4 743
redigeringer
m
Gj.g.
Aaemn784 [] (samtale | bidrag) m (→Se også: Tilf.) |
Aaemn784 [] (samtale | bidrag) m (Gj.g.) |
||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
[[Bilde:Mosjoeen_Sjoegata_Kismul.jpg|250px|thumb|Historie og forskjellige næringer går hånd i hånd i Sjøgata, som i gamle dager var Mosjøens fremste gate for handel og håndverk. Dette bygget huser et legekontor.<br><small>Fotograf: ''Zahl''</small>]] | [[Bilde:Mosjoeen_Sjoegata_Kismul.jpg|250px|thumb|Historie og forskjellige næringer går hånd i hånd i Sjøgata, som i gamle dager var Mosjøens fremste gate for handel og håndverk. Dette bygget huser et legekontor.<br><small>Fotograf: ''Zahl''</small>]] | ||
===Tidlig økonomisk sentrum=== | ===Tidlig økonomisk sentrum=== | ||
[[Mosjøen]] var opprinnelig navnet på noen [[husmann]]splasser som lå under storgården [[Mo (Vefsn)|Mo]]. Stedet hadde i begynnelsen bare et lite antall hus, samt kirkeboder og naust som tilhørte bønder i soknet. Med beliggenhet på en flat sandbanke rett ved elven [[Vefsna]] og i enden av [[Vefsnfjorden]], som dessuten er isfri, var stedet velegnet for sjøsettelse av båter. Det viste seg særlig i forbindelse med den årlige utfarten til [[Lofotfisket]]. | [[Mosjøen]] var opprinnelig navnet på noen [[husmann]]splasser som lå under storgården [[Mo (Vefsn)|Mo]]. Stedet hadde i begynnelsen bare et lite antall hus, samt kirkeboder og naust som tilhørte bønder i soknet. Med beliggenhet på en flat sandbanke rett ved elven [[Vefsna]] og i enden av [[Vefsnfjorden]], som dessuten er isfri, var stedet velegnet for sjøsettelse av båter. Det viste seg særlig i forbindelse med den årlige utfarten til [[Leksikon:Lofotfisket|Lofotfisket]]. | ||
Området var fra gamle tider et sentralt sted for handel og økonomisk kontakt, og særlig etter at Mosjøen et stykke ute på 1800-tallet overtok stillingen som det nærliggende [[Leksikon:Borgerleier|borgerleiet]] [[Kulstadsjøen]] hadde hatt. Det var særlig [[Tiendebytte]], hvor folk kom fra nært og fjernt for å bytte varer, å bygsle jord og å betale [[tiende]] til kirken og avgifter til [[fogd]]en og [[godseier]]en, som bidrog til at Kulstadsjøen, og senere Mosjøen, oppnådde denne stillingen. Også 1700-tallets handel med trelast, hadde endel å si. | Området var fra gamle tider et sentralt sted for handel og økonomisk kontakt, og særlig etter at Mosjøen et stykke ute på 1800-tallet overtok stillingen som det nærliggende [[Leksikon:Borgerleier|borgerleiet]] [[Kulstadsjøen]] hadde hatt. Det var særlig [[Tiendebytte]], hvor folk kom fra nært og fjernt for å bytte varer, å bygsle jord og å betale [[Leksikon:tiende|tiende]] til kirken og avgifter til [[fogd]]en og [[godseier]]en, som bidrog til at Kulstadsjøen, og senere Mosjøen, oppnådde denne stillingen. Også 1700-tallets handel med trelast, hadde endel å si. | ||
===1600-tallet=== | ===1600-tallet=== | ||
| Linje 69: | Linje 69: | ||
Både under og etter krigen forekom det at forretningene i byen begunstiget seg selv og sine. Varer, og særlig næringsmidler, ble holdt tilbake fra den daglige omsetningen eller benyttet som middel til å skaffe varer som ellers ikke var å få tak i på det åpne forbrukermarkedet. Denne virksomheten fortsatte under rasjoneringensperioden etter krigen. Blant annet hvetemel var vanskelig å oppdrive for vanlige forbrukere fordi forretningene helst gjemte dette på bakrommet. | Både under og etter krigen forekom det at forretningene i byen begunstiget seg selv og sine. Varer, og særlig næringsmidler, ble holdt tilbake fra den daglige omsetningen eller benyttet som middel til å skaffe varer som ellers ikke var å få tak i på det åpne forbrukermarkedet. Denne virksomheten fortsatte under rasjoneringensperioden etter krigen. Blant annet hvetemel var vanskelig å oppdrive for vanlige forbrukere fordi forretningene helst gjemte dette på bakrommet. | ||
Et tilfelle fra 1946 er kjent: En kvinne som var blant de evakuerte fra [[Finnmark]], oppsøkte flere forretninger med ønske om å få kjøpe hvetemel. Hun hadde et barn på seks-sju måneder. Kvinnen ble avvist i hver forretning som hun oppsøkte. Hun henvendte seg da til | Et tilfelle fra 1946 er kjent: En kvinne som var blant de evakuerte fra [[Finnmark]], oppsøkte flere forretninger med ønske om å få kjøpe hvetemel. Hun hadde et barn på seks-sju måneder. Kvinnen ble avvist i hver forretning som hun oppsøkte. Hun henvendte seg da til Prispolitiet i byen, som tok affære. Det endte med at kvinnen fikk kjøpe hvetemel i en forretning hvor hun tidligere på dagen hadde fått beskjed om at de ikke hadde. | ||
