Næringsliv i Mosjøen: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb|Karlsens_Bakeri_og_Angermobygget_Mosjoeen.jpg|Mosjøen har mange gamle bedrifter. ''Karlsens Bakeri'' er fra [[1906]] og dermed over hundre år gammelt. Bak er Angermobygget.<br><small>Fotograf: ''Zahl''</small>}}

På [[1800-tallet]] vokste Mosjøen til å bli et lite bysamfunn. De fleste som bodde der, var [[husmann|husfolk]]. De som ikke hadde et jordstykke å dyrke, måtte ofte gå i dagleie eller begynne som håndverkere. Slik ble det til at stedet fikk smeder, skomakere og andre yrkesutøvere. Allerede i [[1865]] hadde Mosjøen flere handelsmenn og et stort antall håndverkere. Fra 1866 skjøt folketallet til værs; mens 379 mennesker bodde der i 1865, hadde stedet 744 innbyggere i 1875. I det påfølgende året ble tettstedet egen bykommune, og fra denne tiden begynte utviklingen av det bymessige næringslivet som Mosjøen har idag. Byen fikk blant annet klesforretninger, spisesteder, fargehandel, apotekere og fotografer.

Folk i [[Nord-Norge]] hadde etter gammel sedvane rett til å handle med hverandre. Blant annet et kongebrev av den 14. april 1572 fastslo slik bondehandel.<ref>http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Knape</ref> På dette grunnlaget oppstod de nordlandske [[Leksikon:Knape|knapene]].

Mo og Mosjøen hadde på 1700-tallet flere handelsknaper. En av dem var [[Leksikon:Jekt|jekteskipper]] [[Nils Jensson (handelsknape)|Nils Jensson]] på Mosjøen.<ref>Wågenes, Renathe: ''Manntall over borgere, jekteskippere og handlere i Helgelands Fogderi 1742-1799'' Digitalarkivet.</ref> Da han døde, overtok enken, og i 1744 nevnes det at hun drev med småhandel.<ref>Wågenes, Renathe: ''Manntall over borgere, jekteskippere og handlere i Helgelands Fogderi 1742-1799'' Digitalarkivet.</ref> Trolig i femtiårene overtok deres sønn, [[Hans Nilsson (handelsknape)|Hans Nilsson]], som drev handel og jektefart frem til han rundt 1766 la ned virksomheten.<ref>Wågenes, Renathe: ''Manntall over borgere, jekteskippere og handlere i Helgelands Fogderi 1742-1799'' Digitalarkivet.</ref> En annen handelsknape var [[Lars Nilsson (handelsknape)|Lars Nilsson]], som i tillegg hadde «en liden Brendeviinshandel».<ref>Wågenes, Renathe: ''Manntall over borgere, jekteskippere og handlere i Helgelands Fogderi 1742-1799'' Digitalarkivet.</ref>

[[Sjur Bentsson (handelsknape)|Sjur Bentsson]] og svigerfaren [[Matias Arntsson (handelsknape)|Matias Arntsson]] på Mo hadde hver sin handel, og i tillegg drev de jektefart med en liten jekt som begge eiet.<ref>Wågenes, Renathe: ''Manntall over borgere, jekteskippere og handlere i Helgelands Fogderi 1742-1799'' Digitalarkivet.</ref> Begge nevnes i 1755. Derfra drev Sjur Bentsson frem til 1767-68, da han avsluttet sin handel.<ref>Wågenes, Renathe: ''Manntall over borgere, jekteskippere og handlere i Helgelands Fogderi 1742-1799'' Digitalarkivet.</ref> Matias Arntsson drev frem til 1769, da sønnen [[Arnt Matiasson (handelsknape)|Arnt Matiasson]] overtok. Sønnen døde dog kort tid etterpå, og i 1770 drev enken hverken handel eller jektefart.<ref>Wågenes, Renathe: ''Manntall over borgere, jekteskippere og handlere i Helgelands Fogderi 1742-1799'' Digitalarkivet.</ref>

Mosjøen fikk sin første handelsmann med kongelig bevilling med [[Eirik J. Sjursson|Eirik Jørgen Sjursson]], Sjur Bentssons sønn, som fra 1794 drev handel, jektefart og gjestgiveri. Dermed fikk Mosjøen formell status som handelssted. Sjursson hadde tilhold på sørkanten av stedet, nærmere bestemt i området hvor dagens [[Fru Haugans Hotel]] ligger.

Noen år tidligere, i 1782, hadde Mosjøen fått en handelsborger med [[Andreas Pedersen Bech]], som slog seg ned på nordkanten av stedet. Det var en videreførelse av hans handelsvirksomhet på Kulstadsjøen. Mosjøen hadde dermed allerede på slutten av 1700-tallet to handelsfolk med en geografisk avstand på knapt 350 meter.

[[Eirik J. Sjursson|Eirik Sjursson]] førte handelsstedet Mosjøen inn på 1800-tallet. Det ble drevet frem til 1823, da hans fullmektige, Peter J. Heitmann, overtok. Heitmann døde allerede i 1827, mens han var på lofotfiske. Da overtok enken Anne Kristine Klausdotter, som straks giftet seg med jektefører Ole Hermann Andersen Schrøder. De drev handelsstedet videre.

