NSB Arkitektkontor: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[NSB Arkitektkontor]]''' ble etablert i 1913, og var en del av [[Norges Statsbaner]] fram til 2000. Kontoret hadde i praksis eneansvar for utforming av stasjonsbygninger og andre jernbanebygg. Årsaken til opprettelsen var at man ønska å få ned konstnadene som påløp ved å bruke private arkitektkontorer. | '''[[NSB Arkitektkontor]]''', også kalt ''NSBs arkitektkontor'' og ''NSB Eiendom Arkitektkontoret'', ble etablert i 1913, og var en del av [[Norges Statsbaner]] fram til 2000. Kontoret hadde i praksis eneansvar for utforming av stasjonsbygninger og andre jernbanebygg. Årsaken til opprettelsen var at man ønska å få ned konstnadene som påløp ved å bruke private arkitektkontorer. | ||
Blant de første store oppdragene var nye bygninger ved [[Drammenbanen]], og deretter kom stasjonsbygninger [[Sørlandsbanen]], [[Raumabanen]] og [[Nordlandsbanen]]. Etter nedtrappinga av nyanlegg i [[etterkrigstida]] ble det særlig fokus på modernisering av eldre bygninger og på nye servicebygninger. | Blant de første store oppdragene var nye bygninger ved [[Drammenbanen]], og deretter kom stasjonsbygninger [[Sørlandsbanen]], [[Raumabanen]] og [[Nordlandsbanen]]. Etter nedtrappinga av nyanlegg i [[etterkrigstida]] ble det særlig fokus på modernisering av eldre bygninger og på nye servicebygninger. | ||
Sideversjonen fra 5. jul. 2021 kl. 18:22
NSB Arkitektkontor, også kalt NSBs arkitektkontor og NSB Eiendom Arkitektkontoret, ble etablert i 1913, og var en del av Norges Statsbaner fram til 2000. Kontoret hadde i praksis eneansvar for utforming av stasjonsbygninger og andre jernbanebygg. Årsaken til opprettelsen var at man ønska å få ned konstnadene som påløp ved å bruke private arkitektkontorer.
Blant de første store oppdragene var nye bygninger ved Drammenbanen, og deretter kom stasjonsbygninger Sørlandsbanen, Raumabanen og Nordlandsbanen. Etter nedtrappinga av nyanlegg i etterkrigstida ble det særlig fokus på modernisering av eldre bygninger og på nye servicebygninger.
Stilmessig fulgte stasjonsbygningene gjerne samtidas mote, men for å spare penger ble det ofte brukt færre dekorative elementer enn på andre bygninger. Særlig i perioden 1975 til 1989 ble kontoret kjent for nyskapende bygninger, for eksempel Holmlia stasjon som fikk Houens fonds diplom i 1988.
I 2000 ble kontoret lagt ned som følge av omstrukturering og deling av NSB. Staben gikk over til arkitektkontoret Linje arkitekter. I 2012 fusjonerte dette kontoret med CFK Arkitekter til Linje Arkitektur.
Ledere
Ledere for arkitektkontoret var:
- Gudmund Hoel (1913–1947)
- Arvid Sundby (1947–1971)
- Aasmund Dahl (1971–1990)
- Ivar Lykke (1990–2000)
Arne Henriksen var overarkitekt i 1975–1989.