===1945–1957=== | ===1945–1957=== | ||
| Linje 89: | Linje 89: | ||
Noen handels- og håndverksbedrifter bruker historie som del av sin profil. Det vil si at de profilerer seg på sin historie eller næringslivets felles historie. | Noen handels- og håndverksbedrifter bruker historie som del av sin profil. Det vil si at de profilerer seg på sin historie eller næringslivets felles historie. | ||
Noen bedrifter har børstet støvet av grunnleggelsesårstallet, og benytter det flittig som en del av sin markedsføring. Ett tilfelle er [[Mosjøen Skotøymagasin|Mosjøen Eurosko]], som omtaler seg som «byens eldste skobutikk».<ref>Sitat fra nettside: ''Mosjøen Euro Sko er byens eldste skobutikk.''</ref> Andre bedrifter holder til i historisk autentiske lokaler, ofte med salg av lokalproduserte varer. Det gjelder blant andre | Noen bedrifter har børstet støvet av grunnleggelsesårstallet, og benytter det flittig som en del av sin markedsføring. Ett tilfelle er [[Mosjøen Skotøymagasin|Mosjøen Eurosko]], som omtaler seg som «byens eldste skobutikk».<ref>Sitat fra nettside: ''Mosjøen Euro Sko er byens eldste skobutikk.''</ref> Andre bedrifter holder til i historisk autentiske lokaler, ofte med salg av lokalproduserte varer. Det gjelder blant andre ''Vikgården'', hvor man i omgivelser som i et gammelt landhandleri kan kjøpe matvarer og liknende, og [[Fru Haugans Hotel]], som bestrever seg på å ivareta tradisjonelt interiør og eksteriør. | ||
I tillegg arrangeres blant annet [[Tiendebytte]], som har en tydelig historisk profil og understreker Mosjøens fortid som markedsplass. | I tillegg arrangeres blant annet [[Tiendebytte]], som har en tydelig historisk profil og understreker Mosjøens fortid som markedsplass. | ||
| Linje 97: | Linje 97: | ||
Næringslivet, og i særdeleshet større bedrifter og industri, står for en stor andel av gavene til veldedighet, kultur og idrett på lokalt nivå. I de fleste tilfellene innbefatter dette gjenytelse i form av reklame, takkekunngjørelser i aviser, pressemeldinger eller liknende. Det er også forekommet at næringslivet har gått bredt sammen for å virkeliggjøre samfunnsgavnende tiltak. Et tilfelle er oppføringen av [[Mosjøhallen]], som var avhengig av næringslivets støtte og som fikk pengebidrag fra nærmere seksti større bedrifter. | Næringslivet, og i særdeleshet større bedrifter og industri, står for en stor andel av gavene til veldedighet, kultur og idrett på lokalt nivå. I de fleste tilfellene innbefatter dette gjenytelse i form av reklame, takkekunngjørelser i aviser, pressemeldinger eller liknende. Det er også forekommet at næringslivet har gått bredt sammen for å virkeliggjøre samfunnsgavnende tiltak. Et tilfelle er oppføringen av [[Mosjøhallen]], som var avhengig av næringslivets støtte og som fikk pengebidrag fra nærmere seksti større bedrifter. | ||
Det er hjørnestensbedrifter som gir aller mest. De er storgivere og har bidratt med millioner av kroner til bl.a. istandsettelse av [[Byparken (Mosjøen)|Byparken]], gangvei til friluftsområdet | Det er hjørnestensbedrifter som gir aller mest. De er storgivere og har bidratt med millioner av kroner til bl.a. istandsettelse av [[Byparken (Mosjøen)|Byparken]], gangvei til friluftsområdet Marsøra og storflyplassprosjektene i [[Vefsn kommune|Vefsn]] og [[Rana kommune|Rana]]. De er ofte også generalsponsorer for idrettslag. | ||
==Foreninger== | ==Foreninger== | ||
| Linje 200: | Linje 200: | ||
* Helgeland Industrier | * Helgeland Industrier | ||
* [[Karl Jacobsens Enke]] | * [[Karl Jacobsens Enke]] | ||
* Kulturverkstedet | * [[Kulturverkstedet]] | ||
* [[Lind & Greva]] | * [[Lind & Greva]] | ||
* [[B.T. Lund (foretak)|B.T. Lund]] | * [[B.T. Lund (foretak)|B.T. Lund]] | ||
| Linje 241: | Linje 241: | ||
* [[:Kategori:Personer fra Vefsn kommune|Personer fra Vefsn kommune]] | * [[:Kategori:Personer fra Vefsn kommune|Personer fra Vefsn kommune]] | ||
==Litteratur | ==Litteratur== | ||
;Bøker | ;Bøker | ||
* Hoffstad, Einar (1940): Illustrert norsk næringsleksikon : Bind III: Vest- og Nord-Norge Yrkesforlaget, Oslo. | * Hoffstad, Einar (1940): Illustrert norsk næringsleksikon : Bind III: Vest- og Nord-Norge Yrkesforlaget, Oslo. | ||