NSB Arkitektkontor: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[NSB Arkitektkontor]]''', også kalt ''NSBs arkitektkontor'' og ''NSB Eiendom Arkitektkontoret'', ble etablert i 1913, og var en del av [[Norges Statsbaner]] fram til 2000. Kontoret hadde i praksis eneansvar for utforming av stasjonsbygninger og andre jernbanebygg. Årsaken til opprettelsen var at man ønska å få ned konstnadene som påløp ved å bruke private arkitektkontorer. | '''[[NSB Arkitektkontor]]''', også kalt ''NSBs arkitektkontor'' og ''NSB Eiendom Arkitektkontoret'', ble etablert i 1913, og var en del av [[Norges Statsbaner]] fram til 2000. Kontoret hadde i praksis eneansvar for utforming av stasjonsbygninger og andre jernbanebygg. Årsaken til opprettelsen var at man ønska å få ned konstnadene som påløp ved å bruke private arkitektkontorer. | ||
Blant de første store oppdragene var | Blant de første store oppdragene var ombygging av stasjonene på [[Drammenbanen]] etter omlegging til dobbeltspor i 1922, og deretter kom stasjonsbygninger [[Sørlandsbanen]] som åpnet etappevis mellom Kongsberg og Stavanger i 1920–1944, [[Raumabanen]] (åpnet 1924) og [[Nordlandsbanen]] som åpnet etappevis fra Sunnan til Bodø i 1926–1962. I tillegg kom flere mindre banestrekninger og en rekke enkeltbygninger. Etter nedtrappinga av nyanlegg i [[etterkrigstida]] ble det særlig fokus på modernisering av eldre bygninger og på nye servicebygninger. | ||
Stilmessig fulgte stasjonsbygningene gjerne samtidas mote, men for å spare penger ble det ofte brukt færre dekorative elementer enn på andre bygninger. Særlig i perioden 1975 til 1989 ble kontoret kjent for nyskapende bygninger, for eksempel [[Holmlia stasjon]] som fikk [[Houens fonds diplom]] i 1988. | Stilmessig fulgte stasjonsbygningene gjerne samtidas mote, men for å spare penger ble det ofte brukt færre dekorative elementer enn på andre bygninger. Særlig i perioden 1975 til 1989 da [[Arne Henriksen]] var overarkitekt, ble kontoret kjent for nyskapende bygninger, for eksempel [[Holmlia stasjon]] som fikk [[Houens fonds diplom]] i 1988. | ||
I 2000 ble kontoret lagt ned som følge av omstrukturering og deling av NSB. Staben gikk over til arkitektkontoret [[Linje arkitekter]]. I 2012 fusjonerte dette kontoret med [[CFK Arkitekter]] til [[Linje Arkitektur]]. | I 2000 ble kontoret lagt ned som følge av omstrukturering og deling av NSB. Staben gikk over til arkitektkontoret [[Linje arkitekter]]. I 2012 fusjonerte dette kontoret med [[CFK Arkitekter]] til [[Linje Arkitektur]]. | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
* [[Aasmund Dahl (1927–2019)|Aasmund Dahl]] (1971–1990) | * [[Aasmund Dahl (1927–2019)|Aasmund Dahl]] (1971–1990) | ||
* [[Ivar Lykke (f. 1941)|Ivar Lykke]] (1990–2000) | * [[Ivar Lykke (f. 1941)|Ivar Lykke]] (1990–2000) | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
Sideversjonen fra 5. jul. 2021 kl. 18:26
NSB Arkitektkontor, også kalt NSBs arkitektkontor og NSB Eiendom Arkitektkontoret, ble etablert i 1913, og var en del av Norges Statsbaner fram til 2000. Kontoret hadde i praksis eneansvar for utforming av stasjonsbygninger og andre jernbanebygg. Årsaken til opprettelsen var at man ønska å få ned konstnadene som påløp ved å bruke private arkitektkontorer.
Blant de første store oppdragene var ombygging av stasjonene på Drammenbanen etter omlegging til dobbeltspor i 1922, og deretter kom stasjonsbygninger Sørlandsbanen som åpnet etappevis mellom Kongsberg og Stavanger i 1920–1944, Raumabanen (åpnet 1924) og Nordlandsbanen som åpnet etappevis fra Sunnan til Bodø i 1926–1962. I tillegg kom flere mindre banestrekninger og en rekke enkeltbygninger. Etter nedtrappinga av nyanlegg i etterkrigstida ble det særlig fokus på modernisering av eldre bygninger og på nye servicebygninger.
Stilmessig fulgte stasjonsbygningene gjerne samtidas mote, men for å spare penger ble det ofte brukt færre dekorative elementer enn på andre bygninger. Særlig i perioden 1975 til 1989 da Arne Henriksen var overarkitekt, ble kontoret kjent for nyskapende bygninger, for eksempel Holmlia stasjon som fikk Houens fonds diplom i 1988.
I 2000 ble kontoret lagt ned som følge av omstrukturering og deling av NSB. Staben gikk over til arkitektkontoret Linje arkitekter. I 2012 fusjonerte dette kontoret med CFK Arkitekter til Linje Arkitektur.
Ledere
Ledere for arkitektkontoret var:
- Gudmund Hoel (1913–1947)
- Arvid Sundby (1947–1971)
- Aasmund Dahl (1971–1990)
- Ivar Lykke (1990–2000)