene overtok deres sønn, [[Hans Nilsson (handelsknape)|Hans Nilsson]], som drev handel og jektefart frem til han rundt 1766 la ned virksomheten. En annen handelsknape var [[Lars Nilsson (handelsknape)|Lars Nilsson]], som i tillegg hadde «en liden Brendeviinshandel». Hans virksomhet på midten av femtiårene, varte bare i ett år eller to. | |||
[[Sjur Bentsson (handelsknape)|Sjur Bentsson]] og svigerfaren [[Matias Arntsen (handelsknape)|Matias Arntsen]] på Mo drev hver sin handel, og i tillegg drev de jektefart med en liten jekt som de eiet sammen. Begge nevnes i 1755. Derfra drev Sjur Bentsson frem til 1767-68, da han avsluttet sin handel. Matias Arntsson drev frem til 1769, da sønnen [[Arnt Matiasson (handelsknape)|Arnt Matiasson]] overtok. Han døde likevel kort tid etterpå, og i 1770 drev enken hverken handel eller jektefart. | |||
Stedet fikk sin første handelsmann med kongelig bevilling med [[Eirik J. Sjursson|Eirik Jørgen Sjursson]], Sjur Bentssons sønn, som fra 1794 drev handel og gjestgiveri. Sjursson hadde tilhold på sørkanten av stedet, nærmere bestemt i området hvor dagens [[Fru Haugans Hotel]] ligger. | |||
Noen år tidligere, i 1782, hadde stedet fått en handelsborger med [[Andreas Pedersen Bech]], som slog seg ned på nordkanten. Det var en videreførelse av hans handelsvirksomhet på Kulstadsjøen. Mosjøen hadde dermed allerede på slutten av 1700-tallet to handelssteder med en geografisk avstand på knapt 350 meter. Det gjenspeiler hvilken stilling stedet allerede da hadde. | |||
===1800-tallet=== | |||
[[Eirik J. Sjursson|Eirik Sjursson]] videreførte handelsstedet Mosjøen inn på 1800-tallet. Han drev det frem til 1823, da hans fullmektige Peter J. Heitmann overtok. Heitmann døde allerede i 1827, mens han var på lofotfiske. Da overtok enken Anne Kristine Klausdotter, som straks giftet seg med jektefører Ole Hermann Andersen Schrøder. Sammen drev de handelsstedet videre. | |||
===1866–1875=== | |||
Mosjøen hadde frem til den annen halvdelen av 1800-tallet befestet sin stilling som handelssentrum, og stedet vokste sakte, men jevnt til å få en småbyliknende bebyggelse. Veksten i folketallet var i alminnelighet var god. | Mosjøen hadde frem til den annen halvdelen av 1800-tallet befestet sin stilling som handelssentrum, og stedet vokste sakte, men jevnt til å få en småbyliknende bebyggelse. Veksten i folketallet var i alminnelighet var god. | ||
| Linje 23: | Linje 37: | ||
Håndverkerstanden bestod før og frem til 1875 av de mest grunnleggende håndverksgrenene, med bakere, båtbyggere, garvere, malere, murere, salmakere, skomakere, smeder, snekkere, spinnersker, syersker og liknende håndverkere i flertall. Håndverkerstanden tilbød for det meste nødvendighetsvarer og -tjenester, og fornøyelsestilbud fantes der lite av. | Håndverkerstanden bestod før og frem til 1875 av de mest grunnleggende håndverksgrenene, med bakere, båtbyggere, garvere, malere, murere, salmakere, skomakere, smeder, snekkere, spinnersker, syersker og liknende håndverkere i flertall. Håndverkerstanden tilbød for det meste nødvendighetsvarer og -tjenester, og fornøyelsestilbud fantes der lite av. | ||
=== | ===1876–1899=== | ||
;Handel | ;Handel | ||
Det heter seg at Mosjøen ble bygget av trøndere. Enda utsagnet er overdrevet, har det en kjerne av sannhet. Mange trøndere kom i den siste halvdelen av 1800-tallet nordover for å ta del i byveksten. Foruten dem som slog seg opp som handelsmenn eller inntok embets- eller andre stillinger, kom også utøvere av avanserte profesjoner, blant andre fotograf [[Coldevin (fotografer i Mosjøen)|Coldevin]]. Av handelsmennene i folketellingen i 1900, var fire av sju fra [[Trøndelagsfylkene]] med [[Møre og Romsdal]], og av samtlige sju var kun én født i Vefsn. | Det heter seg at Mosjøen ble bygget av trøndere. Enda utsagnet er overdrevet, har det en kjerne av sannhet. Mange trøndere kom i den siste halvdelen av 1800-tallet nordover for å ta del i byveksten. Foruten dem som slog seg opp som handelsmenn eller inntok embets- eller andre stillinger, kom også utøvere av avanserte profesjoner, blant andre fotograf [[Coldevin (fotografer i Mosjøen)|Coldevin]]. Av handelsmennene i folketellingen i 1900, var fire av sju fra [[Trøndelagsfylkene]] med [[Møre og Romsdal]], og av samtlige sju var kun én født i Vefsn. | ||