Byveksten fikk en brå oppgang fra 1866, da [[Engelskbruket]] ble grunnlagt og den første industriperioden i [[Vefsn kommune|Vefsn]] ble innledet. Engelskbruket var eiet og drevet av tilflyttede engelskmenn, og formålet var utvinnelse, bearbeidelse og salg av treforekomstene i store og skogrike Vefsndalføret. Tømmer- og sagbruksvirksomheten medførte, foruten arbeidsplasser og verdiskapning, at Mosjøen tiltrakk seg både arbeidssøkende og næringsdrivende mennesker, kapital og et helt nytt tilbud av varer og tjenester, herunder kafeer, som frem til da var et forholdsvis ukjent fenomen i området. Tømmer- og sagbruksvirksomheten medførte at både innbyggertallet og bebyggelsen vokste, og det var også hovedårsaken til at Mosjøen, knapt et tiår etter Engelskbrukets opprettelse, den 1. januar 1875 fikk ladestedsrettigheter og i det påfølgende året, den 1. januar 1876, ble utskilt fra Vefsn som selvstendig bykommune.

Det heter seg at Mosjøen ble bygget av trøndere. Enda utsagnet er overdrevet, har det en kjerne av sannhet. Mange trøndere kom i den siste halvdelen av 1800-tallet nordover for å ta del i byveksten. Foruten dem som slog seg opp som handelsmenn eller inntok embets- eller andre stillinger, kom også utøvere av avanserte profesjoner, blant andre fotograf [[Coldevin (fotografer i Mosjøen)|Coldevin]] – den første i byen. Av handelsmennene i folketellingen i 1900, var de aller fleste fra [[Trøndelagsfylkene]] med [[Møre og Romsdal]], og av samtlige var kun én født i Vefsn.<ref>'''Person 1:''' Lars Dalbak Vik, handelsmand, Viks sogn Bronø Nor; '''Person 2:''' Thomas Ask, Handelsmand, Ørlandet ST; '''Person 3:''' Oluf Ulstad, Handelsborger, Beistaden NT; '''Person 4:''' Hans Rønneberg, Handelsborger, Aalesund Rom; '''Person 5:''' Berendsen, Handelsborger, Kjøbenhavn; '''Person 6:''' Daniel J. Pedersen Skog, Handelsmand, <nowiki>[Vefsn]</nowiki>; '''Person 7:''' Edvard Marthin Eliassen, Handelsm., Donnæs Nor; '''Person 8:''' Ole S. Elnan, Handelsmand og Dampskibsexpeditør, Beitstaden NT.</ref>

[[Mosjøen Næringsforening|Mosjøen Handelsstandsforening]] ble grunnlagt i 1882. Det første lovverket i foreningen ble utformet som en bindende avtale om felles pris og salgsbetingelser for foreningens medlemmer. Det var dårlige tider da, og varer måtte ofte selges til priser som ikke svarte til utgiftene. Noen av varene som overenskomsten omfattet, var mel, grynvarer, bomulls- og snellegarn, sirup, tobakk, bayersk øl og petroleum. De som brøt avtalen, måtte betale en mulkt på mellom 50 og 200 kroner til Mosjøens fattigkasse.

Fra 1866/1875 vokste byen som aldri før, og byens næringsliv fikk nye og fargerike innslag i form av bok- og papirforretninger, moteforretninger og spisesteder. På slutten av 1800-tallet hadde byen fått et vel av nye yrkesutøvere, blant andre apotekere, bladutgivere, fotografer, hattepyntersker og motehandlersker.

Et tilfelle fra 1946 er kjent: En kvinne som var blant de evakuerte fra [[Finnmark]], oppsøkte flere forretninger med ønske om å få kjøpe hvetemel. Hun hadde et barn på seks-sju måneder. Kvinnen ble avvist i hver forretning som hun oppsøkte. Hun henvendte seg da til Prispolitiet i byen, som tok affære. Det endte med at kvinnen fikk kjøpe hvetemel i en forretning hvor hun tidligere på dagen hadde fått beskjed om at de ikke hadde.

Den annen industriperioden i Vefsn begynte for alvor i 1958, da [[Mosjøen Aluminiumsverk]] åpnet. Det var den aller største etableringen av industri i Vefsn noensinne. Folk kom flyttende fra nært og fjernt, og for det meste fra [[Helgeland]]skysten. Innbyggertallet i Mosjøen øket betraktelig. Dette la grunnlaget for en ny storvekst i byens næringsliv. Sammen med tilflyttende arbeidstakere kom også små og store kjøpmenn som så muligheter i den raskt voksende byen.

Næringslivet, og i særdeleshet større bedrifter og industri, står for en stor andel av gavene til veldedighet, kultur og idrett på lokalt nivå. I de fleste tilfellene innbefatter dette gjenytelse i form av reklame, takkekunngjørelser i aviser, pressemeldinger eller liknende. Det er også forekommet at næringslivet har gått bredt sammen for å virkeliggjøre samfunnsgavnende tiltak. Et tilfelle er oppføringen av [[Mosjøhallen]], som var avhengig av næringslivets støtte og som fikk pengebidrag fra nærmere seksti større bedrifter.

Det er hjørnestensbedrifter som gir aller mest. De er storgivere og har bidratt med millioner av kroner til bl.a. istandsettelse av [[Byparken (Mosjøen)|Byparken]], gangvei til friluftsområdet Marsøra og storflyplassprosjektene i [[Vefsn kommune|Vefsn]] og [[Rana kommune|Rana]]. De er ofte også generalsponsorer for idrettslag.

Se også [[:Kategori:Personer fra Vefsn kommune|personer fra Vefsn kommune]].