NS-bautaen på Stiklestad: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|NS-monumentet.jpeg|[[Vidkun Quisling]] taler ved avdukningen av monumentet ved [[Nasjonal Samling]]s 10 års markering og landsstevne på Stiklestad 29. juli 1944|[[Stiklestad nasjonale kultursenter]]}}
{{thumb|NS-monumentet.jpeg|[[Vidkun Quisling]] taler ved avdukningen av monumentet ved [[Nasjonal Samling]]s 10 års markering og landsstevne på Stiklestad 29. juli 1944|[[Stiklestad nasjonale kultursenter]]}}
'''[[NS-bautaen på Stiklestad|NS-bautaen]]''' var et stort monument som ble reist av [[Nasjonal Samling]] på [[Stiklestad]] i [[Verdal kommune|Verdal]]. Hensikten var å knytte den [[nazisme|nasjonalsosialistiske]] bevegelsen opp mot den historiske arven som stedet representerer. Den ble reist i [[1944]], og da krigen sluttet i [[1945]] ble den veltet og dekket til med jord.  
'''[[NS-bautaen på Stiklestad|NS-bautaen]]''' var et stort monument som ble reist av [[Nasjonal Samling]] på [[Stiklestad]] i [[Verdal kommune|Verdal]]. Hensikten var å knytte den [[nazisme|nasjonalsosialistiske]] bevegelsen opp mot den historiske arven som stedet representerer. Den ble reist i [[1944]], og da krigen sluttet i [[1945]] ble den sprengt i tre deler, veltet og dekket til med jord, like bak [[Olavstøtta]].  


==Monumentet==
==Monumentet==
Monumentet ble tegnet av [[Wilhelm Rasmussen]], som selv var medlem i Nasjonal Samling. Kunstneren er også kjent for statuer av [[Frederik II]] i [[Fredrikstad]] og av [[Olav Tryggvasson]] på Torget i [[Trondheim]], og for [[Sagasøyla|Eidsvollsmonumentet]] som står i [[Bøverdalen]].  
Monumentet ble tegnet av [[Wilhelm Rasmussen]], som selv var medlem i Nasjonal Samling. Kunstneren er også kjent for statuer av [[Frederik II]] i [[Fredrikstad]] og av [[Olav Tryggvasson]] på Torget i [[Trondheim]], og for [[Sagasøyla|Eidsvollsmonumentet]] som står i [[Bøverdalen]].  


Bautaen var ni meter høy og laget i [[kvartsitt]] fra [[Vågå]]. Plattformen den sto på hadde en tre meters bred trapp med 39 trinn og tre reposer og dekorert med [[solkors]]. Øverst i anlegget var det en brystningsmur (ringmur) med et relieff i «nasjonalistisk vikingstil» av den sentrale scenen fra [[slaget ved Stiklestad]] hvor [[Tore Hund]] stikker spydet i brystet på kong [[Olav den hellige]]. På grunn av dårlig tid ble imidlertid relieffet ikke hogd i stein eller støpt i bronse, men i gips.  
Selve bautaen, som var et element i anlegget, var ni meter høy og laget i [[kvartsitt]] fra [[Vågå]]. Plattformen den sto på hadde en tre meters bred trapp med 39 trinn og tre reposer og dekorert med [[solkors]]. Øverst i anlegget var det en brystningsmur (ringmur) med et relieff i «nasjonalistisk vikingstil» av den sentrale scenen fra [[slaget ved Stiklestad]] hvor [[Tore Hund]] stikker spydet i brystet på kong [[Olav den hellige]]. På grunn av dårlig tid ble imidlertid relieffet ikke hogd i stein eller støpt i bronse, men i gips.  


Teksten var en strofe fra [[Per Sivle]]s dikt «Tord Foleson»:
Teksten var en strofe fra [[Per Sivle]]s dikt «Tord Foleson»:
Linje 16: Linje 16:
</blockquote>
</blockquote>


Da bautaen ble reist ble [[Olavsstøtta]] fra [[1807]] fjernet. Den ble gjenreist etter krigen.
Da bautaen ble reist ble [[Olavsstøtta]] fra [[1807]] fjernet og lagret på [[Verdalsøra]]. Den ble gjenreist etter krigen.


==Avdekking?==
==Avdekking?==
I [[2007]] foreslo en prosjektgruppe ved [[Stiklestad nasjonale kultursenter]] å delvis avdekke monumentet. De ønsker ikke en gjenreisning eller rekonstruksjon av anlegget, men vil vise en del av det for å minnes den vanskelige perioden i Norges nyere historie, og for å mane til refleksjon. Det er tenkt at den delen av bautaen som har innskrifter, både tekst og symboler, skal avdekkes, men at den fortsatt skal ligge.
I [[2007]] foreslo en prosjektgruppe ved [[Stiklestad nasjonale kultursenter]] å delvis avdekke monumentet. De ønsker ikke en gjenreisning eller rekonstruksjon av anlegget, men vil vise en del av det for å minnes den vanskelige perioden i Norges nyere historie, og for å mane til refleksjon. Det er tenkt at den delen av bautaen som har innskrifter, både tekst og symboler, skal avdekkes, men at den fortsatt skal ligge. Men grunneieren [[Fortidsminneforeningen]] sa nei til dette.
 
Bautaen ble avdekket en kort stund i 2009. Også i 2013 ble det foreslått å grave opp den knekte nazibautaen og gjenreise den på Stiklestad.


==Litteratur==
==Litteratur==
* NTB: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2153852.ece «Omstridt NS-bauta på Stiklestad kan bli avdekket»] i Aftenposten [[2007]]-[[14. desember|12-14]], hentet [[2009]]-[[16. januar|01-16]]
* NTB: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2153852.ece «Omstridt NS-bauta på Stiklestad kan bli avdekket»] i Aftenposten [[2007]]-[[14. desember|12-14]], hentet [[2009]]-[[16. januar|01-16]]
* [http://www.nrk.no/trondelag/nedgravd-nazibauta-ser-dagens-lys-1.7288273 «Nedgravd nazibauta ser dagens lys»], NRK, [[2010]]–[[10. september|09–10]]
* [https://www.nrk.no/trondelag/_-nazibautaen-ma-ligge-1.8242275 –Nazibautaen må ligge], NRK [[2012]]-[[13. juli|07-13]]
* [https://www.aftenposten.no/kultur/i/JoW06/skal-nazibautaen-avdekkes Skal nazibautaen avdekkes?], Aftenposten [[2013]]-[[29. juli|07-29]]


{{Artikkelkoord|63.79573|N|11.56522|Ø}}
[[Kategori:Minnesmerker]]
[[Kategori:Minnesmerker]]
[[Kategori:Nasjonal Samling]]
[[Kategori:Nasjonal Samling]]
Skribenter
95 233

redigeringer